Tenk deg om!
  • 24.05.2017, 20:03

Mobbing, slenging av kommentarer og stygge blikk eller himling med øynene. Ting som setter dype spor. For deg som mobber, slenger kommentarer eller himler med øynene så er det over på noen sekunder, for den som blir mobbet så varer det i mange år, for noen livet ut..

Det er noe å tenke på før du slenger en kommentar neste gang. Kanskje mener du det som en spøk, kanskje er du ikke den eneste som gjør det, kanskje er din kommentar nok til at en person får nok. Tenk på det! Du slenger en kommentar eller sender et stygt blikk. Du himler med øynene eller visker da noen går forbi. Dere ler.. Kanskje synes du det er morsomt, kanskje føler du deg litt bra der og da. Kanskje er det godt å få litt oppmerksomhet fra de andre. 

Det som for deg varer i noen sekunder varer for meg livet ut. Når man har blitt baksnakket, eller ledd av nok ganger skjer det noe i hodet. Det skjer noe med selvfølelsen. Plutselig kan man se noen helt fremmede på gata som ler, og du tror de ler av deg. Kanskje ser du noen himle med øynene akkurat i det du går forbi og du begynner å analysere hver minste detalj med deg selv. Var det skoene mine? Sminken min? Vesken min?? Var det MEG?? Når man har opplevd noe negativt nok ganger så er det lett å tro at man ikke er noe bedre. Det er lett å tro at alle ler av deg.. Det blir vanskelig å være deg selv, for hvem er jeg? Hvem er jeg da selvtilliten og selvbildet er knust, hvem er jeg da jeg har mest lyst til å forsvinne i mengden?? Hvem er jeg da alle ser ned på meg? 

Tenk over det neste gang bruket 3 sekunder på å slenge en kommentar eller 1 sekund på å sende et blikk. Det kan være nok til å knekke et annet menneske.. Det kan være nok!!! 





 


  • Publisert i Tankespinn




  • Fremtiden er rett her...
    • 23.05.2017, 19:14

    Hvordan du ser verden gjør meg ydmyk. Vi har så mye å lære! Ofte tenker man at vi voksne har en stor jobb med å lære dere små om verden og livet. Men det finnes alltid to sider av en sak. For ja, det er mye vi skal lære dere, men det er også mye dere burde lære oss. Deres uskyldige blikk på alt som rører seg.. Det er noe dere burde lære oss voksne. 

    Hvordan du ser det vakre i alt rundt deg. Alt fra ugress som for deg er en vakker blomst til en ødelagt refleks i veikanten som for deg er en diamant. Er det ikke rart hvordan det som for meg er søppel er en skatt for deg?!? 

    Er det ikke skummelt å tenke på hvor stor påvirkning vi har på de små?!! For om en liten stund skal de bli meg og deg. Og innen den tid er ugress ugress og søppel søppel.. Innen den tid er fremmedfrykten slått sin rot. Innen den tid er alt glemt, alt det vakre.. Hvordan du fant glede i de små tingene, hvordan du så skjønnhet i alt. 

    Er det ikke skummelt å tenke på at dersom du fikk være du og ikke meg så ville morgendagen vært mye tryggere.. Er det ikke skummelt?? Men allikevel så gir det håp. Et håp om en annen fremtid fordi fremtiden er her. Rett foran oss, uskyldig og skjør.. Er det ikke skummelt at vi har den påvirkningskraften som vi har, men er det ikke vakkert?? Tilliten, kjærligheten.. LIVET!

     



     


  • Publisert i Tankespinn




  • Tanker om kropp, feil og mangler!
    • 03.05.2017, 10:19

    Det er så rart hvordan man kan endre hele sitt syn på seg selv med bare en tanke. Det er så rart hvordan andre kan endre ditt syn på deg selv med bare en kommentar.. Det er så rart hvordan vi mennesker er sårbare!! Det er så rart hvordan vi mennesker hele tiden streber etter det perfekte. Det er så rart hvordan vi mennesker hele tiden vil ha noe vi ikke har, eller ikke kan få. Det er så rart hvordan vi kan se så mye fint i andre, men da man ser seg selv i speilet så blir det så vanskelig å se det som er vakkert.. Det er så rart hvor lett fokuset blir på det negative..

    Jeg husker så godt den sommeren! Det var så varmt, alle sprang rundt i Hamar med  shorts, skjørt og kjoler. Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg brukte shorts den sommeren. Jeg gikk alltid med bukser. Tanken på shorts fikk det til å vrenge seg inni meg.. Jeg prøvde å ta den på inne i den lille leiligheten min, men jeg tok den ført av igjen.. Jeg hatet lårene mine, og det faktum at jeg aldri blir brun svei så hardt at jeg bare hadde lyst til å gjemme meg bort.. Sommeren gikk og for meg kunne det se ut som at alle fikk finere og finere brunfarge, men ikke jeg.. "men du blir jo ikke brun da du har på deg bukser hele tiden..." Nei, men jeg blir ikke brun da jeg går i short heller!! Jeg vet ikke helt hva som var verst. Det at jeg hatet lårene mine, eller at jeg ikke blir brun.. Jeg tror kanskje det er en kombinasjon.. 

    Da jeg var liten, altså sånn barneskoleliten.. Var det veldig kult med spice girls.. Jeg samlet på cd`r, bilder, plakater... ja alt!! De var det store forbildet, ikke bare for meg, men for veldig mange.. Det var kult å bruke korte topper fordi det gjorde de.. Jeg hadde det jeg også, men hver gang jeg brukte den så holdt jeg hendene i kryss over magen.. Hvorfor? Ikke fordi jeg følte meg tykk, men fordi jeg hatet navlen min, det er så absurd, men jeg hatet den virkelig, og hvorfor det? Jo fordi den ikke var helt lik som alle andre sin.. Det er så trist hvordan man påvirkes av andre. Hvordan man allerede i så tidlig alder blir bevisst på sine egne "feil". Og jeg er ganske sikker på at det fremdeles er sånn. Men det burde det ikke!!

    Jeg har heldigvis innsett at jeg ikke er noe dårligere enn andre fordi jeg ikke blir brun, jeg kan fremdeles bli lei meg dersom noen kommenterer at jeg har hvite bein, men jeg bruker shorts og skjørt allikevel.. Jeg er fremdeles ikke glad i hvordan beina mine ser ut, og jeg er nok ganske bevisst det, men jeg tør allikevel å gi slipp på jeansen en varm sommerdag.. Heldigvis!! Jeg har blitt voksen!! Jeg har innsett at selv om jeg ikke er helt fornøyd med meg selv, så hjelper det å gi litt mer F! 

    Heldigvis!!!

     


     

     

     

     






    Ensomhet er undervurdert.
    • 21.04.2017, 19:56

    Å sitte helt alene mens andre flyr forbi kan være ensomt, det kan være sårt å høre alle andre le og kose seg, det kan være sårt å være den eneste som ikke har noen. Men det å sitte helt alene kan også være en befrielse. Bare å ha seg selv å tenkte på. Sitte i stillheten, se på folkemengden, lage historier til de ulike menneskene man ser, altså at man dikter opp en historie som man synes passer. Eller rett og slett det å sitte med en kopp kaffe og lese en bok, det er det jeg liker aller best fordi da slipper jeg å tenke på hva alle andre rundt meg tenker eller gjør. Skape seg sin helt egne verden.. Det er ganske undervurdert, og noe jeg absolutt kommer til å gjøre igjen.. Før likte jeg ikke å sitte sånn alene, men det har virkelig endret seg. Jeg tror det handler om å være komfortabel med seg selv. At man ikke overtolker hva andre måtte tenke, at man rett og slett ikke måtte bry seg om hva andre måtte tenke. 



     

    Ensomhet er undervurdert, og noe man absolutt burde øve seg litt på dersom man sikke synes noe om det.. Det å være alene tvinger deg til å stole mer på deg selv, og bli tryggere på deg selv.. Det er en god egenskap å ha i livet.. 

     






    Hva fascinerer meg
    • 21.03.2017, 06:13

    I går kveld begynte jeg å tenke litt på ting som er synes er litt rart, morsomt, spennende og litt skummelt. Rett og slett ting som fascinerer meg. Vi mennesker er ganske fantastisk skrudd sammen, men av og til skjønner jeg ikke helt hvordan vi fungerer, og det er ikke alltid at jeg klarer å se logikken i alt. Vel her kommer det... 

     



     

     

    Hva som fascinerer meg:

     

    1. Hvordan tankene kan skape sin egen virkelighet

    2. Hvordan hørselen blir 10 ganger bedre da det er mørkt og man er redd. Det gjør jo gjerne at man blir enda mer redd. #overlevelsesmekanisme

    3. Hvordan noen mennesker er skrudd sammen sånn at de helt av seg selv klarer å våkne til samme tid hver eneste dag. 

    4. Hvordan det av og til kan virke som om noen leser tankene dine og sier det du tenker på rett før du gjør det selv. 

    5. Hvor forskjellige vi mennesker egentlig er. Både på innsiden og utsiden.

     

     

     

    Hva er det som fascinerer deg? Med mennesker eller med verden generelt?!? 

     



     

     






    Blogg, påvirkning og opp og nedturer.
    • 16.03.2017, 06:17

    Blogg.. En mediekanal til deling av glede og sorger, men også en påvirkningskanal. Det kan vi ikke kommen utenom lengre.. Det er jo ikke sånn at vi aldri ble påvirket før, for det ble vi jo. Om det var reklame på TV, reklampeplakater eller et program på TV, vi ble påvirket, men kanskje ikke like hyppig og nært som nå. Vi har tilgang på nett og blogg når vi vil, det er så mange bloggere der ute at jeg hvertfall ikke har oversikt. Og det finnes mange forskjellige bloggere, takk og lov.. En ting som er sikkert er at man lett kan få følelsen av at noen har det perfekte liv på en blogg, at noen aldri har nedturer, krangler eller bruker joggebukse. Og i de aller fleste tilfellene så er jo ikke dette sant.. Men det er jo med å dele seg selv 100% det er det ikke mange som orker, og det skal man egentlig ikke måtte gjøre heller.. Alle har behov for litt privatliv. Men allikevel så kjenner jeg jo på den kjipe følelsen av at noen har fått alt og jeg ingenting etter å ha lest gjennom noen blogger. Alle er så pene, så smarte, de får være med på så mye morsomt og de lever drømmelivet.. 

     



     

    Nettopp derfor er jeg den første til å innrømme at det programmet som går på TV i disse dager om en gjeng bloggere som lar oss følge dem i 1 år, nemlig Bloggerne, er helt fantastisk. Jeg har sett hver eneste sesong som er vist, og liker denne sesongen litt ekstra godt merker jeg. Kanskje nettopp fordi det er fokus på det ikke perfekte. Selv om dette programmet helt sikkert ikke viser 100% av sannheten akkurat som en blogg, så viser det hvertfall mer nedturer. Selv om jeg ikke synes det er flott at noen er lei seg og sliter, så skal jeg innrømme at det er litt godt å se at jeg ikke er den eneste om du skjønner. De pene, smarte og freshe jentene som har det "perfekte liv" sliter også av og til, og det gjør på en måte at jeg ikke føler meg så jævlig dårlig selv, for det er faktisk helt ok og ikke føle seg best hver eneste dag.. 

     






    What I dream about right now!
    • 13.03.2017, 19:51

    De fleste har noe de drømmer om fra tid til annen, og jeg er intet unntak. Noen drømmer er store, noen drømmer er små, noen kan man lett oppfylle, mens andre krever litt mer arbeid, tid og kanskje til og med penger.. Drømmer er sunt å ha fordi det gjør at man står på litt ekstra. Det gjør at man har noe å jobbe mot i stunder som kanskje er litt vanskelig. Mine drømmer er veldig viktig for meg fordi jeg liker å ha noe å se frem mot. Jeg liker å ha noe å strekke meg etter. 

     

    Jeg drømmer om:

     

    1. Bygge på huset. 

    Dette er en sånn drøm som hører til fremtiden. En drøm som koster en god del penger, men som jeg vet vi vil oppnå om en stund. Vi ønsker å bygge på huset slik at jentene kan slippe å dele rom da de blir litt større, og vi ønsker å ha litt større stue. I tillegg så kunne vi fått muligheten til å ha et eget kontor dersom vi bygget på, og det virker også veldig fristende.. Det er et eller annet program som går på tv, jeg tror det er superoppusserne eller noe sånn, og designeren der sier at det å ha et hus som er tilpasset familien øker livskvaliteten, og det kan jeg absolutt tro på.. 

     

    2. Reise til Paris

    Det er mange steder jeg kunne tenke meg å reise, men jeg drømmer aller mest om å kunne ta med meg mannen min opp i Eiffeltårnet og nyte utsikten, kjenne kicket man får av den ekstreme høyden, og ikke minst oppleve romantikken som jeg ser for meg at preger hele Paris. 

     

    3. Være med på en ordentlig photoshoot

    Dette her er kanskje litt rart, men det kunne jeg virkelig tenke meg.. Altså få hele pakka, bli stylet med hår og sminke og bli fotografert av en profesjonell fotograf. Hadde vært veldig morsomt å se resultatet og få oppleve hele greia...

     

    4. Lære meg spansk

    På skolen hadde jeg mer enn nok med engelsk som språk. Derfor valgte jeg ikke et ekstra språk da vi skulle velge tilvalgsfag. Men idag skulle jeg virkelig ønske at jeg kunne spansk.. Ikke nødvendigvis å skrive spansk, men å kunne snakke språket og forstå hva andre sier.. 

     

    5. Løpe 1 mil i strekk

    Dette ligger ganske lang frem i tid, for akkurat nå er jeg ikke noen løpeguru akkurat. Dersom jeg skal nå denne drømmen, eller målet eller hva man kan kalle det så må jeg jobbe mye mer med løpingen. Og så har jeg lyst til å kunne løpe ute i skogen, jeg liker nemlig aller best å løpe i skogen på smale- smale stier som gjør at jeg må konsentrere meg skikkelig om hvor jeg skal sette beina. Det er da jeg har best utholdenhet. 

     

    Alle disse drømmene er jo noe som er ganske oppnåelige, og noe jeg virkelig ønsker å jobbe mot. Man har jo aldri noen garanti for at man skal oppnå drømmene sine, men jeg er absolutt villig til å gjøre en innsats for at jeg skal få oppleve alt dette i løpet av livet. Og jeg vil også tro at listen blir lengre etterhvert. 

     



     

    Har du noen drømmer?

     

     

     

     






    Hva er overfladisk?
    • 13.03.2017, 06:23

    Å bry seg om hvordan man ser ut, hvordan sminken er eller hvordan klær man har er overfladkisk. Det skal ikke ikke bry oss noe om, ikke tenke noe på. Om vi gjør det er vi overfladiske, om vi gjør det blir vi lett stemplet som dumme. Mote og skjønnhet betyr ingen ting. Om man er på en viss måte, gjør noe som ikke er helt innafor normalen eller bryr seg om mer enn bare miljø, historie og samfunnet, da er man dum. Da har man ikke noe å komme med, det er ikke nødvendig å høre på hva de sier, og det er helt ok å fortelle dem at de er dumme. 

    Men da lurer jeg... Hva er det som er overfladisk?? Å bry seg som klær, sminke og utseende samtidig som man er opptatt av samfunnet, miljøvern og historie, eller er det mer overfladiske å bry seg mer om hva folk gjør, hvordan folk kler seg, sminker seg eller hvilken farge de har på håret. Jeg er ganske sikker i min sak, og det er at det er helt innafor å være opptatt av klær og sminke samtidig som man interesserer seg for samfunnet. For meg er det det som er smart, det er det som er spennende mennesker.. Mennesker som ikke har annet å komme med enn å bry seg om hva andre gjør er det ikke så spennende å høre på heller. 

    Samfunnet vårt er i endring, ting som før i tiden ble sett på som unødvendig er i dag for mange ganske nødvendig. Det som før ble sett på som unaturlig er idag naturlig, og sånn er det bare.. Samfunnet er i endring, og vi må følge etter enten vi liker det eller ikke.. 

     



     






    Jeg vil å være fin!!
    • 09.03.2017, 21:01

    Dette innlegget skrev jeg i går kveld, og egentlig var jeg litt usikker på om jeg skulle dele det eller ikke, rett og slett fordi jeg følte meg skikkelig dårlig akkurat der og da.. Det er så rart hvordan man blir påvirket av det man ser, men også hvor mye dagsformen spiller inn på det hele.. Idag føles det nemlig bedre.. Jeg trodde egentlig jeg hadde en god dag i går, men jeg hadde jo tydeligvis ikke det, jeg vet ikke helt hva det er som gjør at man blir lettere påvirket noen ganger, og jeg vet ikke om det er sånn med alle eller bare meg..

    Men her kommer det altså.. Jeg deler... Dette er livet... 

     

    Jeg tenker at jeg ikke blir påvirket av det jeg ser på nettet. Jeg synes det er flott at andre ser bra ut, har kule antrekk eller har veltrente kropper.. Jeg synes det er flott at andre er stolt av seg selv, at de står for den de er og tør å innrømme at de er fornøyd med seg selv. Det mener jeg virkelig... Fra helt innerst i hjertet mitt... Jeg synes det er flott å fremme andre mennesker... 

    Men så sitter jeg her hjemme i sofaen min, det er helt stille rundt meg.. Jeg har akkurat vært hos frisøren så jeg føler meg egentlig ganske fresh... Jeg blar nedover instagram, ser på bilder og ser så mye fint.. Fine klær, fine mennesker og fine hjem.. Jeg koser meg egentlig.. Tror jeg... For før jeg aner ordet av det så sitter jeg her med en klump i magen.. Jeg ser refleksjonene av meg selv i skjermen på telefonen... "Jeg har også lyst til å være sånn fin... Du vet sånn fin at man bare kan ta et bilde så er man fornøyd"...  Jeg kjenner jeg nesten blir kvalm, smilet mitt forsvinner... Jeg lar meg jo ikke påvirke jeg... Trodde jeg... Men sannheten er vel den at jeg gjør det... Hver eneste dag!!! For guds skyld, jeg har jo lyst til å kjøpe meg caps fordi det er så mange fine jenter med caps på instagram.... Jeg lar meg ikke påvirke liksom... Tull!!! Jeg er vel kanskje det menneske i verden som lar meg påvirke mest av alle, det er bare det at noen dager så merker jeg det, og andre dager merker jeg det ikke... Idag er en sånn dag, en sånn dag som ikke er så god.. En sånn dag hvor jeg merker det!!! Jeg vil egentlig ikke innrømme det, men jeg lar meg påvirke, og jeg føler meg helt jævlig!!! 

     



     






    Å bruke bloggen til noe positivt.
    • 08.03.2017, 14:24

    Blogg er en hobby for veldig mange. Det er kreativt, og dersom det brukes riktig er det også veldig positivt. Det er en kilde til inspirasjon og en delingskanal på godt og vondt. Jeg hadde en periode hvor bloggen ble mer stress enn kos. Jeg orket nesten ikke sette meg ned i sofaen fordi da følte jeg at jeg heller burde skrive.. Men sannheten var at jeg ikke hadde noe å skrive om. Jeg hadde mye dårlig samvittighet for at jeg ikke skrev noe. Etter en stund så orket jeg ikke lenger.. Det endte med at jeg tok meg en lang pause, og nå er jeg veldig glad for det.. I løpet av denne pausen så vurderte jeg mange ganger og slette hele bloggen, men det er jeg veldig glad for at jeg ikke gjorde. 



     

    Etter en stund så kjente jeg mer og mer på behovet for å skrive igjen. Jeg hadde lyst til å dele bildene jeg tok og kom sakte men sikkert tilbake. Idag er bloggen noe positivt for meg igjen. Den gir meg noe å gjøre, den lar meg skrive ned tankene mine, og jeg finner litt ekstra motivasjon i hverdagen. Jeg har litt ekstra lyst til å sminke meg selv om jeg bare skal være hjemme ,og jeg får litt ekstra lyst til å sette sammen nye antrekk. Dette gjør at jeg føler meg mye bedre meg meg selv. Bloggen gir meg en ekstra motivasjon for å komme opp fra sofaen. Rett og slett fordi det ikke er spesielt morsomt å skrive om sofaen hver eneste dag.. Idag var det faktisk bloggen som fikk meg til å starte dagen med en tur ut, det var så fint ute at jeg hadde lyst til å ta bilder til bloggen. Etter turen følte jeg meg så bra, frisk i kinnene og hunden var svært fornøyd han også.. Dette vet jeg ikke om jeg ikke hadde gjort om det ikke var for det at jeg ville ta bilder. 



     

    Selv om jeg gjør noe jeg ellers ikke ille gjort for bloggen, så betyr det ikke at bloggen ikke er ekte, det er bare det at bloggen hjelper meg med å få frem det beste ved meg selv. Rett og slett..



     






    Når man er sykt dårlig på small talk...
    • 03.03.2017, 20:23

    De gangene jeg møter nye mennesker har vi enten veldig mye å snakke om, eller så blir det veldig stille. Alt handler om kjemi. Og slik vil jeg tro det er for de aller fleste.. Jeg er hun der som kan være veldig stille, jeg er sjenert og tenker generelt alt for mye. Det at jeg tenker så mye gjør at jeg til tider kan bruke veldig lang tid på å finne ut hva jeg skal si, eller om jeg i det heletatt skal si noe. Dersom det blir stille for lenge så tenker jeg på det også, og da blir stillheten en da lengre. Denne stillheten er det vanskelig for meg å bryte, dersom stillheten varer for lenge klarer jeg rett og slett ikke si noe.. 

    Noen mennesker er gode på å snakke med folk de ikke kjenner, dersom jeg møter disse menneskene kan jeg godt være aktiv i samtalen. Jeg trenger rett og slett litt hjelp til å komme i gang med samtalen.. Da jeg først er i gang så flommer ordene gjerne ut av meg og det kan være vanskelig å stoppe meg.. Dette er mennesker som jeg gjerne møter igjen og som jeg liker veldig godt å omgås.. 

    Dersom jeg møter mennesker som er like som meg, altså dårlige på å finne noe å snakke om, og dårlige på å holde en samtale i gang så kan det bli ganske kleint. Da begynner jeg å tenke igjen.. Jeg glemmer meg fort litt bort, og kan helt sikkert fremstå som fjern for noen.. Det er rett og slett fordi jeg går så inn i mine egne tanker, det er egentlig litt vanskelig å forklare, men til tider kan det være sånn at jeg ikke merker at jeg er stille fordi tankene overdøver stillheten på en måte.. Dette er situasjoner som jeg gjerne unngår, det er fordi slike situasjoner tapper meg for energi.. Jeg tenker ekstremt mye, både der og da og i ettertid.. Jeg tenker på hva som skjedde, hvorfor det skjedde, og hva jeg kunne gjort annerledes.. Tankene går i spinn og på repeat. 

    De menneskene jeg derfor søker mest mot er de som er utadvendte, mennesker som har mye på hjertet og som ikke har noe i mot å holde samtalen i gang.. Det trenger ikke nødvendigvis å være noen med mange felles interesser som meg, de kan gjerne være helt motsatt av meg, det finner jeg også veldig interessant, for jeg er faktisk veldig god på å diskutere. Men dersom vi har felles interesser så er jo bare det fint også, for da har man jo mye å snakke om.. 

     

    Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men jeg vil jo tro jeg ikke er den eneste her i verden som ikke er så veldig utadvendt?? Eller?!? 

    Det er jo ganske interessant hvor forskjellige mennesker er, og jeg finner det også utrolig interessant å se hvor stor forskjell det er på folk i ulike settinger.. Dette er jo gruppepsykologi, og setter man seg inn i det så er det riktig så interessant.. Var dere foresten klar over at en gruppe mennesker som oppholder seg sammen kan oppføre seg på en måte, men dersom en person til blir med, eller en blir borte så forandrer alle i gruppen seg og samspillet blir helt annerledes.. 

    Crazy psykologi dame her!!! haha!!! 



     

     






    Blir man egentlig noen gang helt fornøyd??
    • 28.02.2017, 19:46

    Jeg tenker på utseende, jeg tenker på interiøret man har hjemme, jeg tenker på klærne man har i skapet... 

    Blir man noen gang helt fornøyd? Eller lever vi i en evig kamp om å få noe som er litt bedre eller litt finere?!? Jeg vet ikke med deg, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri blir helt fornøyd.. Det er en vond følelse... Jeg synes det er veldig vanskelig å se meg selv i speilet og finne ting jeg er fornøyd med, og dersom jeg finner noe jeg er fornøyd med så finner jeg en ny ting jeg ikke er fornøyd med.. Fokuset blir dermed veldig fort skiftet over på det jeg ikke er fornøyd med, og jeg finner gjerne flere ting.. Nettopp fordi jeg fokuserer på det negative.. Jeg kan se meg i speilet.. Se på beina mine, og tenke at de ikke er tynne nok, at de skulle hatt mer muskler slik at de så mer veltrente ut.. Da føler jeg meg sikkert mye finere... Jeg skulle vært litt brunere, da hadde det blitt mye bedre... Da hadde jeg sikkert fått finere bein også.. Ryggen min kunne vært mer trent.. Det må jeg gjøre noe med... Alt blir negativt... Og jeg vet at dersom jeg hadde trent som en gal eller tatt sol slik at jeg ble brun, så hadde jeg ikke blitt mer fornøyd, for da hadde jeg funnet noe nytt.. 

    Alle andre har det så fint hjemme.. Alt er så gjennomført.. Koselig... Det er ryddig hele tiden... Alt ser så fint ut... Tenk så heldige de er... Her hjemme har vi virkelig gjort om mye det siste året.. Vi har solgt unna masse greier, og kjøpt nytt. Jeg liker det nye vi har kjøpt, og jeg føler at vi har funnet den stilen vi ønsker å ha her hjemme.. Men så kunne det vært mer gjennomført.. Dersom vi hadde hatt den stolen, så hadde det blitt så bra... Tenk om vi kunne pusse opp kjøkkenet, da hadde kjøkkenet blitt like bra som spisestuen, da hadde det blitt gjennomført da... Men hadde jeg blitt fornøyd?? Jeg vet ikke... 

    Tenk om jeg hadde hatt den genseren, eller den buksen.. Tenk om jeg hadde den toppen der.. Da hadde jeg aldri hatt noen kleskrise igjen.. Da hadde jeg alltid hatt noe å ha på meg... Da hadde jeg følt meg fin uansett hva jeg skulle... Da hadde ting blitt så bra... 

    Tenk om jeg bare hadde turt å si det jeg mener, tenk om jeg hadde turt å si hei til hun som var ved siden av meg på trening.. Tenk om jeg bare kunne innlede en samtale.. Tenk om jeg hadde vært tøff nok til å gjøre en innsats for å utvide nettverket mitt... Tenk om.... 

    Alt hadde blitt så bra om jeg bare våget... 

     

    Eller hadde det det?? Blir alt bedre, eller finner jeg bare noe annet som jeg må jobbe med, eller som jeg ikke liker?? Jeg vet ikke... Men jeg tror kanskje det er sånn for mange, at man aldri blir helt fornøyd.. At det alltid er noe man ikke er fornøyd med.. Og vet du hva som skal til? Jo man må jobbe med innsiden.. Man må jobbe med selvtillit, selvbilde og selvfølelse... Man må bli trygg på seg selv... For jeg tror nemlig det er sånn at dersom man ikke har det bra med seg selv så blir man ikke fornøyd med noe annet heller, rett og slett fordi man aldri føler at man er bra nok... Det er veldig slitsomt, og det er veldig vondt... Men det viktigste er at man kan gjøre noe med det!!! Det krever innsats, det er vondt...  Men det er mulig... Tror jeg!!! 

     



     

    #tankespinn #selvbilde #samfunn #personlig 






    Jeg er en materialist!
    • 24.02.2017, 20:28

    En materialist er et menneske som er opptatt av ting og som blir glad av å omgi seg med det man ser på som vakre ting.. Dette er meg.. Jeg kan veldig ofte tro at jeg blir lykkelig av å kjøpe meg noe nytt, eller kanskje ikke lykkelig, men at jeg blir mer fornøyd med meg selv dersom jeg kjøper den nye buksen, eller den nye kjolen. Jeg kan helt fint tro at livet blir mye enklere dersom jeg kjøper meg noe nytt.. Synes jeg dette er veldig kult? Nei!!! Blir jeg fornøyd? Joda, jeg gjør jo det.. Jeg føler en form for tilfredstillelse en stund etterpå, men det tar ikke lang tid før jeg får den samme følelsen igjen.. Hadde det ikke vært for at jeg har et snev av økonomisk sans og fornuft så hadde jeg veldig fort kunnet havne i en ond sirkel.. Dette er jeg glad for at ikke er tilfellet, for det er ikke sånn at jeg kjøper nye ting hele tiden, men jeg kan ganske ofte kjenne veldig på at jeg har lyst på noe nytt.

     

    Dette er noe jeg har tenkt mye på.. Hvorfor er jeg sånn? Kanskje er det sånn at jeg i mitt tidligere liv var en rik person som kunne kjøpe alt jeg ville? Kanskje denne egenskapen sitter igjen i meg? Det kunne helt sikkert vært mulig.. Er det sånn at jeg egentlig ikke er fornøyd med livet mitt, at jeg skulle ønske jeg var noen andre? Nei, det er ikke sånn heller.. 

     

    Etter mye frem og tilbake så har jeg kommet frem til at dette slettes ikke handler om tingene jeg kjøper, eller har lyst til å kjøpe. Det handler om meg.. Det handler om min egen selvfølelse og mitt eget selvbilde. Oppgjennom årene har jeg slitt mye med følelsen av å ikke være bra nok, fin nok og smart nok. Jeg har aldri følt at jeg har de riktige tingene, kunnet si de smarteste ordene eller vært morsom nok. Jeg har rett og slett ikke hatt troen på meg selv over så lang tid at det har satt dype spor. Jeg har skrevet litt om dette tidligere, og jeg har jobbet mye med meg selv den siste tiden, og det har hjulpet, jeg har blitt tryggere på meg selv, men dette med ting henger altså igjen.. Og det er nok rett og slett behovet for en gangs skyld å føle at man er fin og har de riktige ting. Og da man oppdager at man ganske enkelt kan få denne følelsen, så kjenner det på en måte godt, og det blir en veldig enkel løsning. En løsning som egentlig ikke er noen løsning, men som kanskje bare gjør ting verre. For det er jo ikke sånn at jeg ved å kjøpe en ny bukse aldri kommer til å ha problemer med å finne noe å ha på meg igjen, jeg finner ikke de riktige ordene om jeg har den buksen, og jeg føler meg jo egentlig ikke så veldig fin heller.. Joda, buksen er fin, men buksen er ikke MEG!!! 



     

    Penger kan ikke kjøpe evig lykke, men det kan gi et lite glimt av perfeksjon.. Men er det godt nok?? 

     

    #tankespinn #fortid #fremtid #materialist #samfunn #utfordring #livet #oppvekst  






    What if...
    • 24.02.2017, 07:04

    Av og til kan jeg kjenne på en anger. Eller en sånn følelse av at jeg skulle ønske jeg hadde gjort "det eller det istedenfor.."

    Jeg kjenner på at jeg er misunnelig på de som tar seg friår etter videregående for å reise rundt i verden, for å oppleve ulike kulturer. Jeg kjenner jeg er misunnelig på de som flytter til en eller annen storby for å studere på høyskole/universitet. Tenk så mye man får oppleve, tenk så mye man vokser på å gjøre nettopp dette. Det å måtte stå på egne bein, kanskje begynne litt på nytt igjen.. Blanke ark vet dere... Jeg kan kjenne på en misunnelse for de som gjør noe for seg selv, de som er så modige at de tør satse på noe.. Kanskje starte et helt eget firma.. Eller noe helt annet.. Men hvertfall å gjøre noe man selv har lyst til. 

    Jeg skulle ønske jeg hadde flyttet til Oslo og prøvd å bo der en stund. De store folkemengdene, det er lov å skille seg ut. Det er lov å være deg selv.. 

    Det er jo ingen stor greie, men av og til tenker jeg; What if... (funfact: sikkert 80% av tankene mine skjer på engelsk). 

    Men hva hadde konsekvensen blitt? Hva hadde skjedd om jeg tok et friår, reiste rundt i verden eller valgte å flytte til Oslo? Hvor hadde jeg vært i livet da??

    Når alt kommer til alt så er jeg 27 år. Jeg har høyskoleutdanning innenfor for som jeg virkelig liker. Jeg har en mann som jeg elsker mer enn noe annet nettopp fordi jeg flyttet til Hamar for å gå på skolen, hadde jeg ikke gjort det hadde jeg ikke møtt han. Vi har verdens fineste barn som jeg forguder og som jeg ikke ville vært foruten.. Vi har hus, to biler, hund og fast og stabil jobb.. Jeg er lykkelig!!! 

    Det må da for faen være nok!!! Jeg har vel strengt talt det som veldig mange andre ønsker seg i livet sitt, men som veldig mange også sliter med å få til.. 

    Så ja What if... Det får jeg aldri vite, og det er helt OK, for selv om jeg av og til lar tankene flyte så vet jeg at jeg har alt jeg kunne ønske meg, nettopp her!!! 

     


     


  • Publisert i Tankespinn




  • Brev til fortiden!!
    • 17.02.2017, 19:34

    Kjære Kaja fra fortiden! 

    Jeg vet at alt kan virke litt håpløst. Jeg vet du kan være litt engstelig, at du gruer deg mye og at du tenker negativt om deg selv. Kjære deg! Jeg vet at mennesker som ler gjør deg usikker, spesielt om du er alene. Jeg vet du er redd for at de ler av deg. Jeg vet du kan stå i speilet i lang tid og ikke finne noe du liker, men tusen ting du hater. Du suger til deg alle negative kommentarer som om du skulle være en svamp, men husk at de fine kommentarene betyr enda mer. Kjære deg! Du er så ung, du har hele livet foran deg.. Jeg kan ikke fortelle deg at det blir enklere med en gang, for jeg vet at det er vanskelig for deg å begynne på nytt. Jeg vet at tanken dine ikke vil gi slipp.

    Jeg kan fortelle deg at ting ikke blir lettere med det samme, jeg kan fortelle deg at tankene dine skal du ha med deg for alltid, eller hvertfall en god stund til. Jeg kan fortelle deg at tankene dine kommer til å være en del av det som bryter deg ned! Men kjære deg!!! Kjære Kaja! Jeg kan også fortelle deg at tankene dine skal være med på bygge deg opp igjen. For vet du hva?? Du er sterkere en du tror, du er modig.. Jeg kan fortelle deg at de tankene som en gang knakk deg skal bli veien din opp også...  Kjære Kaja. Jeg kan fortelle deg at du skal finne din vei, du skal finne din styrke.. Jeg kan fortelle deg at all motgang skal hjelpe deg den dagen du bestemmer deg for å snu alt. 

    For en ting er sikkert kjære deg, og det er at det er DU som kommer til å snu livet. Det er DU som kommer til å hjelpe deg selv.. Jeg kan ikke love deg at de negative tankene vil gi helt slipp, men jeg kan love deg at de positive etterhvert vil ta mer plass. Kjære Kaja.. Husk at du er ung, du har hele livet foran deg.. Du skal få oppleve så mye. Du skal få oppleve ting som gjør deg sterkere.. Du skal finne det som motiverer deg... Kanskje blir ikke livet perfekt.. Men en ting kan jeg love deg kjære Kaja!! Det blir Faen så bra... 



     

    Mange klemmer fra Kaja i 2017!

     






    Hva er et godt forbilde?
    • 16.02.2017, 16:30

    Å være et godt forbilde er noe som er veldig i fokus om dagen, og det med god grunn. Vi trenger alle gode forbilder, for det er jo faktisk sånn at vi lar oss påvirke av det som skjer rundt oss, det vi ser, det som blir skrevet eller det som blir sagt. 

    Men hva er egentlig et godt forbilde? Hvordan skal man se ut og oppføre seg for å være et godt forbilde? 

    Dette er det tydeligvis ganske mange meninger om der ute. Man hører uttalelser om dette hver enste uke, og gjerne flere ganger i uken også. Men hva er det egentlig som er riktig? Det er det vanskelig om ikke umulig å svare på. Men hva mener jeg er et godt forbilde? Jo nå skal dere høre.. 

    Jeg sitter med den følelsen av at en bi-diskusjon rundt dette med forbilde er diskusjonen om kropp og utseende. Det jeg mener er altså at da man snakker om gode forbilder så kommer man veldig ofte inn på hvordan personen ser ut. Dette synes jeg er veldig feil.. Etter min mening så henger ikke forbilde og hvordan man ser ut eller hva man har gjort eller ikke gjort sammen i det heletatt. Min kropp er min kropp, og din kropp er din kropp, ferdig snakka!! 

    For meg så handler det å være et godt forbilde om hva man fronter, eller hvordan man oppfører seg. Det handler om å være et menneske som ser det gode i andre. Et godt forbilde er et menneske som unner andre å gjøre det bra. Et menneske som snakker pent om andre og som gjerne fronter de viktige sakene, miljø, samfunn, dyrevern osv. Rett og slett det DU brenner for.. Et godt forbilde er en person som har et mål i livet, som ønsker å oppnå noe, men som ikke forventer at ting bare skal skje, at man jobber hard for det man ønsker. Et godt forbilde er en mann eller kvinne som viser hvordan det er å være menneske på godt og vondt. Det er viktig å få frem at livet ikke er svart/hvitt, men at det er noen gråtoner også. Et godt forbilde er IKKE nødvendigvis en som aldri har gjort feil, men et menneske som innrømmer feilene sine, deler erfaringene sine og er villig til å gjøre ting godt igjen. 

    Et godt forbilde er et menneske som er der for andre, som viser vei i et liv som kan være hard, et menneske som holder deg i hånden da du trenger det, men som også lar deg få prøve og feile. Et godt forbilde er en som forteller sannheten!



     

    Å være et godt forbilde handler ikke om hvordan man ser ut.. Det handler om hvordan man oppfører seg!!!

     

     

     






    Kunsten å ta i mot komplimenter!
    • 11.02.2017, 18:26

    Å klare å ta i mot et kompliment er faktisk en kunst. En kunst som jeg så absolutt ikke har mestret tidligere, og som jeg kanskje ikke mestrer helt enda heller. Og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den eneste. 

    "Så fin du var på håret idag!!"

         - Nei, herregud... Det ble ikke som jeg ville.. 

    "Så fint antrekk du har på deg idag"

         - Du har skikkelig fint antrekk idag, mitt er bare kjedelig...

     

    Vil tro det er flere som kjenner seg igjen, og jeg kunne helt sikkert ha nevnt flere andre eksempler, men dere skjønner vel tegningen.. 

    Det å ta i mot komplimenter er vanskelig, det som er enkelt er å enten gi komplimentene tilbake, eller bare blåse de vekk. For å kunne ta i mot et kompliment så tror jeg man må være komfortabel med at andre legger merke til deg. At man ikke blir forlegen av at andre ser på deg om du skjønner. Det å få et kompliment betyr jo det samme som at en annen har sett ganske nøye på deg, og for meg har det hvertfall vært ganske skremmende. Det betyr at noen helt sikkert har sett alt jeg selv mente var feil med meg.. 



     

    Å jobbe seg gjennom dette er vanskelig. Det krever rett og slett litt trening. Man må først og fremst finne ting man liker med seg selv, og ikke minst akseptere at man liker de tingene. Da du har klart det så er det egentlig bare å øve. Er det noen som sier noe fint til deg, prøv så godt du kan å si takk. Det er faktisk ikke mer som skal til, samtidig så er det ikke så veldig enkelt heller. "Dårlig vane vond og vende" er det noe som heter, og det stemmer virkelig. En ting jeg har funnet ut er at det er lettere å ta komplimenter skriftlig enn muntlig. Det er nok fordi komplimentet da rettes mot et bilde, og ikke direkte mot meg. Det blir på en måte ikke så personlig, men allikevel så betyr det noe. For det betyr at noen kan se noe fint med deg hvertfall. Trikset er da å klare å se disse tingene på seg selv da man ser i speilet. Klarer du det, så klarer du å ta i mot komplimenter med et takk og et smil i virkeligheten også, og vet du hva? De gangene man klarer det, så er det skikkelig godt. Og jeg er helt sikker på at det er mye hyggeligere for de som gir deg komplimentet også. Dersom noen gir et kompliment så mener de det.. 



     

    Jeg vet med meg selv at jeg har blitt bedre, men av og til synes jeg fremdeles det er vanskelig, og det henger mye sammen med hvordan jeg føler meg. Føler jeg meg u-fresh er det ikke akkurat så lett å si takk til komplimentet som kommer fra mannen, eller noen andre.. Og så må jeg også innrømme at det av og til kan være vanskelig å takke fordi jeg da er redd for å fremstå som "høy på meg selv" som at jeg er helt enig i det de sier på en måte. OG vi vet jo alle at det er helt forbudt her i lille Norge!! "Du skal ikke tro du er noe..." 

    En ting som er sikkert er at til tross for at jeg av og til sliter med å ta i mot et kompliment, så synes jeg det er veldig hyggelig å få komplimenter, bare det er et stort fremskritt. Jeg har gått fra å blåse vekk komplimentene til å faktisk kunne si takk, det er en god følelse... 

     

     






    Å drømme seg bort!!
    • 08.02.2017, 20:04

    Jeg sitter i sofaen med macen min på fanget.. Jeg har akkurat sett ut av vinduet og beundret det fine været... Jeg ser ned på skjermen igjen, men så ser jeg plutselig ingenting.. Jeg blir blendet.. Solen skinner gjennom det store vinduet i verandadøren. Den varmer meg i ansiktet og nedover armene.. Jeg lukker øynene, litt fordi solen er skarp, litt fordi jeg ikke vil se hvor møkkete vinduene mine faktisk er, men mest av alt fordi jeg vil drømme meg bort.

    Jeg kjenner solen varme. Jeg tenker meg fremover i tid. Jeg ser blomster, jeg ser grønt gress og jeg kjenner en sol som varmer opp kroppen min. Jeg ser småsko, tynn jakke, skjørt og kjoler. Jeg ser store smil, mennesker som spretter bortover veien. Jeg ser småfuglene som rister på vingene og synger muntert. Jeg ser en blå himmel, hvite lette skyer og blått vann. 

    Jeg kjenner etter litt ekstra. Nyter følelsen av den varme solen mot ansiktet.

    Jeg har egentlig ikke lyst til å åpne øynene, men jeg må gjøre det etterhvert.. Egentlig kunne jeg kjent på denne følelsen i en evighet.. Jeg ser frem mot våren og sommeren. Jeg ser frem mot at disse tankene og følelsene blir hverdagen igjen..

    Jeg åpner øynene, jeg ser vinduet som er fult av fingermerker etter små barn og grå flekker etter en bløt hundesnute. Jeg ser snøen som ligger på bakken. Jeg tenker at det egentlig er litt vakkert, men jeg lengter allikevel etter våren, varme og blomster... 

    Så mye for å nyte hvert eneste øyeblikk liksom!!! 








    Stop...Feel..Enjoy...
    • 07.02.2017, 21:34

    I morgen skal jeg... 

    Neste uke skal jeg...

    Bare ting blir litt bedre skal jeg...

    Jeg skal bare gjøre noe annet først så skal jeg virkelig...

     

    Alt blir så mye bedre neste år... Etter at jeg har fått endret på alt og bare jeg blir fornøyd med alt så skal jeg virkelig begynne å leve.. Da skal alt bli bra da... I morgen vet du....

    Men HEI!!! STOPP!!!!

     

    Hva vet vi egentlig om morgen dagen?? Hvordan kan vi være så sikker på at morgendagen blir så bra?? Hvordan kan vi vite at ting blir bedre?? Hvordan kan vi vite om det er noen morgendag??

    Hvordan våger vi egentlig å leve som om vi har allverdens tid?? For vet du hva?? Det vet vi faktisk ikke... Det er så lett å utsette alt. Det er så lett å tenke at det blir bedre.. Men jeg har troen på at vi må nyte hver eneste dag.. Hvis ikke hver dag er noe spesielt så har vi på en måte tapt.. For hva om akkurat den dagen, den dagen som kunne vært så mye bedre er den siste?? Hva da?? 

    Hva om du faller i trappa i morgen og ikke kan gå lengre?? Hva om du blir blind? Hva om du plutselig ikke kan snakke lengre?? Hva om hele livet blir snudd på hodet?? Kanskje er det ikke verdens undergang.. Det går jo bra.. men hva da med den lange fjellturen? Hva med alle stedene du vil se? Hva med drømmen om å synge eller stå på en scene og fremføre diktet du har skrevet.. Hva da med alle drømmene dine?? 

    Jeg mener ikke at vi skal være redde for at denne dagen er den siste.. Jeg mener bare at vi bør bruke alle dagene vi har på best mulig måte... Kanskje er ikke alle dager perfekte, men det skal være noe bra med hver eneste dag... Det tror jeg alle får til. Vi må bare velge hva som er bra.. Vi må vurdere hva vi faktisk kan få til. Vi må nyte øyeblikkene, le litt ekstra, ha dype samtaler og ikke minst fortelle de rundt oss hvor glad vi er i dem.. 

    For hvem vet hva morgendagen bringer?? 



     






    Nett er ikke bare negativt!
    • 07.02.2017, 19:47

    Det er alltid så mye omtanke fra dere da jeg legger ut innlegg som ikke bare er positive. Både dersom man er syk, eller bare ikke får sove og har behov for å dele tankene sine slik jeg hadde i går kveld. Jeg må bare få si at jeg setter så utrolig mye pris på det.. Dere er virkelig noen fantastiske mennesker, det må dere vite alle sammen <3 

    Man hører jo ofte om alle de "slemme" menneskene vi har i verden, for ikke å snakke om alt det negative som skjer via sosiale medier.. Men når det er sagt så skal man virkelig ikke glemme hvor mange fine mennesker som finnes i verden, og ikke minst hvor mye fint som faktisk skjer via sosiale medier. Jeg vet faktisk ikke helt hvor jeg hadde vært uten.. Jeg føler selv at jeg har vokst så utrolig mye de siste to årene. Og mye at det er jeg sikker på at skylles nettopp denne bloggen. Det å få så mange fine tilbakemeldinger som jeg faktisk får fra dere er virkelig med på å booste selvtilliten. Det er jo også sånn at man på det mentale planet utvikler seg veldig mye rundt 25 års alderen, og det har nok sikkert også litt å si. Men jeg tror at jeg selv har lært meg selv bedre å kjenne via å skrive og sette ord på følelsene mine, og jeg har lært meg å gi litt mer F*** i hva andre mener nettopp fordi jeg har blitt flinkere til å sette ord på følelsene mine istedenfor å undertrykke dem. Det der med å gi litt F jobber jeg med hver eneste dag, og jeg har fremdeles et stykke å gå der, men ja.. Jeg har blitt mye bedre på det... Og det kjenner jeg at er skikkelig godt... 

    Det å skrive har virkelig noe for seg, og jeg er sikker på at ganske mange kunne hatt nytte av det, ikke at man nødvendigvis trenger å dele alt med andre, det gjør ikke jeg heller.. Men det er uansett godt å få det ned. 

    Så igjen tusen takk for du DU er DU!!!!! Jeg setter utrolig stor pris på dere alle sammen!!


     






    Mørket.
    • 06.02.2017, 23:34

    Nok en kveld hvor tankene mine tar meg med på en liten reise. En reise som jeg egentlig ikke hadde planer om å ta akkurat i kveld. Jeg kjenner at jeg spinner rundt og rundt på det samme.. Trykker på telefonen min og ser at klokken begynner å bli mye, mer enn den burde.. Det stresser meg..Mer enn det burde.. Jeg ser på klokken.. Mer enn jeg burde..

     

    Tankene kverner rundt. Jeg forsøker å legge de på hyllen for i kveld. Jeg legger meg på ryggen og fokuserer på pusten min. Etter en stund blir det som et lite mantra. Det pleier stort sett å fungere, men ikke idag. Jeg kommer ut av det, tankene kverner rundt igjen.. De brer seg utover i hodet mitt som en varm strøm.

     

    Jeg finner telefonen min igjen, men denne gangen gjør jeg det ikke for å se på klokken. Jeg må få fokuset over på noe annet, jeg skriver! Vanligvis pleier jeg å skrive i notat appen på telefonen min. I kveld skriver jeg det rett inn på bloggen min. Det kjennes godt.. Hodet klarner..

     

    Jeg ligger her med hodet gravd ned under dyna, alt er mørkt bortsett fra skjermen på telefonen.

     

    Får jeg sove nå??

     

    Jeg ligger her i mørket!!

     






    Går det an...?
    • 30.01.2017, 06:20

    Kvelden i går og denn natten har vært preget av et hode som er fylt med tanker. Tanker om alt og ingenting, om hverdag og ikke hverdag.. Tanker om livet, etter livet og alt mellom.. Ja egentlig alt man kan tenke på føler jeg at jeg har tenkt på i løpet av denne natten. Samtaler har flydd gjennom hodet mitt, konsekvensen av samtalen og konsekvensen av å ikke ta samtalen.. Da man har mye slike tanker før man legger seg, og gjennom natten så påvirker det nattesøvnen veldig, ikke bare våkner jeg flere ganger i løpet av natten, men jeg drømmer også mye mer enn hva jeg pleier. Det igjen betyr at de timen jeg har fått med søvn heller ikke har vært av den gode søvnen. 

    Idag er jeg trøtt, jeg er ikke sånn har lyst til å sove mer sliten, men jeg er sliten i hodet.. Jeg kunne tenke meg å bare sette meg ne i et mørkt rom hvor alt var stille og bare være.. Skru av tankene og bare være!! Går det an?? 

    Går det an å bare pakke seg inn i bomull glemme alt annet og bare kjenne på den myke følelsen?? 

    Går det an å bare dyppe seg selv ned i et varmt bad og glemme alt??

    Går det an å bare få kjenne på den følelsen av et lett hode uten tanker??

    Går det an å bare være?? Om så for bare ett sekund??








    KJÆRE DEG!!!!
    • 25.01.2017, 19:25



     

    Unge idag lever i et enormt press.. Man skal være pen, smart, morsom, flink, tøff... Du skal være alt, du skal være perfekt... Men gud forby om du skulle våge å skille deg ut.. Du skal rett og slett være som alle andre.. Men så er det sånn da at man utsettes for påvirkning fra media.. For hva er egentlig normalt idag?? Er det å være sånn man ble født, med skavanker her og der, eller er det å fikse på seg selv slik at man blir lik som alle andre?!? 

    Jeg synes du skal være akkurat sånn du føler deg best, om det er på den ene eller andre måten det bryr jeg meg ikke noe om.. Det som er viktig er at DU er fornøyd, og at DU bestemmer selv hvordan DU vil være.. Både på innsiden og utsiden.. 

    Kjære deg!!! Du må huske på at skjønnheten kommer innenfra.. Du må huske på at din værste fiende er deg selv.. Slutt å se deg i speilet for å finne feil.. Se heller i speilet og fortell deg selv hva du liker med det du ser.. Kjære deg!!! Jeg skulle ønske at livet var enkelt.. Men så må du også huske at det er i motgang vi vokser.. Vi lærer av det som skjer med oss. Kjære deg!!! Husk at en dag blir du eldre, en dag klarer du å akseptere deg selv... Kjære deg en gang en gang blir det bedre... Du må bare stole på at det faktisk skjer... For en ting er sikkert, og det er at det ikke bare er enkelt... Men det er verdt det!!! 

    Kjære deg!!! Jeg vil bare fortelle deg at du er god nok... Akkurat slik som du er... Kjære deg!! Husk å smile!!!! 






    Hvis jeg vant 100 millioner...
    • 24.01.2017, 18:06

    Ofte tenker jeg på hva som hadde skjedd dersom jeg vant helt sykt mye penger. Hva ville jeg brukt de på? Hvordan ville jeg reagert? Hvordan hadde det påvirket meg som menneske?

    Da man plutselig får mye penger så kan man enten forbli jordnær, eller man kan bli alt for høy på seg selv.. Eller kanskje noe midt i mellom. Det er vel ikke til å legge skjul på at man håper man forblir jordnær, eller til nød noe midt i mellom. 

    Så hva ville jeg brukt pengene på? 

    En ting er sikkert og det er at jeg først og fremst ville hjulpet familien min, gitt de penger til å betale ned huslån osv slik at de er helt økonomisk uavhengig. Og så ville jeg satt av en god sum til barna mine slik at de hadde en trygg fremtid i møte. Vi vet jo noe om hvor vanskelig det kan være å komme ut på boligmarkedet i disse dager, for ikke å snakke om hvor mye det koster å ta førerkortet. 

    Etter at jeg hadde hjulpet de nærmeste ville jeg brukt penger på å bygge meg helt nytt hus. Om jeg ville bygget på denne tomten eller om jeg ville kjøpt ny, det aner jeg ikke, men dersom vi skulle kjøpt ny tomt så måtte det vært en tomt med de optimale solforholdene og den perfekte utsikten. Jeg ville brukt tid på å få huset akkurat slik jeg ønsket, jeg vil ha det sånn at vi kan bo der helt til vi blir gamle, så det måtte altså vært praktisk. Jeg ville selvfølgelig også betalt ned billånene våre, og kanskje kjøpt en ny bil også?!? Kanskje ville jeg kjøpt meg en hytte?!? Ikke akkurat nå, men med tiden - Tror jeg!!! Så ville jeg nok brukt litt penger på å reise, jeg ville sett mer av verden.. 

    Da alle de egoistiske delene ramset opp så må jeg jo også si at jeg ville gitt litt penger til gode formål. Jeg ville støttet gode formål både i Norge og i utlandet, men akkurat hvilke organisasjoner jeg ville støttet, det vet jeg faktisk ikke helt.. Det krever litt mer undersøking å finne ut av det. Men en ting er sikkert og det er at jeg ville gitt litt penger til Stine Sofie Stiftelsen, de støtter jeg allerede hver måned og ville gjerne støttet de litt mer, og så ville jeg gitt litt til kreftforkning. Dersom man hadde vunnet så mye penger så synes jeg det er fint å kunne hjelpe andre, rett og slett fordi jeg mener at har man mulighet så bør man.. Men jeg mener også at det er helt innafor å sikre sin egen og familiens fremtid først.. Så egoistisk er jeg faktisk.. 

    Da dettte er sagt så må jeg også legge til at jeg helt sikkert hadde klart å bruke litt penger på meg selv også, i form av klær osv. Såpass godt kjenner jeg meg selv.. 

    Det som da er igjen ville jeg nok enten investert i noe eller bare satt på en høyrente konto.. Og så hadde det vel kommet barna til gode en gang i fremtiden.. 

     money background
    Licensed from: Pakhnyushchyy / yayimages.com

     

    Hva ville du brukt pengen på dersom du vant så mye?? Hadde du klart å være 100% fornuftig, eller ville du sløset litt du også kanskje?






    Hva vil jeg med bloggen??
    • 23.01.2017, 08:06

    Ja, hva er det egentlig jeg ønsker med denne bloggen i tiden fremover?? Hvorfor bruker jeg så mye tid på å skrive på denne bloggen?? Har jeg ett mål eller er det bare tidsfordriv her og nå?? 

    Egentlig så er det ganske vanskelige spørsmål, for det å sette seg mål er skummelt, det er skummelt fordi man ikke vet om man klarer å oppnå noe. Derfor er det jo veldig enkelt å bare fraskrive seg hele denne greia som et tidsfordriv. Og på mange måter så er det jo nettopp det  bloggen er. Men samtidig så har jeg et ønske. Jeg ønsker å nå ut til andre. Jeg ønsker å dele mine erfaringer, tanker og følelser. Jeg ønsker å kunne hjelpe andre. Og vi vet noe om at media idag er en av de største kanalene vi har til nettopp dette i dagens samfunn. Som blogger har man stor påvirkningskraft, på både godt og vondt, og det er det viktig at man er klar over. Min blogg er selvfølgelig ikke så stor som topplistebloggene, og jeg når dermed ikke ut til så mange. MEN!!! En ting er viktig og det er at man ikke nødvendigvis trenger å nå ut til å så mange for å påvirke. Det er jo nok at en person leser det som blir skrevet, og har man d skrevet noe som trigger i negativ retning, ja så kan man faktisk ha påvirket ett liv, ødelagt ett liv til og med.. Det er en skremmende tanke.. 

    Det jeg ønsker med denne bloggen er at jeg når frem til de som stikker innom på en god måte. At jeg kan gi noen et lite fristed, samtidig ønsker jeg at jeg ved å dele mine tanker og følelser kan få noen til å forstå at det ikke bare er dem. Jeg ønsker at bloggen min skal være inspirerende!! Om det er for 50,100 eller 1000 personer, det bryr jeg meg ikke om, bare jeg kan inspirere noen. Jeg ønsker å kunne skrive om det som jeg interesserer meg for, og det vil gjøre at bloggen blir veldig variert, en blanding av de dypere innleggene, og det litt mer overfladiske som går på klær, sminke osv. Jeg ønsker også at bloggen kan være en slags ventil for meg. Dette har jeg jo snakket om før også. Jeg har et behov for å skrive for å lette på tankene mine, og det vil jeg fortsette med.. 

    Men så lurer jeg på da.. Hva er det egentlig DU ønsker å lese om?? Kan ikke dere slenge noen ønsketemaer i kommentarfeltet, så kanskje jeg kan skrive om noe av det..

    Ha en fin dag alle sammen!! 



     

    Mandag, ny uke, nye muligheter!! 

     






    Forever or never??
    • 19.01.2017, 15:22

    I det siste har jeg fått noen forespørsler fra Forever Living selgere, de heter vel ikke det, men dere skjønner hva jeg mener.. Jeg synes det er veldig hyggelig, men samtidig så blir jeg litt småskeptisk, nettopp fordi det er så utrolig mange av dem nå. Jeg er sikker på at om man sitter på bussen så selger hvert 3 menneske forever living produkter. Instagram og facebook er fylt opp med flotte bilder av produkter som liksom skal endre livet ditt. 

    Da jeg fikk den første forespørselen så tenkte jeg først; O O O ja... Så gøy!! Dette må jeg sjekke ut!!!

    Så tenkte jeg; ååå nei... Dette vil jeg ikke.. Kan jeg egentlig gå god for effekten av disse produktene?

    Til slutt så ble jeg enig med meg selv om at jeg måtte undersøke produktene.. Hvorfor er de så populære?? Er det fordi folk er gode på å selge, eller er det fordi de faktisk er gode? Hvorfor vil folk selge produktene? Er det fordi de kan gå god for produktene, eller fordi det er en fin måte å tjene penger på?? 

     Jeg kjenner at jeg fremdeles er skeptisk til hele greia.. Kanskje er det fordi jeg ikke har testet produktene?? Kanskje er det fordi det har blitt så utrolig stort??  Det er jo helt sikkert mange gode produkter, det tviler jeg ikke på.. Men så leser man jo om det ene og det andre, og man vet noe om at aloe vera ikke bare har positiv effekt på kroppen, og er det en sjanse jeg selv ønsker å ta?? 

    En ting er sikkert, og det er at dersom man skal selge disse produktene er man nødt om å teste de ut selv. Jeg kunne hvertfall aldri solgt noe som jeg ikke kunne gå god for selv, og det håper jeg ingen andre gjør heller, for det er feil på så mange måter.. Man skal ikke ta sjanser med andre sin helse.. 

    Jeg tror nok ikke at jeg kommer til å ta del i denne verden, eller jeg vet det egentlig.. Jeg ville ikke brukt bloggen min til å fremme produkter som jeg ikke vet om har noen virkning for deg, for da alt kommer til alt så er vi alle forskjellige, og hva som fungerer for deg er det bare du som vet.. Den sjansen vil ikke jeg ta.. 

    Kanskje kommer jeg til å prøve ut noen av produktene selv, kanskje får jeg noen favoritter, men jeg vil nok aldri begynne å selge de selv.. Da må det hvertfall skje noe veldig stort innenfor den verdenen.. 

    Det er ikke noe negativt ment til de som selger altså. Så lenge du selv kan gå god for produktene, og du selger for at kunden skal få det beste produktet for seg selv, og ikke for at du selv skal tjene penger så er det helt topp... 



     

    Er det kanskje noen der ute som har erfaring med produktene, positive eller negative?? 

    #foreverliving #produkter #ikkeformeg

     






    Hva skjuler seg i lyset?
    • 13.01.2017, 17:46

     



     

    Dette bildet gir meg en "engelfølelse" det er noe med lyset i solnedgangen som jeg synes er så utrolig vakkert og rent.. Rett før lyset forsvinner ned bak landskapet så kan jeg på en måte se for meg at det står en engel og tar i mot alt lyset. Men hva inneholder lyset?? Er det bare lyset fra solen eller kan man tenke seg at det er noe mer åndelig over det??? Jeg velger å tro at det er noe mer åndelig, men hva du tror, det må være opp til deg!!

    #foto #tankespinn #solnedgang

     






    Plutselig går det galt..
    • 10.01.2017, 16:09

    Det er tidlig om morgenen, jeg skal på jobb.. Det er et stykke å kjøre. Det pleier å gå veldig greit, veien er litt kjedelig, men jeg er vant med å kjøre denne strekningen og det går ganske fort egentlig.. Man kommer seg på jobb og dagen går sin gang... Det er hverdag.. 

    Men så av og til... Jeg setter meg bak rattet og begynner å kjøre.. Det kjennes helt normalt til å begynne med. Det blir godt og varmt i bilen etter en stund også, jeg liker det.. Jeg pleier å ha varmen på fult, og det samme med setevarmen. Så kjenner jeg det... Det blir plutselig litt for behagelig å sitte der i den gode varme bilen, øynene blir tunge og jeg må sette meg opp litt ekstra.. Det hjelper en liten stund, så blir øynene tunge igjen.. Blunkingen tar plutselig mye lengre tid, det er vanskelig å få opp øynene igjen..Jeg må skru ned varmen litt, kanskje det hjelper! Samtidig skrur jeg opp lyden på radioen, kanskje synger jeg litt med også, bare for å få tankene over på noe annet.. Det hjelper en liten stund, men så kjenner jeg det igjen.. Øynene blir tunge, jeg må sette meg slik at jeg er litt bøyd fremover.. Jeg må konsentrere meg..

    Jeg registrerer hvor jeg er på veien, hvor langt det er igjen før jeg er fremme.. Snart på jobb, dette går fint!! 

    Og det gikk fint, det pleier stort sett å gå fint, men spørsmålet er vel heller hvor ansvarlig det er.. Veien jeg kjører til jobb har høy fartsgrense, det betyr at man forflytter seg mange meter på veldig kort tid.. Før man aner ordet av det så kan blunkingen ta akkurat ett sekund for lang tid.. 

    Hva skjer da?? Jeg må jo på jobb, men hvor langt skal man tøye strikken før man velger å stoppe... Ikke bare for meg selv, men for alle andre på veien også.. 



     

    Til deg og til meg selv.. Ta 5 min på rasteplassen eller et annet sted det går an å stoppe.. Hva er vel 5 min å gi for resten av livet?? 

     






    Nyttårsforsett eller ikke?
    • 06.01.2017, 20:29

    "Hva er ditt nyttårsforsett??"

    Noe man både ser og hører rundt om nå i januar.. Tidligere har jeg prøvd å ha noen nyttårsforsetter, de vanlige greiene.. Ikke spise godteri i ukedagene, trene mer, være mer positiv til meg selv, ja du vet den greia der.. Gang på gang skuffer jeg meg selv, jeg svikter meg selv allerede før jeg har begynt.. Jeg skyver forsettene foran meg.. "I morgen vet du..." Så kommer morgendagen, og akkurat den samme tanken dukker opp igjen.. 

    Det fungerer rett og slett ikke for meg.. Jeg kunne sikkert presset meg mer, men hva er poenget?? 

    Det har seg nemlig sånn at jeg fungerer best dersom jeg ikke må.. Når jeg bare kan gjøre det fordi jeg har lyst, og ikke fordi jeg har lovet meg selv noe som helst.. Ja da blir det gjort.. Så der er jeg nå da.. Jeg skal gjøre det jeg vil, om jeg vil trene så gjør jeg det, om jeg ikke vil så er det helt greit.. Om jeg vil spise godteri så gjør jeg det, og vil jeg ikke så lar jeg være.. Enkelt og greit..

    Vet du hva resultatet er så langt?? Jeg beveger mer på meg, ikke på treningssenteret, men jeg tar 50 knebøy hver dag, fordelt utover dagen, det må vel være bra.. Jeg er fornøyd, og skuffer ikke meg selv.. Perfekt... 

    Har du noen nyttårsforsetter i år??  



     






    Hva er en god bok?
    • 05.01.2017, 20:40

    En god bok!! Hva er egentlig en god bok?? 

    Det kommer an på hvem du spør, hvordan type bøker man liker handler nok mye om hvordan man er som person. Noen liker alt av bøker, noen liker drama, krim eller eventyr.. Noen liker kanskje ikke bøker, kanskje de liker filmer bedre. 

    Spør du meg så skal jeg gi deg svar!! 

    Jeg har alltid trodd at jeg liker krim, eller jeg liker jo krimbøker, men det er ikke alt jeg liker. Det er spennende med krim, jeg liker den følelsen av å måtte skynde meg å lese ned siden slik at jeg kan fortsette på neste side og finne ut hva som skjer, jeg liker å kunne skape meg bilder i hodet, jeg liker hvordan lesehastigheten øker i takt med spenningen.. Joda jeg liker krim.. Jeg liker Jo Nesbø.. Men jeg liker også noe annet, jeg liker bøker som jeg kan kjenne meg igjen i, bøker som setter ord på de tankene jeg har, men som jeg ikke klarer å ordlegge selv. Jeg liker bøker som er skrevet som en dagbok, bøker som er personlige. 

    Jeg liker bøker som gjør at jeg sitter igjen med følelsen av å kjenne meg selv bedre, ikke fordi jeg vil være som den jeg leser om, men nettopp fordi jeg finner ordene jeg selv leter etter.. Jeg liker bøker som får meg til å tenke, gråte og le. Jeg liker bøker som gjør at jeg blir kjent med personen bak. Jeg liker bøker som er ekte. 


     

    #bøker #bok #selvbiografi #sophieelise #linneamyhre #forfatter
     

     






    Januarsalg!!
    • 04.01.2017, 21:29

    Januar er den store salgsmåneden, det finnes vel knapt en butikk som ikke har salg; 30% 40% 50% ja og kanskje til og med 75% 

    Pengene brenner i lommeboka, man sparer jo så vanvittig mye penger, da må vi jo kjøpe noe... Og så kan vi ta med en ting til, for det er uansett så billig.. Nettbutikkene er kanskje verre enn noe annet, det synes i alle fall jeg. Der er det litt ekstra lett å klikke med seg noe ekstra, til og med noe man ikke trenger. Det er vanskelig å holde hodet kaldt da man sitter hjemme i sofaen, ser bilder av fine klær på slanke jenter. Alt ser jo ganske perfekt ut da det er dandert etter alle kunstens regler på bildet. Til og med kvaliteten på produktet kan de få til å se bedre ut enn det egentlig er. 

    Bomkjøp blir gjort både 1, 2 og 3 ganger.. 

    Så sitter man der da, februar er i gang, skapet er fylt opp med klær, noe blir brukt, noe blir brukt en gang og så blir det glemt, og noe blir ikke brukt i det hele tatt, det kan til og med hende at det er noe som ikke passer. Så kommer april og mai, tiden løper og man har skapet fylt opp med salgsvarer som er perfekt for vinteren, for det er jo ofte det som er på salg, klær som er på vei ut av butikkene.. Sesongen endrer seg og behovet for lettere klær kommer krypende. Så da er det bare å kjøpe mer da.. Så kanskje har man ikke spart noe allikevel.. 

    Salg er ikke bare bra, salg krever disiplin. Dersom man skal handle på salg må man ha en plan. Jeg er ingen salgsekspert jeg altså, jeg skal innrømme at jeg har gått på både en og to smeller.. Men en ting er sikkert, og det er at dersom man faktisk skal komme seg ut av et salg med en gevinst må man investere, investere i basisplagg som ikke går av moten, eller dyrere merkeklær som man ellers ikke ville hatt penger til, kanskje noe treningstøy eller ulltøy. Man må tenke gjennom kjøpet sitt både en og to ganger. En stappfull handlekurv med klær som blir brukt en gang er ingen investering, det er bortkastet.. Både for lommeboken og miljøet. 



     

    Er jeg den eneste som går på en smell eller to når det er salg eller?? 

     

    #salg #ikkesalg #investering #tankespinn






    Jeg er redd!
    • 03.01.2017, 17:52

    Jeg har egentlig aldri vært en person som har latt seg påvirke av ting som skjer i verden.. Eller vent litt, det der kan feiltolkes, det jeg mener er at jeg tidligere ikke har blitt spesielt nervøs eller redd da skumle ting har skjeden verden, jeg blir lei meg, men ikke redd, jeg går kanskje under kategorien naiv, det skjer jo ikke meg!! Allikevel har jeg den siste tiden kjent litt på en frykt, det er ikke sånn at jeg er redd hele tiden, men jeg kjenner liksom på en frykt for at noe skal skje. 

    Man kan jo ikke lese en avis uten å støte på terror, drap eller annen vold. Det er store terrorsaker som pryder forsidene og annenhver nyhetsartikkel ellers handler om blindvold, drap eller annen dritt.. Det er så mye over alt, i innland og utland, ha til og med like i nærheten av her jeg bor.. Ting blir plutselig veldig nærme og det skremmer meg. Jeg blir redd for barna mine og de jeg bryr meg om. 

    Jeg vet ikke om det er sånn at det er flere voldsepisoder nå enn før, men det får i alle fall større oppdekning i media, og at det er mer terror enn før det er en sannhet man ikke kommer unna. 

    Jeg bladde akkurat nedover VG og det gikk i vold, terror og slanking nedover hele greia..

    En ting er sikkert og det er at verden er på vei i feil retning og noe må gjøres.. Ting må skje for om utviklingen fortsetter er jeg redd for konsekvensene..



     






    Positivitet!
    • 02.01.2017, 20:38

    En ting er sikkert.. ingenting kommer av seg selv.. Vil man oppnå noe, ja da må man jobbe for det.. Kommer du aldri lengre enn tanken på noe, da skjer det heller ingenting. Livet er ikke lett, og suksess krever pågang, det krever at man står på i motbakker og at man er positiv.. 

    Nettopp positivitet er nøkkelen, det er i allefall min mening, er man ikke positiv orker man ikke prøve, prøver man ikke så klarer man ikke. 

    Er det noe du virkelig vil, eller ønsker du bare noen endringer?!? I så fall.. vær positiv.. Kanskje nettopp det er nøkkelen til din suksess. Ikke stopp ved tanken, fullfør, gjør en forskjell for ditt eget liv.. Er du ikke fornøyd?? Gjør noe med det.. det er ditt liv, det er du som får kjenne det om alt ikke er bra og det er bare du som kan endre det. 



     

    Ta en sjans, gjør en forskjell for deg selv, og hvem vet.. kanskje det kommer andre til gode også!!

    #suksess #positivitet #tankespinn #tanker


  • Publisert i Tankespinn




  • When all I want to do...
    • 15.11.2016, 19:23

    When all I want to do is close my eyes and dream

    When all I want to do is to try something new

    When all I want to do is to stop

    When all I want to do is to look the other way

    When this is what I want.. I´m glad I have you!! 

    When this is all I want I have to open my eyes

    and see inside of me.. I have to realize that I´m lucky.. 

    That what I have someone else would kill for.. 

     



     

    Noen ganger kan det være vanskelig å se hvor bra alt er, noen ganger er lett å glemme hvor heldig man er.. Noen ganger er det lett å glemme alt som er bra.. Noen ganger er det vanskelig å holde fokus.. Noen ganger må man bare sette seg ned, finne det positive og bli der..

    Noen ganger er det lett å bli for oppslukt i seg selv.. Noen ganger er det lett å glemme at det er noen som ikke har noe.. Noen ganger må man få opp øynene og se at det er mer i verden enn det som er rett foran deg.. 

    Noen ganger må man bare stå i det...

    Noen ganger... 

    Tenk så heldige vi er.. Vi som har et hjem, vi som har en varm seng å legge oss i hver kveld.. Tenk hvor heldige vi er som har noen å være glad i. Tenk hvor heldige vi er som har noen som er glad i oss. Tenk hvor heldige vi er som slipper de virkelig store bekymringene.. 

    Jeg vet at jeg er heldig.. Jeg har alt jeg kan ønske meg og litt til... 

    Det er noe å tenke over i tiden som kommer nå. Desember, tiden for familie, kos, levende lys, gaver og fine stunder.. 

    Det er noen som ikke har noe... Det er noen som gruer seg til jul.. Det er noen som fryser hver natt.. Det er noen som er helt alene!! 

    #tanker #tankespinn #snartjul 






    Tanker, følelser og meninger.. Det er det jeg brenner for..
    • 07.10.2016, 10:58

    Hei igjen dere!!

    Jeg hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle skrive et sånn beklager for at det er så stille herfra innlegg, for egentlig er det jo ingenting å beklage. Allikevel føler jeg at det er på sin plass med en liten forklaring.. Det skjer veldig mye om dagen, ikke så mye utenom det vanlige, men jeg tror jeg stresser litt mer enn jeg egentlig tror om dagen, og det fører til at jeg har vondt i hode mer eller mindre hver dag.. Jeg kan skylde meg selv fordi jeg glemmer å drikke vann, jeg vet jo hva det gjør med meg.. Da jeg kommer hjem fra jobb på ettermiddagen, er jeg så sliten at jeg har mer enn nok med å gjøre ettermiddagen fin for barna, og da de er i seng så har jeg ikke lyst til å gjøre noe annet enn å sitte i sofaen og slappe av.. 

    Idag har jeg fridagen min, og jeg koser meg hjemme sammen med ungene. Storm Aleksander sover nå, og Nathalie leker på rommet sitt. Denne formiddagen har vi rett og slett brukt på å ta det helt med ro, tørke snørr og kose.. *Høst er høst*

    Senere idag så skal vi en tur på butikken for å kjøpe ny dyne til Nathalie og litt nytt sengetøy.. 

    Jeg har virkelig ikke lyst til å slutte å skrive, men jeg orker heller ikke å ha et press over meg for å skrive hver eneste dag.. Derfor har jeg bestemt meg for at jeg kommer til å fortsette her inne, men hvor ofte det kommer innlegg det vet jeg faktisk ikke.. Jeg vil skrive fordi jeg har lyst og behov for det, ikke fordi jeg må.. En ting jeg sikkert, og det er at jeg har lyst til å skrive om ting som betyr noe.. Det er jo det jeg virkelig brenner for.. Klær er klær, og interiør er interiør.. Men det er tanker, følelser og meninger jeg virkelig har lyst til å dele...






     

    #blogg #tanker #meninger #skrive #hverdag 


  • Publisert i Tankespinn




  • Å ha noe man brenner for!!
    • 03.08.2016, 07:41

    Jeg føler at jeg alltid har noe å gjøre, det er ikke ofte jeg kjeder meg.. Det er nok kanskje fordi jeg er flink til å finne på ting selv, og kanskje fordi det ikke er så mye som skal til for å gjøre meg fornøyd, jeg trenger bare litt variasjon.. Komme meg litt ut eller bare opp fra sofaen.. Allikevel skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde noe jeg virkelig kunne brenne for, en hobby.. Noe jeg gleder meg til å gjøre, noe jeg kunne se frem mot. Noe som bare var mitt.. Et lite fristed på en måte.. 

    Når jeg tenker meg om så har jeg egentlig aldri hatt noen spesiell hobby, ja bortsett fra den gangen jeg var yngre og bodde hjemme hos mamma og pappa. Da dreiv jeg litt med hest.. Jeg har liksom aldri drevet med noen form for fritidsaktivitet.. Jeg vet egentlig ikke hva jeg liker.. Eller jo jeg vet jo hva jeg liker, men jeg vet liksom ikke helt hva jeg brenner for.. 

    Jeg har prøvd å komme på noe, men jeg klarer ikke det heller.. Litt trist kanskje?!? Litt rart?!? Noe jeg bare må finne ut av? Det er kanskje på tide å finne seg en hobby.. 



     

    Hva brenner du for??

    #hobby #mamma #livet #tanker #tankespinn #personlig






    Be yourself- hva betyr det egentlig??
    • 16.07.2016, 11:31

    Du skal være deg selv!!!

    Du skal vite at du er bra som du er!!

    Men betyr det det samme som at man ikke skal kunne skille seg ut. Elle endre på noe ved seg selv??

    Betyr det at det eneste som er akseptert nå er å være all naturell; ingen farge i håret, ingen akrylnegler, ingen neseoperasjon eller noe annet??

    Eller betyr det at alle skal få være akkurat sånn som de vil?? At det er helt greit å farge håret i akkurat den fargen du vil, bleike tennene eller sette på løsvipper..

    Hva betyr det egentlig å være seg selv??

    Betyr det å være seg selv akkurat slik man er skapt, eller betyr det å være den man er mest komfortabel med å være??

    Jeg skjønner poenget altså, jeg skjønner at det er de ekstreme ytterkantene som blir sett på som dårlige rollemodeller osv.. Men jeg lurer bare på om det er sånn at man er noe dårligere menneske om man ønsker å endre på noe for sin egen del??

    Så lenge man gjør det for seg selv og ingen andre må det vel være greit å bleike tennene eller sette på falske øyevipper??

    Er det ikke da man er seg selv da??






    Bare skyer beveger stjernene!
    • 28.06.2016, 06:00

    Av og til får jeg flashback til barneskolen, til en film vi så der.. En film som på en måte har satt sitt preg på meg. En film som har festet seg i hjertet mitt. 

    Jeg vet ikke helt hva det er, jeg husker egentlig ikke så mye den heller.. Allikevel så har den satt sitt spor. Det kan være en tanke, en setning eller rett og slett bare det å se på himmelen som gjør at jeg tenker på den.. 

    "Bare skyer beveger stjernene" Det er liksom det som sitter igjen i hukommelsen min. 



    Hvorfor kom jeg på denne filmenakkurat nå?? Jo fordi jeg leste akkurat bloggen til søte Irene, og der sto det noe om at skyene hadde beveget seg så fort, og bam!! Så var jeg tilbake på denne filmen.. 

    Jeg ser for meg himmelen, den blå himmelen, med hvite skyer som raser bortover. Jeg kjenner på den sorgen denne familien i filmen må kjenne på etter tapet av den lille gutten. Jeg kjenner på den dype sorgen som sitter i mammaen i filmen, sorgen som gjør henne syk eller noe.. Jeg husker liksom ikke så mye, men jeg husker den følelsen som filmen ga meg.. En følelse av sorg, men samtidig en følelse av at vi er så heldige.. 

    Er det flere som har sett denne filmen?? 

    #film #norsk #tanker #tankespinn 






    Dagens samfunn!!
    • 26.06.2016, 17:23

    Det finnes mye der ute i verden som vi mennesker har en mening om, som mange av oss mener er feil. Det er ting som blir gjort, sagt eller tenkt.. 

    "DET ER FEIL"!!!!

    Du er et dårlig forbilde fordi du har gjort det eller det... Hvor mange ganger har det ikke vært diskutert opp og ned at bloggere som har reklame for skjønnhentsprodukter, legger ut treningsplan eller forteller hva de spiser er dårlige forbilder.. Fordi noen kan bli påvirket til å tro at det er det eneste som er riktig.. Og gud forby om noen skulle ha endret på utseendet sitt.. Da er man dårlig forbilde da!!! Tenk om alle plutselig føler de må endre på seg selv.. Tenk om alle plutselig føler de ikke er bra nok!!

    Vel tenk om alle plutselig sluttet å tenke selv!!! 

    Da hadde alt dette blitt et stort problem... Da hadde det kanskje vært en uting å legge ut treningsplanen sin eller inspirasjon til måltider. For da hadde jo alle gjort det samme..

    Men det er vel strengt talt ikke sånn??

    Det er da vel ikke sånn at i dagens samfunn så har alle plutselig sluttet å tenke selv, alle er ikke dumme som brød... Det er det faktisk svært få, eller ingen som er... 

    Når alt kommer til alt så har vi selv ansvar for hva vi velger å gjøre, hvordan vi bruker informasjonen vi tilegner oss.. Det er bare en selv som kan bestemme hvor mye og hvordan man skal trene, om man vil endre på kroppen sin eller om man vil spise sunt eller ikke. Og kjenner man at man blir påvirket i negativ retning av det man leser, ja så må man faktisk ta et valg, da må man kanskje slutte å lese akkurat den bloggen, eller det bladet.. 



     

     

     Do what makes you happy!!!!  

    #samfunn #tanekspinn   

     






    Time is essence.
    • 23.06.2016, 06:47

    Det finnes tusenvis av måter å være mamma og pappa på. Du har de strenge, de ettergivende, og de midt i mellom. Du har de som gir masse kjærlighet både verbalt og fysisk, du har de som er flinke til å vise kjærlighet, men som ikke er så flinke til å fortelle det. Og så har du de som er flinke til å si det, men som ikke viser det. 

    Så finner man mange mange flere.. Det finnes nok ikke to par foreldre som oppdrar barna sine 100% likt. Og det er vel og bra.. Vi er jo mennesker, vi er forskjellige. Det er ikke en måte som er noe mer riktig enn noen annen (sett bort i fra de ekstreme ytterkantene selvfølgelig, men de tar jeg ikke med her). Vi må finne den oppdragelsesmetoden som passer for akkurat denne familien. 

    Men jeg mener det finnes en viktig nøkkel. Roten til alt godt. En ting som ingen familier kan snike seg unna.. Og det er tid.. Tid til hverandre.. 

    Som familie må man bruke den tiden man har sammen. Ta vare på de små øyeblikkene. Finne på ting sammen, det trenger ikke være store ting, men bare være sammen. Selvfølgelig er det lov å bruke tid sammen som et par også, og det er helt greit at barna er på overnatting av og til, men da det at barna er borte plutselig har blitt normalen, da er det kanskje på tide å stoppe opp og tenke litt over hvordan man bruker tiden sin, og hvordan man vil at familien skal ha det sammen. For tiden er dyrebar, og den bør vi bruke i størst mulig grad sammen. 

    Barna tilbringer så mye til i barnehagen eller på skolen, og vi voksne bruker veldig mye tid på jobben.. Da man endelig har fri bør man bruke mest mulig tid sammen. Nyte øyeblikkene og skape minner..

    For da alt kommer til alt er det minnene barna våre sitter igjen med den dagen vi går bort.. Og jeg vet hvertfall at da det skjer så ønsker jeg at barna mine er fylt med gode minner, kjærlighet, omsorg og en følelse av at de har blitt sett.. 

    Tiden er knapp.. Bruk den!!! 



     

    #family #time #love #essence #mamma #pappa #barn






    Bomullsbryllup!
    • 21.06.2016, 06:54

    21.juni 2014.

    En dag fylt med spenning, glede, forventninger og litt frykt for å snuble i kjolen på vei opp kirkegulvet.. 

    Dagen vi giftet oss, dagen vi skulle gi hverandre vårt ja.. 

    Jeg husker så godt den turen fra frisøren til kirka. Jeg og søstern min satt i bilen, jeg ble mer og mer nervøs.. Vi måtte kjøre en liten omvei fordi vi var litt tidlig ute, jeg ble enda mer nervøs... 

    Så kom vi dit, jeg møtte pappa, holdt han godt fast i hånden min, støttet meg på han.. Musikken begynte, vi gikk oppover kirkegulvet og alt var greit.. I det jeg så deg der oppe forsvant alle nervene.. Det var greit.. Og fint var det fordi jeg trampet i kjolen min da vi skulle opp den siste trappen opp til alterringen.. 

    Vi hadde en morsom, romantisk og litt rar seremoni.. Hvorfor er det alltid sånn at noe blir glemt i en bryllupsseremoni?? Er det meningen at det skal skje sånn at det er litt mer morsomt, det letter presset litt liksom?!? 

    Det ble en fantastisk da, både seremonien og festen etterpå.. Det ble perfekt, men dagen gikk så fort og jeg ble så sliten.. Da så mye spenning og småstress forlater kroppen så skjer det en skikkelig utladning.. 

    Vi koste oss fra ende til annen med familie og venner rundt oss. Det var perfekt..

    Nå sitter vi her to år etter med mange minner og en hel haug med bilder som vi kan se tilbake på.

    Måtte det bli mange mange flere år sammen kjære <3 Jeg elsker deg så utrolig mye <3 Du er den mest fantastiske mannen jeg kan tenke meg.. Så omsorgsfull, morsom, snill og go!! Den perfekte ektemann og den perfekte pappa!!



     










     

    #bryllupsdag #minner #bomullsbryllup #kjærlighet #mann #kone

    Gratulerer så mye med bryllupsdagen kjære 






    Time!!
    • 20.06.2016, 06:51

    Helgen raser av gårde. Først er det fredag og før man i det heltatt har rukket å trekke pusten så er det søndag kveld.

    Jeg tenker at akkurat den helgen er beviset på hvor viktig det er å stoppe opp og nyte den tiden man har. For tiden går fort.. Fortere enn man egentlig tror.. Selv om tiden fra fredag til søndag går rasende fort, så gjør jo egentlig tiden fra mandag til fredag det også.. Og vips så hadde det jo gått en hel uke..

    Og vips så har er det gått en måned, 6 mnd og 1 år..

    Plutselig er unga voksne, vi sitter igjen her i stua og lurer på hvor livet ble av..

    Hvor vil jeg egentlig med dette?? Det er ganske enkelt.. Tiden flyr.. Så nyt den, man vet aldri når man ikke kan nyte mer..

    Ha en fin dag!!






    God morgen!
    • 15.06.2016, 06:01

    Jeg skritter forsiktig ned trappen. Den eneste lyden jeg hører er klokken som tikker og fuglene som kvitrer utenfor vinduet. Solen titter frem, og en liten bris får bladene til å skjelve. Jeg går på badet, ordner meg og kjenner at trøttheten blir skyldt ut av kroppen. Det er akkurat som at solen som trenger inn gjennom vinduet går inn i kroppen min og fjerner trøttheten.. 

    Jeg går inn på stuen, jeg har ikke lyst på noe mat, jeg finner meg heller noe frukt, en banan.. Jeg kan spise ordentlig mat da jeg kommer på jobb.. Da jeg har kommet litt i gang.. Jeg kryper opp i sofaen. Jeg er ikke alene.. Hunden ligger her, han ser jeg kommer, man han rører ikke på seg. Det er litt trangt, men jeg får plass. Han legger hodet sitt i fanget mitt, han puster ut.. 

    Det er helt stille i huset. Ingen barneskritt, ingen stemmer.. Bare klokken som tikker og fuglene som kvitrer utenfor.. 



     






    Happy birthday to you!!!
    • 12.06.2016, 10:02

    Ett år.. ETT..HELT...ÅR...

    Tenk hvor fort tiden går!!!

    For ett år siden idag gikk jeg glipp av min egen bursdag. Allikevel fikk jeg verdens beste bursdagsgave.. Eller jeg gikk jo ikke glipp av den, men tankene mine var rett og slett ikke i bursdagsmodus akkurat da.. Det var noe viktigere på planen akkurat denne dagen..

    Det var midt på natten.. Natt til 12.juni.. Jeg våknet. Turte ikke sove mer... Vi dro på sykehuset og et vindpust senere lå du der.. På brystet mitt. en liten bylt av en babygutt. Min egen lille babygutt!! Storm Aleksander! 


     

    Ett år er det siden nå, ett år som høres så lenge ut, men som egentlig bare varer i noen sekunder.. Det har skjedd så mye dette året. Det å få lov til å se den fantastiske utviklingen som skjer med et menneske på ett år, det er magisk..

    Personligheten din er så tydelig. Du er bestemt, sta og hissig.. Men du er også en gutt fylt med humor. Du smiler dagen lang, og du får alle rundt deg til å smile også. Du har glimt i øyet, og du sjarmerer alle du setter de mørke blå øynene dine i, og jeg er intet unntak. Du er helt perfekt.. Du er en moroklump og en skikkelig kosegutt.

    Du er ubeskrivelig vakker, du kommer til å smelte mange pikehjerter på din vei, og jeg skal sørge for at du blir en gutt som kan ta vare på disse hjertene. 

    Du er mamma sin lille gutt, min lille prins. Denne dagen er vår lille venn, men mest av alt er den din. Jeg får feire bursdagen min på den beste tenkelige måten, jeg får se deg åpne dine pakker, jeg får se deg bli ett år.. Det er din aller første bursdag og det er du som skal være i fokus idag.. Jeg har allerede fått feiret bursdagen min i mange mange år.. <3 


     

    Gratulerer så mye med dagen lille venn 

    #bursdag #mamma #sønn #feiring






    Noen blogginnlegg kommer fra klar himmel, helst etter at jeg er i seng...
    • 07.06.2016, 16:53

    JEG VET HVORDAN DU HAR DET....

    Hvorfor er det sånn at DU har rett på å ta ifra meg MIN opplevelse??

    Det faller mange av oss så lett å si at "jeg vet hvordan du har det..." Men vet vi egentlig det?? Kanskje går vi gjennom noe av det samme, positivt eller negativt, men vet DU egentlig hvordan JEG har det, og vet egentlig JEG hvordan DU har det?? 

    NEI!!!!!

    For vi er alle forskjellige, vi håndterer følelser og ting som skjer på forskjellig måte. Noe som er skikkelig vondt for meg behøver jo ikke å være det for deg. 

    Noe er kanskje helt normalt for deg, noe klarer du å rasjonalisere, men for meg er det verdens undergang.. For meg betyr det timesvis med tårer og sorg. For deg er det kanskje mer; "vi prøver igjen..." 

    Jeg vil ikke påstå at noe er mer riktig enn noe annet, men vi har alle rett på vår opplevelse. Ingen skal få ta ifra deg det DU føler.. Ingen kan komme her og fortelle DEG at det går over... For hvem kan egentlig vite det?? 

    Det er fint å bry seg om andre, vi skal lytte, vi skal la de snakke dersom de vil det. Men vi skal være utrolig forsiktige med å fortelle noen at vi vet hvordan de har det, for det gjør vi faktisk ikke...

    LA MEG VÆRE MEG, SÅ LAR JEG DEG VÆRE DEG!!



     

    #tankespinn #følelser  #ord

     






    Kanskje....
    • 30.05.2016, 21:18

    Jeg hadde lyst på en forandring, noe som ikke var meg, men som kanskje var meg allikevel. 

    Det er jo bare hår!!! 

    Jeg farget håret mitt rosa, eller jeg farget ikke hele håret rosa, men jeg farget den nederste delen av håret mitt rosa. 

    Jeg som ikke liker å skille meg ut, jeg som hele tiden er så redd for at det er meg folk ler av, jeg som ser ned da jeg går bortover veien alene. Jeg som tenker mer enn jeg snakker. 

    Jeg farget håret mitt rosa... 

    Hvor er logikken i det?? Er det egentlig logisk?? 

    Men vet du hva?? Det skjedde noe da jeg farget håret mitt. Jeg kikket mer opp da jeg gikk. Dersom folk så på meg da jeg gikk bortover veien så hevet jeg hodet enda litt mer, jeg smilte dersom noen snakket om meg. Jeg følte meg plutselig så mye mer selvsikker. Jeg følte at dette var riktig.. At det var meg...

    Kanskje har jeg tatt feil hele tiden, kanskje det ikke er meningen at jeg skal gjemme meg unna, kanskje det er meningen at jeg skal synes litt mer, kanskje det er meningen at jeg skal snakke litt høyere... Kanskje det er meningen at jeg skal gjøre noe for meg selv og bare meg selv... 

    Kanskje høres det rart ut at håret mitt kan føre til noe sånn som dette. Kanskje er jeg overfladisk?? Eller kanskje jeg bare har misforstått meg selv hele tiden, kanskje jeg bare har latt meg selv farge av fortiden min i større grad enn hva jeg burde... 

    Kanskje jeg egentlig skulle prøvd å skille meg ut litt før... 



     

    #personlig #selvfølgelse #selvbilde #mamma 






    Skal vi gi barna våre dårlig samvittighet?
    • 26.05.2016, 19:46

    Barna våre vokser og utvikler seg hver eneste dag. De fortjener det beste av det beste, de har behov for et sunt og allsidig kosthold og de trenger hjelp med å lære seg hva et sunt kosthold er. 

    Men hva er egentlig et sunt kosthold?? Et kosthold bestående av grove kornprodukter, rikelig med grønnsaker, fisk og litt kjøtt. Og null sukker. Det vil kanskje de fleste si. Å ja, for kroppen vår så er det kanskje det som er det sunneste, for vi trenger jo faktisk ikke sukker. 

    Men så tenker jeg da, at er det ikke like viktig at barna våre får et "normalt" forhold til mat?? Å med det mener jeg altså at de lærer seg hva som er bra for kroppen, og hva som er mindre bra. Men at de også forstår det at det ikke er farlig om man vil spise en is, eller ha godteri en lørdag. Er det ikke like viktig at barna våre forstår at det er lov å kose seg?? 

    I dagens samfunn har det blitt veldig mye fokus på det perfekte. Sprettrumpe, flat mage og veltrente bein. Barna våre begynner med både det ene og det andre langt tidligere enn hva som var normalen den gangen jeg var liten. Jeg mener ikke at det er feil å ha fokus på en sunn kropp, men trenger egentlig 10 åringen å bekymre seg for hvordan rumpa ser ut, eller trenger 8 åringen å ha dårlig samvittighet for å spise en is? 

    Skal det være sånn at barna våre skal ha mer fokus på hva som inneholder sukker enn det å være barn, leke og kose seg? Bør det ikke være vårt ansvar som voksne å begrene tilgangen, skal ikke barna våre slippe å tenke på det hele tiden?? 

    Igjen må jeg bare si, misforstå meg rett. Jeg mener IKKE at man ikke bør gjøre barna bevisst på hva kroppen trenger, men i et samfunn hvor spiseforstyrrelser blir mer og mer vanlig er det ikke like viktig at barna våre forstår at de ikke trenger å ha dårlig samvittighet fordi de vil kose seg litt av og til?? 


     

    Er jeg helt på villspor eller er det noen av dere som er enige med meg?? 

     

    #tankespinn #kosthold #barn #sukker






    Av og til...
    • 24.05.2016, 06:50

    Av og til blir den tøffeste kriger sliten!

    Av og til blir lille meg sliten!

    Av og til er det godt å bare kunne sitte i sofaen uten å måtte konsentrere seg, eller bruke energi på noe annet enn å sitte..

     

    Jeg merker at dagene blir kortere, tiden strekker ikke helt til. Med en sliten kropp og et slitent hode er det ikke mulig å få plass til alt..

     

    Av og til er det viktig å prioritere det som betyr mest..

    Av og til må man ta i mot de som stormer mot deg idet du åpner døren.

    Av og til er det godt å bare kunne være mamma noen timer.

    Av og til er det godt å bare kunne kose!!

     

    Det er en ny hverdag for meg nå.. Jeg har plutselig mye mer å holde styr på. Tiden jeg har brukt her inne det siste året, tiden hvor lillegutt har sovet og jeg allikevel ikke har hatt noe å gjøre, blir nå brukt på noe helt annet. Den tiden blir brukt utenfor husets fire vegger.. 

    Jeg orker ikke skrive et "jeg tror jeg må slutte" innlegg, for det skal jeg ikke.. Det kan jeg ikke.. Jeg trenger denne lille verden min, jeg trenger dere... Jeg må bare lære meg å prioritere litt annerledes. Jeg må bare få komme i gang.. 



     

    #tanker #tankespinn #mamma #livet
     


     

     






    5 things to quit...
    • 19.05.2016, 19:08

    Dette bildet kom jeg over for en stund siden, jeg husker ikke helt om det var på facebook eller instagram. Uansett så fikk jeg en veldig trang til å lagre bldet, og jeg har sett på det flere ganger etter det..



     

    Da jeg leste meg nedover listen tenkte jeg; "ja jeg gjør vel det, jeg gjør kanskje det, og det også egentlig, hvertfall det og herregud ja, det gjør jeg hele tiden". Så det sier seg selv at da man får 5 av 5 er det på tide å begynne å endre på noe. Så da står jeg her da og undres over hvor man skal begynne. 

    Som person setter jeg ofte andres behov foran mine egne, og det har jeg vel egentlig ikke lyst til å endre på heller, men jeg kan vel kanske bli flinkere til å sette meg selv først litt oftere enn jeg gjør. 

    Forandringer er vel kanskje noe jeg ikke er så veldig glad i, jeg kommer meg gjennom det liksom, men dersom ting ikke blir helt som jeg har tenkt eller endres i siste liten så kjenner jeg at jeg får litt høyere puls og begynner å tenke veldig mye. Det er jo selvfølgelig noen forandringer jeg takler bedre enn andre, men det er vel kanskje noe jeg kunne jobbet mot å bli bedre på. 

    Living in the past, det gjør jeg egentlig ikke så veldig mye, men jeg har noen småting som jeg har dratt med meg helt fra barne/ungdomsskolen som påvirker meg den dag idag, ting som egentlig er helt latterlig. Sånne ting som at dersom jeg går forbi noen som hvisker eller ler så er jeg sikker på at de snakker eller ler om meg. 

    Å snakke ned om seg selv, eller tenke negativt om meg selv. Det er jeg veldig god på. Jeg har veldig problemer med å se meg selv i speilet og kunne si fine ting om meg selv. Det er vel bare en ting som jeg kan si som jeg liker ved meg selv og det er at jeg har fine øyne. Så det er noe jeg skal forsøke å slutte med. Det er jo en gjenganger det med at man får det bedre med seg selv dersom man klarer å si noe fint om seg selv hver eneste dag. 

    Overtenking ja, om du slår opp det i ordboka så finner du nok et bilde av meg ved siden av.. Dette er jo noe jeg har nevnt her før også. Jeg tenker ihjel alt, og tenker på ting sikkert tusen ganger før jeg sier det høyt, noe som gjør at jeg tenker mye, men snakker lite... 

    Sååå flere som kan skrive navnet sitt bak noen av disse punktene?? Eller har sluttet å gjøre det, og kan komme med noen tips? 

    #personlig #tanker #blogg 

     






    Sugar Crush!!
    • 20.04.2016, 08:49

    Jeg er inne i en vanvittig dårlig periode.. Jeg kjenner suget i magen, det prikker nesten i fingrene... Jeg blir helt tørr og rar i munnen. Vil tro det er dette man kaller abstinenser, sukker-abstinenser... Jeg og mr. sukker har et forhold som går veldig opp og ned, vi kan i lange perioder ha et sundt forhold, et regulert forhold... Vi møtes kanskje bare en gang i uken, og konsekvensen er en fornøyd meg uten oppblåst og vond mage, uten dårlig samvittighet.. 

    Så er det de dårlige periodene.. Jeg går på smell etter smell.. Jeg klarer ikke holde meg unna, og angrer like mye hver gang... Jeg ender opp med en mage som er like stor som da jeg var gravid i 6. mnd... Jeg blir kvalm og uvel.. Jeg tenker at i morgen skal du ikke få knekke meg, i morgen skal jeg klare det... Så kommer "i morgen" og jeg kjenner det kommer igjen... Den rare følelsen i munnen, prikkingen i fingrene og den kontante tanken på den søte herligheten... Jeg prøver å stå i mot, men nok en gang går jeg på en smell og vi har startet en vond sirkel. En sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av, og så alt for lett å falle tilbake til..


    Bilde fra google.

    Fader altså... Hvorfor skal du være så utrolig sterk mr. sukker, og hvorfor skal jeg være så utrolig svak!!! 

    #svak #kosthold #sukker 

     







    hits