2 år!

  • 12.06.2017 kl. 10:21

Du er beviset på at 2 år går fort. 

Du er ett av svarene på hva kjærlighet betyr.

Du har gjort min bursdag 10 ganger bedre. 

Du har vist meg hvor irritert jeg kan bli.

Du har vist meg hvor mye kjærlighet jeg har inni meg.

Du har lært meg hvordan jeg kan være tålmodig.

Og du har lært meg at det er greit å ikke alltid klare det.

 

2 år er du, og så mye som du har lært meg! Det er helt fantastisk å tenke på at jeg for 2 år siden nøyaktig klokken 10.21 holdt deg, den lille gutten vår i armene og nok en gang fikk lov å oppleve den overveldende mammakjærligheten som bølget gjennom kroppen. Den stoltheten.. Du var så liten, men allikevel så stor. Du var så sterk, men allikevel så hjelpesløs. 

 



 

Stoltheten i øynene på storesøstrene dine da de så deg første gangen er ubeskrivelig. Nathalie som med en gang forstå at du var den lille babyen som hadde vært i magen min, og Emmeli som ikke kunne holde deg nok. 

At det har gått to år er for meg helt uforståelig. 

Du har rukket å bli en så stor og fin gutt. Du løper rundt, leker med biler som om det skulle være det viktigste i livet, du får oss til å le, gråte og bli irritert. Du har fått en plass i hjertene våre med all den gleden du viser og alt det sinnet og frustrasjonen du deler. Du er en kosegutt uten like, og en bestemt liten gutt som sier i fra! 

Jeg er helt sikker på at du kan bli hva du måtte ønske da du blir voksen.. Vil du nok så klarer du det!! 

 

Gratulerer så mye med  dagen gutten min <3 Takk for at vi kan få dele denne dagen. For det er ikke bare en bursdag som feires idag, det er to, men allikevel er det din og ikke min som er i fokus, og det er akkurat slik det skal være <3 

 



 

Mamma elsker deg  

 

Sommeravslutning!

  • 07.06.2017 kl. 20:41

Sommeravslutning ja, tenk på det.. Det betyr at sommeren er her, og veldig snart er det sommerferie også. Tanken på at Emmeli veldig snart er ferdig i 3. klasse og begynner i 4. klasse til høsten er utrolig skremmende, hun blir så stor! Planen idag var egentlig at vi skulle på to avslutninger rett etter hverandre, først i barnehagen, så på skolen, men ettersom Nathalie har vært hjemme fra barnehagen idag pga feber så dro vi bare på avslutningen på skolen. Hun har brukt hele dagen på å lade opp på sofaen, så den lille snuppa på 4 hadde litt behov for å bevege på seg der kan du si. Hun lekte med de store jentene og koste seg. Minste mann sjarmerer alle i senk og spiller veldig kostbar. Han synes det er så stas å få være med de store jentene og "leke". 

Jeg blir alltid så rørt på sånne tilstelninger. Underholdninga holder på å ta knekken på meg, de er så flinke til å synge, og idag var det også noen som leste opp dikt, noen hadde laget selv, og andre hadde funnet dikt fra en bok. Emmeli hadde skrevet et så fint dikt helt på egenhånd, og det var så fint å se henne stå der foran alle sammen og fremføre det.. Flinke snuppa!! For en utrolig fin lærdom og erfaring å ha med seg videre i livet, altså det at man tør å fremføre sånn foran store forsamlinger.

Nei, disse sommeravslutningene vil jeg aldri gå glipp av, det er så utrolig flott! 

 

Været var ikke helt med oss idag, så sommerkjolen ble hengende hjemme i skapet, det ble heller en hvit bukse og en bluse! 








 

 

Hva barn forteller!

  • 20.03.2017 kl. 18:17

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne eller hvordan jeg skal begynne i dette innlegget. Det er kanskje et innlegg som mange synes er rart, og som enda flere velger å ikke lese, men som mange burde lese. Spesielt deg som har barn, har tenkt å få barn eller har barnebarn.. For noen kan det kanskje virke veldig rart, noen tenker at det bare er fantasien som løper løpsk, mens for andre er det helt normalt, og det er helt greit.. 

Jeg viser til overskriften. "Hva barn forteller". I denne sammenhengen viser jeg til noe som barn forteller som vi kanskje ikke tar helt på alvor..

 

"Mamma, da jeg var voksen så likte ikke jeg sånn mat.... Mamma, da jeg var voksen før så døde jeg og så kom jeg til himmelen, så ble jeg meg".

 

Hva er dette for noe tull tenker du kanskje? Noen kjenner det kanskje igjen også?? Da lurer jeg litt på hvordan du tok det i mot?? For det virker veldig rart, det kan være ubehagelig og det kan virke som fantasi. Men, og det er et stort MEN!!! Det er så viktig at vi tar det på alvor, barna våre har kanskje minner om noe som har skjedd tidligere, og disse minnene skal vi hjelpe dem å snakke om, ikke hjelpe dem med å stenge det inne. Vi vet noe om at barn er mer åpne for det vi ikke kan se, det kan være alt fra gjenferd, til minner fra et tidligere liv. Dette er noe som for meg er ganske enkelt å forholde meg til, nettopp fordi jeg tror på det selv, men det er det ikke alle som gjør og det er også helt greit, men det betyr ikke at barna våre ikke skal få gjøre det.. 

For det er sånn at dersom barna forteller noe de husker, eller noe de ser, så er det noe som for dem er virkeligheten, det er noe som de har behov for å snakke om og bearbeide. Ved å la barna våre snakke om dette, ved å vise forståelse så gjør vi det mindre farlig. Dette er utrolig viktig for barna, dersom de blir redde for det de ser eller minnene sine, så føler de seg alene, de slutter å snakke om det, og stenger det inne. Det betyr derimot ikke at det blir borte, de blir bare tvunget til å bære på alt selv. 

Jeg sier ikke at man skal lyve for barna sine dersom man ikke tror på det selv, jeg mener bare at man skal lytte, man skal være der, og dersom man får spørsmål om man husker noe selv, eller har sett noe selv, men ikke tror på dette, så kan man si det, men man må også få frem at vi alle er forskjellige, og at det er helt ok at barnet tror på det selv om mamma eller pappa ikke gjør det. Man må vise at alle har rett på sin egen virkelighet og at det ikke gjør deg rar dersom man tror på noe annet enn de andre. 


Bilde fra pinterest
 

Jeg vet ikke hva dere tenker om dette, jeg vet ikke om dere har noen erfaring med dette selv, eller om dere har tenkt noe på det i det heletatt, men det jeg håper er at jeg med dette innlegget har fått dere til å tenke over det, og kanskje dere er litt mer klare for å svare på spørsmålene som kanskje en gang kommer.. Fordi det er så viktig for barna våre at de blir tatt på alvor, at de ikke blir skremt av det som for dem er virkeligheten, og at de ikke føler seg dumme. Det er viktig at mamma og pappa er der og lytter selv om alle andre kanskje ikke gjør det.. Det er vår jobb som foreldre... 

 

#mamma #tanker #barn #familie #livet #virkelighet 

Har jeg lov å skrive om småbarnslivet?

  • 12.03.2017 kl. 19:59

For en stund siden spurte jeg dere hva dere kunne tenke å lese om på bloggen min, og en av de tingene som dukket opp var småbarnshverdagen. Dette punktet noterte jeg meg i listen min over potensielle temaer å blogge om. Men så har jeg liksom kjent litt på det at jeg egentlig ikke burde eller har lov til å skrive om det. Rett og slett fordi jeg vil få det til å fremstå som så alt for perfekt.. For det er jo egentlig ikke lov å ha fokus på det positive, fordi det da kan føre til at andre ikke føler at de gjør en god nok jobb.. Men så tenker jeg FADER heller... Hvorfor skal man ikke få lov å skrive akkurat det man tenker og føler.. For sannheten er jo den at det egentlig er FADER så perfekt!!! 

Det handler ikke om at JEG er den perfekte mammaen, eller gjør alt riktig, for det gjør jeg så absolutt ikke.. Jeg blir sint, jeg blir irritert og jeg blir sliten.. Men sannheten er den at det jeg sitter igjen med etter endt dag da barna er i seng er en enorm glede. Ikke en glede over at de endelig har lagt seg og ting er stille, men en glede over dagen som har vært, og tiden jeg har hatt sammen med familien min. 

Jeg er ikke en mamma som trenger å finne på ting med barna hele tiden, vi drar ikke på utflukter hver eneste helg. Men jeg er her for barna mine dersom de trenger meg, og jeg støtter dem der det trengs. Helt fra starten av har det vært viktig for meg å oppdra barn som klarer å finne på ting selv, som kan leke uten at de voksne skal være med. Det er viktig for meg at barna lærer seg å bruke fantasien sin. Av og til kjeder de seg, men det tenker jeg de bare har godt av, det er jo det som setter i gang fantasien. Dette har gjort at hverdagen er ganske enkel for oss. Jeg kan helt fint ordne her hjemme mens barna leker, om det er klesvask, husvask eller oppvask. Og om jeg har lyst kan jeg helt fint sette meg ned i sofaen etter middag og ta en kopp kaffe, og det setter jeg veldig pris på. Nå høres det vel ut som at jeg aldri gjør noe med barna mine, men det gjør jeg altså, vi perler, vi tegner, vi danser og går tur, men det jeg vil få frem er at de helt fint klarer å finne på ting selv også, og det er nettopp det som gjør småbarnslivet litt enklere. 

Men en ting jeg har kjent på etter at nr 3 kom er dette med grensesetting. Jeg synes det er utrolig mye vanskeligere å sette grenser for han minste enn for jentene, og dette henger nok sammen med at jeg ønsker å holde på babyen min så lenge som mulig. Men jeg har begynt å innse at det ikke fungerer helt, for til sommeren blir han faktisk 2 år. Han er dermed langt i fra noen baby lengre, og behovet for grenser blir større. Jeg jobber veldig med meg selv da det kommer til grensesetting for han, og det merker jeg på han også, for han er langt i fra fornøyd hele tiden.. Han synes ikke det er veldig kult at mamma sier nei, men sånn er det bare, og det viktigste er at jeg står i det og holder på mitt. 



 

Men jeg er langt i fra perfekt, jeg er ingen supermamma! Jeg irriterer meg grønn over at 4 åringen skal bruke så vanvittig lang tid på alt hun skal gjøre, om det er å sette på pysj, vaske hender eller ta på sko.. Hun skal bare... Og da blir jeg irritert.. Jeg blir frustrert over at begge jentene pirker i middagen sin, og jeg blir mektig irritert da Storm Aleksander ikke vil spise opp det han har på tallerkenen sin fordi han heller vil ha noe annet.. Jeg blir sint, jeg blir irritert og jeg blir stressa.. Men det hører liksom med.. Og jeg har valgt å ha fokus på det som er positivt, for da alt kommer til alt så er faktisk alle protestene også positivt. Fordi det betyr at man setter grenser, at barna lærer. Og dette er med på å gjøre hverdagen vår enda enklere i fremtiden.. Jo mer grenser vi setter nå, og jo mer selvstendige barna våre blir, jo mer kan vi vike unna grenser da de blir større, nettopp fordi de vet at grensene er der.. 

Så det jeg lurer på da, er om jeg har lov å skrive om småbarnslivet da det for meg er så rosenrødt.. Eller er det bare lov å skrive om konfliktene?? Jeg vet ikke jeg altså, men jeg nekter hvertfall å få ting til å høres mer negativt ut enn det er fordi det ikke er sosialt akseptert å se på småbarnslivet som en dans på roser... Alt hander jo rett og slett bare om fokus.. Altså hva man fokuserer på, for det er klart det at dersom man henger seg opp i konfliktene istedenfor de gode stundene så blir det ingen dans på roser, men det vil ikke jeg...


 

Hvordan er småbarnslivet for for deg??

Eller hvordan tror du det blir da/hvis du får barn en gang i fremtiden??

 

 

4 år!!!

  • 07.03.2017 kl. 05:58

For 4 år siden idag skulle jeg få oppleve noe av det mest intense, skremmende, fantastiske og kjæreste i hele verden. For 4 år siden idag skulle jeg få oppleve å få en liten baby på brystet for aller første gang.. For 4 år siden idag skulle jeg få oppleve den mest intense kjærligheten jeg noen sinne har opplevd,morskjærligheten. De siste fire årene ar vært fylt med redsel, glede, sinne, frustrasjon, trøtthet og enorme mengder kjærlighet, kjærlighet til et lite barn som jeg selv har vært med på å forme. 


My baby girl
 

Ei smart, lærevillig, morsom, sta og fantastisk nydelig jenta er med på å prege hverdagen vår.. Idag er hun blitt 4 år! Og stråler like mye som alltid. Tidlig tidlig idag kom du krypende opp i senga til mamma og pappa, det er noe du har begynt med den siste tiden, og det er så koselig. Du sover trygt mellom mamma og pappa. Denne gange satte jeg litt ekstra pris på det, fordi det betydde at jeg fikk gi deg en klem og gratulere deg med dagen før jeg skulle på jobb. Da du står opp idag er har jeg allerede reist på jobb, men jeg ønsker deg like mye gratulerer med dagen allikevel. 

Lille store jenta mi som har så mye å fortelle.. Det går ikke et sekund uten at du har noe å si eller synge. Du vet hva du vil, men samtidig så har du en enorm forståelse. Du sier i fra om du ikke er enig, men da alt kommer til alt så har du gjort mammarollen ganske enkel for meg. Du er rolig, go`, snill, omtenksom, fantasifull og morsom. Du kan leke alene i lange tider, du kan perle en time i strekk, om ikke mer, du kan tegne til krampa tar deg og du kan danse og le til du ikke orker mer. Jeg er så utrolig glad i deg, jeg er så takknemlig for at jeg får være mammaen din og for at du gjør alt så veldig enkelt for meg! 

 


Den fineste jeg vet om.
 

Lille jenta mi, du blir så stor! 4 år.. Det kjennes ut som at det var i går du ble født, men her står vi altså med den store jenta vår! En enorm utvikling har vi vært vitne til, og mer skal skje... Jeg håper årene som kommer blir bekymringsløse, fylt med glede og kjærlighet, og det er jeg helt sikker på at de blir også. 


 

Gratulerer så mye med dagen jenta mi 

Mamma elsker deg så utrolig mye!!!

Hipp Hipp Hurra for verdens fineste Nathalie, min lille prinsesse!! 

 

Sundaymorning!

  • 19.02.2017 kl. 11:05

Roen har senket seg over hjemmet vårt. En rolig søndagsmorgen, med en kopp kaffe og en sjokoladebit.... 

Eller vent litt.... Det var ikke helt sånn det var!!!! 

Joda, det er kaffe, ett par kjeks, sjokolade og magasin. Det er roser på bordet og jeg nyter alt sammen.. Men RO, nei det kan jeg ikke skryte på meg.. Rett ved siden av beinene mine holder nemlig barna det gående med biler, brommelyder og raske bein. Frem og tilbake mellom stua og kjøkkenet. Men det er liksom helt greit, på ett eller annet vis klarer jeg å koble lydene litt ut, eller dempe de litt. Og det at barna leker sammen er jo en stor glede i seg selv.. 

Så selv om jeg er glad i ro om morgenen, så må jeg faktisk si at dette her er minst like bra.. Det er søndag, det er en tåkedis utenfor vinduet, men jeg kan se at solen skinner gjennom utenfor vinduet ved spisestuebordet. Jeg kikker ut på dukkestuen som trenger et lite løft utvendig, og gleder meg til våren kommer slik at vi kan begynne på den. Jeg ser hunden ute i hagen som koser seg og rett og slett nyter det som er rundt meg, lyder og alt.. 

Jeg drømmer meg bort i magasinet mitt, ser på kjøkken inspirasjon, flott interiør og fine farger. Jeg blir rett og slett ganske glad inni meg av denne morgenen. Det kan jeg like.. Det er søndag!! 


- sundaymood - 
 

Morsdag!

  • 12.02.2017 kl. 11:22

Herregud så heldig jeg er!!! 

Jeg har virkelig verdens beste mann, og verdens beste barn!!! Jeg er jo klar over dette hver eneste dag, men jeg skriver det jo ikke hver eneste dag, men akkurat idag synes jeg det passer litt ekstra!! Det er jo morsdag!!! (Så da burde jeg kanskje skrevet om hvor fantastisk jeg er.. haha). Jeg har en mann som kunne gjort alt for meg, han fikser det meste (til og med håret mitt om jeg spør pent). Han står opp med barna alt for ofte slik at jeg skal få sove lenge i helgene.. Han finner vann til meg da jeg ikke gidder å reise meg opp, og han stryker meg på armen så ofte jeg vil. Han er virkelig verdens beste.. Så var det de tre små da!! Eller små? De har jo blitt så store nå.. De er virkelig det beste trekløveret man kan få. Søskenkjærligheten blomstrer hver eneste dag! Gjensynsgleden da storesøster kommer hjem etter å ha vært hos mammaen sin en uke er helt magisk. Alle de fine tegningene, alle de gode kosene, alle perlingene som jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av. Alle de høye lydene, latteren og leken. Og ikke minst alle de herlige samtalene! Og selvfølgelig uenighetene også, vi har litt av det her hjemme også.. Jeg er virkelig velsignet med den mest fantastiske familien i hele verden!!! Tusen takk skal dere ha!!! Jeg elsker dere alle 4 

Jeg ble vekket med kaffe og kanelboller på senga og en gave!! Omg for en gave!!! Igjen jeg er heldig... Og litt bortskjemt!!! 

- Coffee in bed. My favorite - 



- Fineste ørepynten - 

- Og armbåndet som passer perfekt til DW klokken min - 


 

Så fikk jeg et kort som Emmeli hadde laget til meg 




- Fineste, mest kunstneriske, morsomste og snilleste Emmeli - 
 

Gratulerer så mye med morsdagen til alle andre mammaer der ute også!!! Dere er fantastiske alle som en!!! 

 

Slanking og graviditet!!

  • 03.02.2017 kl. 20:23

Jeg kjenner at jeg blir utrolig irritert, redd og vanvittig sint... Jeg leste en artikkel på kk.no med overskriften; Advarer mot slanking under graviditet. Ler artikkelen HER

Altså.. Jeg synes det er ille at det skrives om slanking i seg selv med tanke på dagens kroppshysteri... Men slanking under graviditet?? Er det virkelig noe som skjer?!? Det er jo helt galskap... Fordi man ønsker en liten mage under graviditeten og en liten baby så er det altså noen som er så korttenkte at de slanker seg da de er gravide... Altså, hva tenker de mer?? Eller de tenker kanskje ikke.. For vet de som holder på med dette hva konsekvensen faktisk kan være?? Er det noen som forteller dem hva som kan skje?? 

Når det har blitt en trend at det er om å gjøre å gå opp minst mulig i vekt da man er gravid.. Ja DA er det noe galt med samfunnet vi lever i... Skal det liksom være status å ha en liten mage??? 

Jeg er veldig klar over at det er noen som har naturlig liten mage da de er gravide, og at det er noen som blir veldig store.. Gravidmager er forskjellige og det er akkurat slik det skal være.. Man bør omfavne den gravidmagen man får, glede seg over den babyen som er i magen.. Det sto i denne artikkelen at det var overhørt en samtale mellom to damer i 20 årene som snakket om at de ville ha en baby på drøyt 2000gram fordi de var så søte... Babyer var tydeligvis ikke søte da de var større... Jeg beklager å si det altså, men dersom man er mer opptatt av at babyen skal være liten enn at den skal være frisk, da synes jeg faktisk ikke man fortjener å få en baby... 

Hva har skjedd med samfunnet vårt da det har blitt kult å tagge gravidbildene sine med #fitmom for å få oppmerksomhet for en slank gravidkropp. Da man er gravid bør man fokusere på det lille miraklet som vokser i magen og ikke hvordan kroppen ser ut... Jeg sier ikke at det er feil å ha et sunt kosthold og å holde seg i form da man er gravid, men man har ikke som mål å gå NED i vekt... Det gjør man bare ikke!!!!! 

Konsekvensen?? Underenærte barn som må følges nøye opp for at de ikke skal bli alvorlig syke og få plager som følger dem i oppveksten... Det er vel ikke noe man VIL ha??? Nå må fokuset virkelig skifte her.... Hva har skjedd???? 


Bildet er lånt fra artikkelen i KK.
 

Galskap... Eller hva?? 

 

#graviditet #slanking #mamma #mammalivet #hjelp #SOS

 

 

Ta vare på deg selv for å kunne ta vare på andre!

  • 02.02.2017 kl. 21:35

Da man blir mamma skjer det noe med de fleste av oss. Prioriteringene endrer seg, for noen mer enn andre. Det blir veldig fort sånn at barna er i fokus hele tiden, og det er jo bra det tenker man jo.. Det er sånn det skal være, barna er midtpunktet i livet. Men er det egentlig så veldig bra?? Hvilken påvirkning det har på barna tenkte jeg å snakke litt om senere, for dette har jeg ganske mange tanker om. Men det jeg har lyst til å ha litt fokus på idag, er hvordan det påvirker oss som mamma eller pappa. Jeg velger å holde meg til mamma, nettopp fordi jeg er mamma selv, men det gjelder jo selvfølgelig det samme for pappaene der ute. 

Altså, hvor skal jeg begynne?!? En liten oppsummering.. Man blir altså mamma, fokuset går veldig ofte fra seg selv og over på et annet lite menneske. Et lite menneske som blir midtpunktet i livet, et lite menneske som krever all tid, og som også fortjener all tid. Det fungerer en stund. Man kan sette seg selv litt på vent, og sånn må det nesten være den første tiden med en liten baby.. MEN!!! og det er et stort MEN!!!! Det er begrenset hvor lenge man klarer å holde seg selv oppegående om man glemmer seg selv, om man ikke viser omsorg til seg selv. Selv om man er mamma så har man behov, man har behov for egentid, man har behov for å ta vare på seg selv. Man trenger å lytte til kroppen sin, kjenne på de signalene som blir gitt og faktisk gjøre noe med det.. Det går ikke an å kjenne at man er sliten, men ikke gjøre noe med det, hvertfall ikke over lengre tid. 

Glemmer vi å lytte til kroppen så sier den stopp - Vi blir utbrent!! Og hva skjer da?? Vi mister evnen vi i utgangspunktet hadde til å vise omsorg for andre - altså å vise omsorg for barna våre! Vi klarer ikke lenger å gjøre den jobben som vi jobbet så hard for å utføre. Vi klarer ikke lenger å være den mammaen vi ønsker. Dette vil igjen slite på samvittigheten vi sitter med, kanskje til og med selvfølelsen vår.. Vi ender opp i en vond sirkel som bare fører til at vi bryter oss selv ned enda mer. 

Hva vil jeg med dette?? Jo, jeg vil fortelle deg, du mammaen der ute som står på hver eneste dag for barna dine og som glemmer deg selv, jeg vil fortelle deg at det er greit å ta vare på seg selv, at det er greit å være litt egoistisk av og til. For vet du hva?? Det vil være med på å gjøre deg til en bedre mamma. Selvomsorg er viktig for å kunne vise omsorg!!! 



#mamma #mammalivet #tanker #omsorg #selvomsorg

Følelsen av at det er noe i magen - Fantomspark

  • 02.02.2017 kl. 10:27

De sparkene man kjenner i magen da man er gravid er det for meg knyttet både lettelser og redsler til. Det er en lettelse fordi man kjenner liv, men de gangene det går litt tid mellom sparkene så blir jeg utrolig redd. Allikevel så ser jeg på spark fra babyen som noe veldig flott og etter at babyen har blitt født så er faktisk det noe jeg savner... 

Allikevel så kjenner jeg litt på det nå. Det er ca 1 og et halvt år siden jeg var gravid sist.. Lille gutten har blitt stor, og jeg har definitivt ingen baby i magen akkurat nå. Men av og til kan jeg allikevel bli litt usikker.. Var det noe der allikevel da?? Nei, ikke tull.. Jeg har jo blitt gal... Men så kjenner jeg det allikevel.. Det er verdens rareste følelse, og det er ikke bare jeg som har det sånn. Det er et faktisk fenomen som ganske mange kvinner opplever etter å ha fått en baby. Noen opplever det rett etter, mens for andre kan det komme lenge i ettertid, og jeg vil tro at det for mange skaper litt frykt og usikkerhet. 

Du har kanskje hørt om fantomsmerter? Det betyr jo at man har smerter i en kroppsdel som ikke er der lengre, en amputert fot eller arm f.eks. 

Den følelsen av at det er noe som sparker i magen selv om det ikke er noen baby der kalles fantomspark, og det er rett og slett en følelse av at det er en liten baby som sparker i mange til tross for at ikke er noen baby der.. Det er en så ekstremt rar følelse, ett lite sekund så er det så utrolig godt, men så kommer man på at man ikke er gravid, og så blir det bare rart.. 


LILLE BABYBOY!! ETTERSOM BILDE AV FNATOMSPARK VAR LITT VANSKELIG Å FÅ TIL SÅ BLE DET BILDE AV DENNE SØTE GUTTEN!
 

Har du noen gang følt at det sparker i magen selv om du ikke er gravid?? Det er vel ikke bare jeg?!? Det nekter jeg å tro.. 

En god balanse!

  • 28.01.2017 kl. 20:03

I en hverdag med jobb, barnehage og skole blir det lite tid med familien før det er leggetid på de små. Lite tid samlet, eller kvalitetstid kan man kanskje kalle det. Du kjenner kanskje greia.. Kommer hjem fra jobb 16.00, lage middag, gjøre lekser, spise middag 17.00, så blir klokken plutselig 18.00 og det er kanskje rom for litt barne-tv og kos. Så blir klokken 18.30 og da tenker man kanskje at det er lurt å få i seg enda litt mer mat, bare for å være sikker på at de ikke våkner midt på natta og vil ha mer mat. Sånn er det hvertfall her. Etter det går det slag i slag.. Tannpuss, pysj, nattasang og nattakos. Klokken er kanskje 19.15 og barna er i seng.. Det var den dagen.. Noen ganger er jeg hjemme senere og andre ganger tidligere, men poenget er at det ikke er mange timene sammen som familie etter endt arbeidsdag. 

Så kommer helgen.. Kanskje frister det å ha litt barnefri, kanskje frister det å finne på noe med kjæresten, og herregud!!! Do it... Vi trenger det.. Vi trenger kjæreste-tid, vi trenger venninne-tid og vi trenger den populære "me-time".. Og vi trenger familietid.. Realiteten er allikevel at man i løpet av lørdag og søndag ikke har nok timer til å få plass til alt.. Derfor må man prioritere, eller jeg mener at man må prioritere. 

Jeg kjenner jeg blir irritert på de som på død og liv må ha pass til barna sine hver eneste helg eller annenhver helg fordi de skal ut med venner og jeg kjenner jeg blir irritert på de som aldri unner seg å finne på noe med venner. Det er kanskje teit, og jeg har kanskje ikke noe med hva andre gjør. Men hva med barna da?? Det jeg husker fra min barndom er tiden med mamma, pappa og søsknene mine. Campingturer i helgene, skiturer, aking med hele familien, pappa som prøvde seg på miniski og turene med familieorientering. Det er dette jeg vil at mine barn skal huske også, og som jeg skulle ønske alle barn kunne ha minner om. Ikke at man blir sendt hit og dit for at mamma og pappa skal ut med venner. 

Og jeg mener heller ikke at man alltid må finne på noe, for det er mye kos i det å være hjemme sammen også.. Det å ha tid til de gode samtalene, kose seg sammen på lørdagskvelden.. 

Av og til lurer jeg bare på hvor det ble av den gode balansen?? 



Bilder lånt fra pinterest. 

 

Kanskje blir jeg hengt nå... Kanskje er dere ikke enige.. Kanskje er inntrykket mitt feil.. Kanskje det ikke er så mange som jeg tror som ikke finner den gode balansen?!? Jeg vet ikke... Kanskje er det noen som tror jeg mener man aldri skal kunne finne på noe med vennene sine, F E I L ! ! ! Igjen B A L A N S E ! ! ! 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, jeg ville bare lette litt på trykket... 

 

Mammalivet: syke barn!

  • 18.01.2017 kl. 08:34

Ja så var det på`n igjen.. Dette året har absolutt ikke startet på en god måte.. Jeg er så lei av sykdom nå, og føler vel egentlig at vi til sammen har vært mer syke enn friske.. Jeg tror faktisk aldri jeg har opplevd noe sånn som dette her.. Den ene avløser den andre med sykdom, både store og små, og det er utrolig slitsomt. For ikke å snakke om samvittigheten.. Den følelsen av å skulle være flere steder samtidig, hjemme med sykt barn og på jobb.. Det evige spørsmålet om hvem som skal være hjemme denne gangen osv.. 

Jeg kjenner at jeg er veldig glad for at vi er to om det hvertfall.. Tanken slo meg faktisk i går, hvordan får man det til å gå rundt da man er alene, har jobb og har barn som blir syke igjen og igjen?? Jeg er mektig imponert over de som klarer det, og jeg er som sagt utrolig glad for at jeg har en jeg kan dele alt med.. Både sykdomsdager og alle gledene.. 



 

Det er denne lille gutten som får gjennomgå mest, han har virkelig sitt første år i barnehagen for å si det sånn, han plukker jo med seg all smitten som er å få kjennes det ut som. Er han ikke tett og slimete i halsen så er det feber eller omgangssyken.. 

Det er feberen som regjerer igjen her nå, han var jo borte fra barnehagen sist uke med det samme, men da det i følge legen bare er et virus så får man ikke gjort noe annet enn å vente på at det skal gå over..

Krysser fingrene for at han blir fort frisk!!

 

Et høyt og klart rop til deg som har barn hjemme!!

  • 16.01.2017 kl. 19:25

Har du høye møbler på barnerommet?? Enten om det er skap, kommode eller noe annet!!!! Da har jeg noe jeg må be dere om!!! Jeg opplevde nemlig noe jeg aldri hadde trodd ville skje her hjemme idag.. Noe som virkelig skremte meg!!

Vi holdt på med middagen nede på kjøkkenet. Nathalie og Storm Aleksander ville leke oppe på rommet sitt etter barnehagen, Nathalie spurte veldig pent om lillebror fikk være med opp, og det kunne han selvfølgelig. Vi har jo trappegrind oppe, så jeg trenger ikke være redd for at han skulle gå i trappa, og de skulle jo bare leke på rommet.. Hva kunne være farlig med det?

Vi hørte at de lo og koste seg.. lenge... Jeg liker den lyden av søsken som har det gøy sammen.. Den lyden som bare er latter og ingen uenigheter.. Det varmer mammahjertet. Men den koselige lyden skulle snart bli avløst av en lyd som ikke var like hyggelig, en lyd som fester seg i ryggmargen. Først var det noe skramling og et høyt dunk.. Etterfulgt av en gråt som skjærte gjennom både taket og lyden av matlagingen.. Gråten eskalerte fort og det er da man vet at det virkelig har skjedd noe.. Som forelder vet man at ulik gråt har ulik alvorlighetsgrad og vi kan tilpasse reaksjonen vår etter denne gråten.. Denne gråten var den typen gråt som får deg til å kaste fra deg det du har i hendene og så godt som fly opp trappa.. 

Der hadde altså kleskommoden på rommet til Storm Aleksander veltet oppå Nathalie.. Hun hadde trampet oppå den nederste skuffen for å se på toppen, og det gikk altså ikke bra.. Heldigvis slapp hun unna med skrubbsår og en klemt arm, men det kunne gått ille... 

Så kjære deg, mamma eller pappa der hjemme!!! Fest møblene på rommet til barna dine... Fest heller en for mye enn en for lite!!! 

Vi har brukt ettermiddagen på å feste møblene!!!


 

Det som er så ille er at jeg faktisk så en film om dette på nettet for bare en uke siden, og jeg tenkte at dette skjer jo ikke hos oss.. Så feil kan man altså ta!!!! 



 

 

Hva er verre enn å være lenge borte fra barna??

  • 12.01.2017 kl. 13:48

Jeg har aldri vært spesielt glad i å være lenge borte fra barna mine, jeg vil helst ikke sende de på overnattingsbesøk og jeg er hun der som gruer seg til at permisjonen skal bli ferdig da det bare er halve tiden som har gått.. Hønemor vil kanskje noen si, men jeg er egentlig ikke det heller. Det er bare det at jeg setter pris på den tiden jeg har med barna for jeg vet at de alt for fort blir store og klare for å spre vingene sine.. 

Allikevel har jeg nå de siste dagene kjent på en følelse som er verre enn å være borte fra dem over lengre tid.. Verre enn det savnet jeg hadde da vi var på bryllupsreise for noen år siden.. Å det er å være så nære dem at jeg kan høre de le, gråte, snakke og tulle uten at jeg kan være der.. Det å høre de spørre etter mamma, men at jeg ikke kan komme bort.. Det er en helt utrolig vond følelse.. Og jeg gleder meg skikkelig til å bli frisk sånn at jeg kan være sammen med dem igjen.. 

Jeg vet jo det at jeg har stengt meg inne her for en grunn, jeg vil jo ikke at de skal bli syke, det er jo fordi jeg ikke unner dem å bli syke. Storm Aleksander har jo allerede feber, og han trenger ikke omgangssyken oppå den.. Allikevel så frister det veldig å bare gi de en klem, men da er det kanskje gjort, for dette er jo så smittsomt som bare det... 



 

Hater å være syk..

Hater å ikke kunne være med barna mine..

Den lille kroppen - del 2

  • 19.08.2016 kl. 19:20

I dag tidlig postet jeg et kort innlegg, bare noen få ord.. Har du ikke lest det kan du ta en kikk HER!

Dette innlegget var en liten påminnelse til meg selv, og egentlig til alle med små barn.. 

Det kommer en tid hvor disse små barna våre skal oppleve hvordan det er å ha egne meninger.. De kjenner på sinne, glede, frustrasjon og redsel. Gjerne alt på en gang.. De opplever at de har en mening, de opplever at de kan uttrykke hva de faktisk mener.. Jeg vil tro det er ganske frustrerende for den lille kroppen og ikke ha 100% kontroll over seg selv og sine egne følelser.. Kanskje er det litt skummelt, men kanskje er det litt godt også.. Kanskje er det en lettelse? Jeg vet ikke.. 

Det kommer en tid hvor disse små skal få oppleve å stå i et hjørne, trampe med føttene, snu seg forsiktig for å se om noen ser på, og dersom de gjør det så blir de enda litt sintere.. Det kommer en tid hvor de små skal ligge på gulvet og sparke i beinene, lage høye lyder med stemmen sin.. Det kommer en tid hvor de skal kaste leken i frustrasjon.. 

Det er kanskje litt morsomt.. Men hva skjer dersom den lille kroppen snur seg for å se om noen følger med, og det som blikket hans eller hennes møter er en mamma eller en pappa som ler.. Hva hadde du gjort om det var noen som lo da du viste følelsene dine?? 

Det er så viktig at vi lar barna få oppleve følelsene og meningene sine, det er så viktig at de får oppleve at de blir sett og hørt.. Det er viktig at de får oppleve at de blir tatt på alvor.. Først da kan de omfavne sine egne følelser på den beste måten. 

 

#mamma #mammalivet #barn #meninger #tankespinn

 

Den lille kroppen!!

  • 19.08.2016 kl. 06:21

Du står der i hjørnet, du er ikke fornøyd..

Jeg hører det på stemmen din, jeg ser det på kroppen din..

Det er litt søtt, det er litt morsomt,

men jeg skal ikke le,

for da vil du se

at du ikke blir tatt på alvor!

 

#mamma #mammalivet #barn #meninger #tankespinn 

Om å være rollemodell: Jeg vil.... mamma....!

  • 15.08.2016 kl. 06:35

"Jeg vil ha sånn bukse mamma, sånn som deg"

                   "Jeg vil også ha svarte sko, mamma"

"Hva er det der?? Hvorfor gjør du sånn?? Kan jeg også få sånn sminke??"

"Jeg vil ha langt hår sånn som deg mamma"

"Jeg ønsker meg lilla hår, sånn som du"

 

Jeg har en treåring i hus som ser veldig opp til mammaen sin. Noe jeg vil tro er veldig vanlig både i denne alderen og senere.. Jeg synes det er koselig at hun ser opp til meg på denne måten.. Det er godt å vite at jeg er så viktig på en måte.. Allikevel er det utrolig skremmende, jeg blir faktisk livredd.. Alt jeg gjør blir observert av to store øyne og to ører som hører så godt at jeg av og til blir helt satt ut. Ettersom jeg ikke vil nekte jenta å være sammen med meg så har jeg måttet begynne å forklare hvorfor hun ikke kan få gjøre akkurat som mamma.. Jeg har forklart hvorfor barn ikke kan bruke sminke, jeg har forklart at hun IKKE TRENGER å bruke sminke, jeg har forklart at selv om hun ønsker seg noe så kan man ikke bare kjøpe det, jeg har fortalt henne at hun faktisk har lengre hår en mamma og jeg har forklart henne at lilla hår det kan hun få da hun er voksen om hun fremdeles ønsker det. Jeg har forklart henne at det å farge håret hennes er noe voksne gjør, og at barn ikke får lov.. 

"Hvorfor det??"

"Ja, men jeg vil det mamma"

"ÅÅ, men mamma......"

Svarene jeg får er ikke alltid helt som jeg har tenkt.. Det er svarene til en undrende treåring, svar som krever mer svar.. Jeg kan ikke slutte å sminke meg, eller jo jeg kan, men det vil jeg ikke, jeg kan ikke, eller jeg vil ikke slutte å farge håret mitt, jeg kan ikke bruke sko med samme farge som hennes for at hun ikke skal ville ha nye, jeg kan ikke bruke bukse fordi hun bruker bukse, eller skjørt fordi hun bruker skjørt.. Vi er to individer, jeg er voksen, hun er barn.. Livet er urettferdig.. Jeg prøver så godt jeg kan å forklare henne forskjellen på voksen og barn.. Gi henne begrunnelser til hvorfor det er sånn at jeg får lov til noe som hun ikke får lov til.. Det er viktig for meg at hun forstår denne forskjellen. At hun ser at det ikke er det samme å være barn som voksen.. At det ikke bare er fordeler med noen av delene.. Jeg vil fortelle henne at hun skal nyte den tiden hun har som barn nå.. Allikevel er det ikke alltid jeg strekker til, det er ikke alltid at jeg klarer å forklare.. Det er ikke alltid at jeg er i humør til å gi en god forklaring.. 

"Fordi det bare er sånn!!"

 

Det er ikke alltid så lett å være rollemodell, en god rollemodell altså.. Men det er viktig.. Og jeg ser hvor lett påvirkelig min lille datter er.. Det er viktig for meg å støtte henne da hun er selvstendig, for det er slik jeg ønsker hun skal være da hun blir større.. 

Det er fint at hun ser opp til meg, det er faktisk ganske vanlig, men det er min jobb å passe på at hun faktisk lærer noe av det.. 


 

#mamma #mammalivet #datter #rollemodelle #samfunn

 

Barnehagestart!

  • 08.08.2016 kl. 06:34

Jeg føler nesten at jeg kan døpe om dene bloggen til "tiden" eller noe.. Jeg tenker mye på tiden, og hvor fort den går, og dermed så skriver jeg mye om det også.. 

I løpet av de siste dagene har jeg fått oppleve å se deg ta de første skrittene dine, du har gått fra å ta et ustødig skritt til å gå over lengre avstander, nå klarer du til og med å snu.. Du stopper opp underveis ser deg om, og plutselig faller du litt. Du krabber videre for å utforske det du fikk øye på.. Uttrykket ditt da du tok dine første skritt er jeg glad jeg fikk med meg; en blanding av stolthet, overraskelse og glede.. UBESKRIVELIG!! 

Jeg hadde et ønske, og det var at du skulle ta dine første steg før du begynte i barnehagen, og det klarte du. Idag er nemlig den store dagen.. Vi går fra å ha ei skolejente, ei barnehagejente og en baby til å ha ei skolejente, ei barnehagejente og en barnehagegutt. Du har blitt så stor, og nå er tiden her for at du skal få oppleve litt mer av verden.. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å gå selv om jeg føler på meg at det kommer til å gå helt fint.. Allikevel så kjenner jeg litt på at det er sårt at jeg ikke skal være der sammen med deg disse første dagene, det er litt sårt at jeg ikke får se reaksjonen din da du utforsker barnehagen på egenhånd. Men du kommer til å klare deg helt fint der sammen med pappa, dette er jo mitt behov og ikke ditt.. 

Jeg gleder meg masse til å komme hjem i kveld, selv om du har lagt deg da så gleder jeg meg til å høre om hvordan det har gått idag.. 


Barnehagegutten 

#barnehagestart #mamma #familie #barn #hverdag

 


 

Tips til hele familien!!

  • 28.06.2016 kl. 19:48

Play with water!!

Finnes det noe mer gøy enn vann? Her er det hvertfall en stooor slager.. Og jeg skal mer enn gjerne innrømme at det ikke bare er barna som synes vann er gøy..

Vann er liksom noe som er gøy for alle aldere, barn som voksne (hvertfall for mange voksne), nettopp derfor synes jeg akkurat dette er den perfekte sommeraktiviteten og investere i. For oss som har barn i ulike alder, 1,3 og 8 så er det vanskelig å finne noe som kan fenge alle sammen. Men nå har vi altså funnet det..

Vannkanaler..

Vi har det på jobben, så det er der jeg har det fra, og jeg har jo sett hvor gøy unga der synes det er.. Jeg bestilte vannkanaler for en stund siden, og idag har vi montert det på verandaen her hjemme. Nathalie og Storm Aleksander har storkost seg. Storm Aleksander synes det var mer enn gøy nok å bare plaske i vannet, og han forelsket seg helt i en liten mann som fulgte med. Nathalie har fraktet vann fra den ene siden av demningen til den andre, og det endte med at hun duppet hele håret sitt i vannkanalene. Hun har virkelig storkost seg.. Jeg er også helt sikker på at Emmeli kommer til å synes det er like gøy å leke med dette da hun kommer hjem hit igjen.

Det er så fint å ha noe som de kan leke med alle sammen.. Så til deg med barn, tantebarn eller barnebarn for den saks skyld.. Dette er noe jeg kan anbefale altså!!

 






Storm Aleksander testet det ut litt forsiktig til å begynne med. Det endte med en kliss bløt gutt! 



Pappa synes også det er gøy!!



Og mamma kunne siti her hele kvelden! 






 

Jeg er helt sikker på at dette kommer til å bli brukt mye i sommer... 

GØY GØY GØY!!!

Om dere lurer så har jeg bestilt mitt på multitrend, det er der jeg har funnet det billigst, og det er gratis frakt :) 

#barn #familie #sommer #aktivitet #vannkanaler 

My day!

  • 16.04.2016 kl. 18:07

Idag har vi vært en tur oppe på skolen hvor Emmeli går, FAU har arrangert basar, så det har vært loddtrekning, kaffe, kaker og forskjellige aktiviteter som barna kunne være med på. Det var veldig hyggelig, og vi har jo vært så heldige med været, til og med solen viste seg. 

Da vi egentlig skulle dra opp til skolen så sov Storm Aleksander enda, så jeg ble hjemme med han slik at han kunne våkne av seg selv og få spise uten å stresse. Da vi var klare gikk vi opp til skolen, det var så godt å bevege litt på seg, og ikke minst å slippe å stresse.. Jeg, Emmeli og Storm Aleksander gikk hjem igjen også så det har blitt noen kilometer på disse beina idag. 











 

Husker dere at jeg sa jeg hadde bestilt noen greier fra H&M til meg selv og barna?? Toppen jeg har på meg idag bestilte jeg også i tillegg til olajakken jeg hadde på meg i går og blusen jeg hadde på meg her om dagen. Jeg liker veldig godt detaljen i halsen på denne toppen, og den er så myk og god i stoffet. 

I kveld er det tid for den månedlige date-nighten til meg og mannen, skal bli veldig godt med litt kjærestetid uten mobil eller data etter at barna er i seng <3 

Håper dere har hatt en flott lørdag så langt idag!! 

#familie #tid #kos #mamma #pappa #barn #date #kjærester 

 

my little sunshine!

  • 13.04.2016 kl. 10:09

Idag ble jeg velsignet med noen timer ekstra søvn, det var så godt at du aner ikke. Da Storm Aleksander først våknet rundt 06.30 var jeg så trøtt at jeg nesten ikke fikk opp øynene. Jeg tok han opp i senga mi etter at Ole-Anders hadde stått opp og heldig som jeg er sovnet gutten igjen ved siden av meg. Vips så sov vi begge to og plutselig var klokken 09.00. Da våknet jeg av en solstråle av en gutt som skravlet ved siden av meg. Det smilet hans da jeg åpnet øynene og så rett inn i ansiktet hans er noe av det fineste som finnes <3 

Nå har vi akkurat kost oss med frokost, og jeg driver på min første kopp kaffe. Storm Aleksander sitter ved siden av meg og leser entusiastisk i reklamen fra Ringo som kom i posten i går, spørs om det er flere som får muligheten til å lese den for å si det sånn.. 



 

Håper alle sammen har hatt en god natt og en god start på dagen!!

#mamma #mammalivet #barn #permisjon  #frokost

Kosedager!

  • 12.04.2016 kl. 08:36

Det finnes ganske mange fordeler med å være hjemme i permisjon, men en av de aller største fordelene er at man kan ta ting på sparket. Jeg tenker ikke nødvendigvis bare det å kunne dra på butikken når man vil eller gå en tur midt på dagen. Jeg tenker mer på det at man har mulighet til å ta en hjemme dag med barna selv om de ikke er syke, man kan ha en kose dag med dem bare fordi de har lyst. 

I dag var ikke Nathalie helt seg selv etter at vi hadde stått opp, hun virket trøtt og sliten, men hadde ikke feber eller noen vondter. Vanligvis da så måtte vi sendt henne i barnehagen og håpet på at det skulle gå over, men nå som jeg allikevel bare er hjemme så kunne vi ta en hjemmedag. En dag med bare kos og avslapping. 

Jeg merker veldig godt at Nathalie av og til har behov for slike dager, hun er ofte trøtt og sliten dersom hun har vært mye i barnehagen i en periode, derfor synes jeg det er greit å ha muligheten til å gi henne fri en dag innimellom. På slike dager passer vi på å nyte tiden hvor lillebror sover litt ekstra, det er ikke det at vi trener å gjøre så mye, men bare det å sitte i sofaen og kose uten at hun må dele på mammaen sin er nok. Nå som Storm Aleksander begynner å bli så stor og aktiv er det ikke mye tid i sofaen da han er våken. Man må passe på hele tiden, for han vil helst reise seg opp hele tiden, og han velger ofte gjenstander som ikke sitter fast da han trenger noe å holde seg i. Da er det greit å passe på så han ikke får det over seg.. 

Så her nyter vi bare dager idag. Ingen planer egentlig, og det er helt topp!! 



 

#permisjon #permisjonslivet #mammalivet #mamma #barn #familie #hverdag 

Utelek!

  • 11.04.2016 kl. 14:20

Nathalie ble hentet tidlig i barnehagen idag, og etter at vi kom hjem koste vi oss ute i sandkassa. Storm Aleksander synes det er så gøy med sand, og han lo som bare det da jeg fylte sand i bøtten. 

Vi koste oss masse ute, det er jo så god temperatur ute om dagen og da synes jeg det er greit å benytte muligheten til å gå ut. Storm Aleksander har jo begynt å like seg ute også, og da er det lettere å komme seg ut. Det er gøy at han begynner å bli så stor at han faktisk kan leke ute. Og det var nok gøy for Nathalie å få litt selskap i sandkassen også. Hun pleier egentlig ikke å ville leke der, men nå ville hun ikke inn igjen. 


 





 


#utelek #sandkasse #mamma #barn #gutt #jente #lek #gøy #permisjonslivet 


 

Det har aldri skjedd før...

  • 03.04.2016 kl. 10:59

Jeg tror aldri det har skjedd før, eller hvertfall ikke i løpet av de siste to årene. Nathalie våknet midt på natten og ropte på meg. Jeg gikk inn til henne for å se hva det var, og hun satt i sengen sin og sa hun ville stå opp. Jeg forklarte at det var natta og at hun måtte sove. Hun sa hun ville sove i senga til mamma, det gjør hun jo aldri. Jeg syntes hun kunne sove i sengen sin. Storm Aleksander sover på rommet vårt og man vet aldri hvor mye han våkner i løpet av natten, så jeg tror hun sover best i sin egen seng. Det var helt greit, hun la seg ned igjen med en gang uten protest. Heldigvis for jeg hadde tatt henne med i min seng om hun hadde spurt en gang til.. For det er jo ikke det at jeg ikke vil ha henne i senga mi, men vi har jo en så god rutine at det er dumt å ødelegge den. 

Idag tidlig kom hun derimot inn, og det er jo helt greit. Hun fikk komme opp i senga og lå i koste meg i ansiktet, herregud så herlig <3 Sånn lå vi en stund før vi hørte at Storm Aleksander våknet i sengen sin, da kastet hun seg opp og krøyp ned i fotenden av sengen vår og begynte å prate med lillebroren sin. De skravlet og lo helt til Nathalie måtte på do, da gikk hun ned selv, gikk på do og kom opp igjen, hun har blitt såååå stor.. Da hun kom opp hadde hun funnet noen leker som hun ga til Storm Aleksander og de lekte og tullet litt før vi sto opp alle sammen.

En perfekt morgen i mine øyne <3 





#mamma #mammalivet #hverdag #familie

Ord fra barnemunn!

  • 27.03.2016 kl. 15:36

Nathalie er 3 år nå og hun har en god stund vært veldig opptatt av venner. Det meste er egentlig vennene hennes, alt fra lekene til barna i barnehagen. Jeg tror nok de snakker mye om venner i barnehagen, og det synes jeg er utrolig bra. 

For en stund siden satt vi ved matbordet og spiste middag. Vi snakket, hun tullet litt og jeg måtte være litt streng innimellom. Jeg synes det er viktig at barna spiser maten sin, og selv om det er lov å tulle og le så synes jeg ikke det er greit å kaste mat på gulvet, snurre rundt på stolen sin osv. Til tross for at jeg var litt streng innimellom så hadde vi det ganske koselig. Nathalie begynte å snakke om venner igjen, og hun så sa hun plutselig noe som gjorde at jeg fikk tårer i øynene og klump i halsen;

"Mamma, vi er bestevenner!"

Det var så søtt og så ekte at jeg ble helt satt ut. Det er disse små spontane uttrykkene fra barna som gjør at man føler at man gjør en god jobb som mamma, det er en bekreftelse på at barna er fornøyd med jobben som blir gjort og at de har det bra. 

Til tross for at jeg er en mamma som til tider er streng og helt sikkert kunne hatt en lengre lunte av og til så ser altså dattern min på meg som en bestevenn. Det er en god følelse!!! 



 

 

Jeg ble ikke skremt, og det skremte meg..

  • 21.03.2016 kl. 15:06

Jeg ble på en måte kastet ut i det.. Jeg skal være helt ærlig, jeg trodde faktisk aldri at jeg kom til å gjøre det, men pang sa det så var jeg hektet.. Jeg møtte deg en kveld, du fortalte meg hele sannheten.. Du fortalte meg om jenta de, den lille jenta på 1 år. 

Det skremte meg, det skremte meg at jeg ikke ble skremt.. Jeg hadde jo ikke planer om å falle for noen som allerede hadde barn. Men så var du der, det føltes så rett på alle måter. Før jeg viste ordet av det så hadde jeg fått den fineste mannen i verden og samtidig så fikk jeg den fineste jenta i verden. Den fantastisk nydelige, morsome og snille jenta. 

Det skulle ikke ta lang tid før det klikket mellom oss to, du den lille jenta og jeg.. Jeg har holdt deg i hånden da du har hatt vondt, jeg har snurret deg rundt og rundt til vi ble så svimle begge to at vi måtte sette oss ned på bakken. Jeg har sett deg vokse opp, jeg har sett deg ta rollen som storesøster ikke bare en, men to ganger, jeg har sett hvor fantastisk omsorgsfull du er. 

Jeg er ikke mammaen din, det er jeg veldig klar over.. Allikevel så er jeg så ubeskrivelig glad i deg, vi har et bånd som ikke vil bli brutt. Jeg bryr meg om deg som om du skulle vært min datter. Du er min bonusdatter, og det er den fineste bonusen jeg kunne fått. 

Selv om jeg ikke er mammaen din så vil jeg at du alltid skal vite at jeg er her for deg. Jeg vil alltid være en du kan snakke med, jeg vil alltid støtte deg og jeg vil alltid ha en trøstende hånd du kan holde i .

Du begynner å bli så stor nå. Du er jo snart 8 år. Allikevel så er du den lille jenta mi, du er mitt første møte med det å ha ansvaret for et lite menneske. Du introduserte meg for den kjæreligheten man bare kan ha for et lite menneske som man passer på, et lite menneske som man bryr seg om. 

For meg var du starten på et liv fylt med kjærlighet, kjærlighet fra verdens fineste mann og verdens fineste barn <3 

Jeg er så ubeskrivelig glad i deg jenta mi <3 



 

#mamma #bonusmamma #kjærlighet

9 mnd kontroll!

  • 15.03.2016 kl. 11:59

Idag startet vi dagen veldig tidlig, eller veldig tidlig for meg da... Klokken halv 7 slo jeg opp øynene, vi hadde time på helsestasjonen 08.30, og den rakk vi akkurat. Herregud jeg har aldri vært så stresset i hele mitt liv. Da klokken var 08.10 stresset jeg med å få på gutten jakke, og hva skjer? Jo han trenger ny bleie... Typisk... Så da klokken var 08.20 dro vi, og det er drøyt 10 min å kjøre, akkurat 09.30 parkerte jeg, løp inn og satset på at jeg var ferdig til 9 slik at jeg slapp å betale parkering.. Det gikk heldigvis bra.. 

Timen på helsestasjonen gikk bra, etter en stund syntes han det var greit å ligge på gulvet også, han er nemlig veldig skeptisk om dagen, og med en gang jeg la han ned slik at de kunne se han bevege på seg begynte han å gråte og krøyp opp på fanget mitt igjen. Egentlig veldig deilig å se at de tyr til mamma da de er usikkre, da vet man på en måte at man har gjort noe riktig. 

Storm Aleksander har blitt stor gutt, til tross for sykdom så veier han nå 9500 gram og er 70.5 cm. Han følger kurven sin fint, men det er nok på tide å prøve å avvenne han med mat om natta..Men først må han bli helt frisk og få i seg nok mat på dagtid. 

Jeg måtte en liten tur innom elkjøp også, for nå er jeg lei av å vente på pretty little liars på netflix, så jeg kjøpte sesong 5. Det er liksom min guilty pleasure det. 

 

-Helt random så må jeg legge ut bilde av orkideene mine også, de er så fine <3 Jeg trodde faktisk den rosa var død, men ser man det.. det kom nye  blomster på den.. -






 

9 måneder - My babyboy!

  • 12.03.2016 kl. 15:13

I 9 måneder lå du inni magen min, 9 måneder som virket som 9 år til tider. Jeg syntes tiden gikk så sakte. Jeg kunne ikke vente med å få møte deg, bli kjent med deg. Jeg kunne nesten ikke vente med å bli kvitt den store magen og den vonde ryggen. 

Den siste tiden var så lang... 

Den 11.juni 2015 var vi på sommeravslutning på skolen sammen med Emmeli. Jeg hadde noen smerter, men ikke noe som plaget meg så veldig. Vi koste oss, grillet pølser, hørte på at 1.klasse sang. Det var veldig koselig.

Så kom natten. Jeg ble usikker på om jeg skulle legge meg. Riene begynte å bli vonde, vi hadde en lang vei å dra for å komme oss til sykehuset. Men vi la oss. Midt på natten måtte vi dra på sykehuset. Det var den 12. juni.. Det var MIN bursdag. 

Du ble født på MIN bursdag. Lykken var stor, den beste bursdagen jeg har hatt noen gang tør jeg påstå.. De 9 månedenen med deg i magen var over. Det var påtide å begynne resten av livet sammen. 


 

Dagene har kommet og gått. Tiden løper av gårde. Du utvikler deg. Du har gått fra å være en liten baby som bare ville være på armen til mamma, til å bli en gutt som er så sta at jeg er spent på årene som kommer. Du er en gutt som kryper rundt på gulvet i rasende fart, du leker med lekene dine, og idag dro du deg til og med opp på lekestellebordet til storesøster for å finne noe som lå på den ene hyllen. Du kom deg ikke helt opp, men akkurat langt nok til at du fikk tak i det du ville ha. Du begynner å bli så utrolig sterk lille venn..

Idag er det akkurat 9 måneder siden du så livets lys for første gang. Du har vært i livene våre i 9 måneder, du har allerede nå  ført til mange smil og mye later. Du er en moroklump, du er en kosegutt, du er en sjarmør du er vår lille (store) gutt. 
 


9 måneder i magen, 9 måneder utenfor magen...

#mamma #mammalivet #9mnd #gutt 

Nydelige jenter og kule gutter?

  • 09.03.2016 kl. 20:19

Over alt, i butikkene, på nett og i reklameaviser så står det søte jenter, eller nydelige jenter og kule gutter... 

Det har vært mye fokus på at jenter ikke bare skal stemples som søte og nydelige. Det blir slått ned på at jenter bare skal være prinsesser. Det har blitt lov å kle jentene sine i hva det måtte være av farger, og det er helt greit om jenter har lyst til å ha en litt kulere look, heldigvis!!!! Det er klær til jenter med traktor på, og det finnes klær i alle ver dens farger. Jeg synes det er like fint med ei jente i kjole som ei jente i jeans. Jeg synes det er veldig fint at det blir mer og mer akseptabelt at jentene ikke skal ha "søt" stempel i panna. 

Men så er det disse guttene da?? Ja, det har vært litt i media om at gutter ikke bare skal kunne bruke supermannkostymer. Men som både gutte mamma og jentemamma så må jeg få si det at det er mye enklere å finne varierte klær til jenter. Til jenter har man alt. Til gutter så synes jeg alt for ofte at det er de typisk kule klærne. Det synes jeg faktisk blir litt feil, hvorfor kan ikke gutter være søte?? 

Jeg har savnet de søte klærne da jeg har sett etter klær til gutten min, skal du ha lyseblått med søte motiver så må du på name it, jeg tror faktisk det er det eneste stedet jeg har funnet søte klær til gutt. Da gutten vokser til og trenger klær i str 80 og oppover så finnes det ingenting som er søtt, det er hodeskaller, eller motorsykkel, eller pirater eller noe annet mønster som etter min mening ikke går under kategorien søt. 

Skal det ikke være like greit at gutter er søte som at jenter er kule?? 





 

 

Disse klærne er fra H&M guttekolleksjon i str. 68-98 og jentekolleksjon i str 68-98. 

Jeg sier så absolutt ikke at det er feil å kle gutten sin i disse klærne altså, jeg ville helt sikkert valgt noe av det jeg også. Det jeg synes er feil er at valget ikke er så stort for guttemammaene. Hvorfor skal ikke vi få velge hvordan stil vi skal ha på guttene våre slik som jentemammaer kan på jentene sine??

 

 

Sykdom er ikke bare slitsomt...

  • 09.03.2016 kl. 09:59

Barna vokser så fort. Den første tiden hvor de må ligge på fanget eller bli båret på armen for å få sove er over så alt for fort. Jeg skal innrømme at jeg synes det til tider kan være slitsomt denne tiden da man får svært lite tid til seg selv. Men jeg var ganske bevisst på det da vi fikk Storm Aleksander at den tiden går så alt for fort, og jeg føler jeg kunne nyte det mer enn jeg gjorde med Nathalie. Det er noe med at da man vet det går over, og man har kjent på savnet etter den tiden før så er det mye mer overkommelig også..

Nå er Storm Aleksander veldig snart 9 mnd og han sover ikke på fanget lengre, det har han ikke gjort på en stund.. Nathalie har jo blitt 3 år nå, og hun sover hvertfall ikke på fanget. 

Nå de siste dagene derimot har de sovnet både på fanget og på armen begge to. De har hatt veldig behov for å kose mammaen og pappaen sin. Jeg har kjent på at det er vondt å ikke strekke til for de begge samtidig, kanskje spesielt da Ole-Anders har vært på jobb. Jeg synes ikke det er noe gøy at barna er syke, men jeg har allikevel satt veldig pris på disse dagene. Ja, det er slitsomt med syke barn, men det å kunne ha de på fanget igjen, se at de roer seg i armene mine og det å se at de sover i armene til pappaen sin. Det er rett og slett magisk. Det er på en måte godt å se det så tydelig at de trenger mammaen og pappaen sin om dere skjønner. 

Så selv om det er slitsomt at de er syke, selv om det er vondt i mammahjertet da de ikke har det bra så er det på en måte veldig koselig også. Jeg vet ikke om det gir noen mening, men jeg vet hvertfall at jeg skal nyte disse dagene med kos, for jeg vet veldig godt at de snart ikke har tid til å sitte rolig på fanget lengre, jeg vet at de snart mye heller vil leke, løpe og synge... Eller krype da i Storm Aleksander sitt tilfelle!!



 

Vårfølelse!

  • 08.03.2016 kl. 12:54

Solen skinner, snøen som ligger på taket varmes opp og faller ned, det drypper fra takrennene og gradestokken viser plussgrader. 

Jeg sitter inne i sofaen, jeg har etter en liten kamp fått i Nathalie medisinen sin, Storm Aleksander tok sin med glede, Nathalie sover på sofaen, Storm Aleksander sover i senga si, det er nesten 5 min siden han hostet sist, det er rekort idag.. Jeg slipper ut hunden, og holder døren litt ekstra lenge oppe, blir stående og nyte solen, den varmer meg i ansiktet, jeg har ikke på sokker, men det er ikke kaldt allikevel.. Hunden koser seg ute, han løper rundt.. Legger seg ned på verandaen, nyter solen... Jeg vil også ut...

Jeg hadde gjort veldig mye for at barna mine skulle slippe å ha det vondt lengre, jeg hadde gjort mye for at vi istedenfor å se på umizoomi kunne vært ute i det fine været... 












 

 

 

Gratulerer med dagen jenta mi <3

  • 07.03.2016 kl. 11:07

For tre år siden idag lå jeg på sykehuset, smerter jeg aldri hadde kjent maken til, etterfulgt av den største lykkefølelsen jeg noen gang hadde hatt. Den følelsen da jeg fikk deg opp på brystet, fikk se deg første gangen, det var magisk. Magien ble etter en stund avbrutt av at jeg fikk en stor blødning, den følelsen av å kjenne kroppen svikte, den følelsen av å være redd for at du skulle falle i gulvet. Det var skremmende, noe av det mest skremmende jeg har vært med på. Heldigvis gikk det bra, og med god hjelp kom jeg meg igjen og jeg kunne nyte tiden med deg. Du var så liten, alt for liten til alle klærne vi hadde til deg. Og liten var du lenge. De vokser så fort ut av de minste størrelsene ble jeg fortalt før du kom til verden, det er ikke nødvendig å ha så mye i 50 og 56. Vel, du er født i mars, og på 17. mai hadde du bunad i 56 som du svømte i, så vi kunne definitivt bruke de minste størrelsene en stund.

Du var en liten engel av ei jente, og selv om du hadde fest fra 3-5 hver natt i ca 8 uker så var du så enkel å ha med å gjøre. Du sov deg stort sett gjennom dagen, du var våken i 30 min, og sov i 2-3 timer før du var våken i 30 min igjen. Et lite sovedyr av en baby hadde vi fått. 

Du vokste til, du ble større, lærte nye ting, og før jeg ante ordet av det løp du rundt om kring, du hadde blitt stor jente.. Det å få lov å være med å se hvordan du utvikler deg er magisk. Du har gått fra å være en hjelpesløs liten baby til å bli ei stor jente som teller, kjenner igjen bokstaven din over alt, du klarer å plukke ut bokstaven til både mamma, pappa, storesøster og lillebror, ja til og med ugle og rev bokstaven vet du hvordan ser ut. Du skiller mellom høyre og venstre, og du forstår mer enn man skulle tro var mulig.

Du er omsorgsfull, du er morsom, du er smart, du er sta som et esel og du er ubeskrivelig vakker. Du er mamma sin lille jente, og idag blir du 3 år..

Det er helt ufattelig at tiden har gått så fort, disse tre årene har forsvunnet foran øynene mine, og det er helt fantastisk å få lov til å være med deg på reisen din.



 

Mamma elsker deg ubeskrivelig mye <3 

Gratulerer så mye med dagen jenta mi <3 

Å være mamma..

  • 03.03.2016 kl. 13:18

Når man blir mamma skjer det noe med hverdagen, den kan ikke lengre planlegges til fingerspissene.. Eller den kan jo planlegges, men man må også være inneforstått med at det i 90% av tilfellene ikke blir som planlagt. Da man er mamma ofrer man alt for barna sine, man legger til rette for at de skal ha det best mulig. 

Når man er mamma så legger man sine egne ønsker og planer til side dersom barna har behov for det. Man er ikke lengre den viktigste i sitt eget liv, det er alltid noen som kommer først. 

Idag hadde jeg veldig lyst til å dra ut for å kjøpe maling slik at jeg kunne komme i gang med prosjektet mitt. Slik ble det ikke, Nathalie måtte hentes i barnehagen fordi hun har feber, og det er en selvfølge for meg at det kommer først. Så istedenfor å være ute for å kjøpe maling sitter vi nå i sofaen og ser på barnetv, vi har spist litt kjeks og vi slapper av. 

Da barna mine er syke er det de som er i fokus, alt annet kommer på andre plass. Kanskje jeg får muligheten til å dra ut å kjøpe maling senere idag da Ole-Anders kommer hjem fra jobb, det får jeg ta som det kommer. Nå skal jeg hvertfall kose jenta mi <3 



 

Good Night Sleep Tight!!

  • 02.03.2016 kl. 15:00

Etter kveldsstellet på mandag så du oppi skuffen på badet for å finne smokken og kosen din. Du tok ut kosen og flyttet på litt saker i skuffen. "Smokken er borte, mamma" sa du. Det stemte jammen, smokken var borte. Da må du vel sove uten smokken da sier jeg, litt spent på hvordan dette egentlig skulle blitt mottatt. "Nei, jeg ser i lomma jeg mamma", så kikket du i lommene mine. Den var ikke der heller. Du fikk sitte på armen opp trappa, du var lettere forundret over at smokken var borte.

Du la deg i senga. "Jeg kan sitte jeg mamma" sier du. Nå er det natta vet du svarer jeg og spør om du vil at jeg skal synge. "Jeg skal bare se under senga jeg mamma". Du kikket under senga, det var ingen smokk der heller. Du la deg i senga, jeg sang for deg og sa god natt. Du spurte en gang til om hvor smokken var, jeg svarte at den var borte, så du måtte sove uten. Du la deg ned, du sang og skravlet. Jeg måtte komme opp til deg en gang for å si at du måtte være litt stille for lillebror skulle også sove. Du ble stille. 10 min tok det fra du la deg til du sov. Uten smokk!!! 

 



 

Ja, for smokken var borte den... Det høres kanskje brutalt ut, men jeg hadde altså tatt smokken til dattern min. Og hun skulle sove uten, jeg sa ingen ting på forhånd, ingen advarsel, den var bare borte. 

Jeg kjenner jo min egen datter, og jeg vet at hun trenger å bli pushet litt. Hun nektet jo å gå på do i barnehagen også helt til Ole-Anders bestemte at hun skulle på do der, han tok henne med inn på do og hun tisset. Etter det har det ikke vært noe problem, hun er bleiefri, hun er smokkfri og hun er snart 3 år. Hun blir 3 år på mandag faktisk!

Ja, vi har vært heldige, det har gått så greit, og jeg vet at det ikke er så lett for alle. Men Nathalie har aldri vært super avhengig av smokken sin, hun har villet ha den, det er ikke det, men vi har vært flinke på å ikke bruke den på dagtid med mindre vi har kjørt bil. Det kuttet vi også ut det siste halve året, så da har hun bare brukt smokk på natta. 

Nå har hun hatt to netter uten smokk, og det er ikke noe problem. 

Flinke jenta mi som blir så stor <3 Mamme er så stolt av deg <3

 

Til deg som ikke ammer babyen din!

  • 02.03.2016 kl. 08:46

Kjære deg som ikke ammer babyen din, kjære deg som har flaskebarn...



Jeg tar av meg hatten for deg!! Virkelig altså... Jeg har selv hatt flaskebarn tidligere, men jammen hadde jeg glemt hvor slitsomt det er. Nå som jeg har ammet min baby i 8 mnd har jeg jo vært heldig, jeg har bare kunnet legge han i min seng om natten og ammet oss begge i søvn. Det går liksom greit da, vi får jo sovet ganske mye begge to... 

Nå den siste uken har jeg derimot gått over til å gi flaske til min gutt, det er etter hans eget ønske om man kan si det sånn. Han viste null interesse for å bli ammet lengre, og jeg kan jo ikke akkurat tvinge han. Så da har vi altså begynt med flaske på natten. 

Så nå tar jeg altså av meg hatten for deg som gjør dette fra dag 1, til deg som er oppe flere ganger om natta for å gi flaske. For herregud så slitsomt det er... Det å måtte stå opp fra senga, gå ned og ordne flaske, for så å mate en baby som skulle hatt mat i det du gikk for å lage fasken... Ja jeg skjønner rett og slett ikke hvordan du henger sammen i sømmene. Eller blir man vant til det?? 

Etter en uke så kjenner jeg at jeg gleder meg til han kan slutte å spise om natten, og det bør jo være rett rundt hjørnet, for han begynner å bli stor, men hvordan klarer du det, du som har en liten baby som du mater med flaske, ja det lurer jeg på!! 

Ikke kunne jeg huske at det var så slitsomt å stå opp for å lage den flasken.. Ikke kunne jeg huske at avbrutt søvn gjorde deg så trøtt..

Så kjære kjære deg, kjære flaskemamma... Du er sterk!!!! Jeg håper du får god hjelp av din bedre halvdel, for jeg vet sannelig ikke hva jeg skulle gjort dersom jeg ikke hadde fått hjelp av mannen min av og til. 

 

 

Little things!

  • 14.02.2016 kl. 18:52

Det er de små tingene som betyr noe, de tingene som kommer rett fra hjertet <3 Det beste jeg har fått idag var kort og  tegning fra Emmeli! 

Jeg var også veldig heldig å finn kake som mannen min hadde laget. Jeg ble mektig imponert faktisk. Den var sykt god.. Jeg elsker oreokake!! Poeng i boka til han!





I går kveld feiret vi valentines og da fikk jeg et nydelig armbånd som jeg har ønsket meg en stund <3 Jeg er sååå heldig!!! 



Nå har vi akkurat vært en tur på treningssenteret og løpt litt. Jeg digger at de har barnepass der sånn at jeg kan trene sammen med Ole-Anders. Det gjør det så mye enklere å komme seg dit. Nathalie ville faktisk ikke hjem, så det må jo være positivt. 

I morgen skal vi faktisk tilbake å trene litt, da er det styrke som står på planen. Men da skal barna være her hjemme sammen med farmoren sin som har meldt seg frivillig som barnepasser!!

Another day!

  • 12.02.2016 kl. 08:57

Nok en trøtt morgen fra meg.. Storm Aleksander var så flink i går kveld, han la seg ca 20.00 våknet en gang på kvelden før vi la oss, da sovnet han mens han fikk mat. Det er liksom en av fordelene med å amme da.. Han sov godt da vi kom og la oss, og han sov vel til 03.0 eller noe. Så fikk han litt mat igjen og sovnet.. Men da klokken ble 05.00 ja da syntes den lille røveren plutselig at det var på tide å stå opp. Han hylte dersom han måtte ligge, og da vi satte han opp i senga så pirket han oss i ansiktet, smilte og lo. Slik holdt han på til klokken var nesten 06.30, da sto Ole-Anders opp for å gjøre seg klar for jobb, og snill som han er så tok han med Storm Aleksander ned sånn at jeg kunne få en liten time til på øyet, og gud så godt det var. Det som derimot ikke var godt var da han kom opp for å vekke meg da han måtte dra. 

Nå har Storm Aleksander snart sovet en time allerede, og Nathalie sitter ved siden av meg og ser på barnetv. Nå nettopp utbrøt hun; "der er bokstaven min mamma!!!" Og helt riktig, det var en N på skjermen der.. Flink jente, blir helt slått i bakken av denne snuppa som ikke er 3 år enda en gang..



Jeg kunne trenge å sove litt til kjenner jeg, men så ser jeg på denne fine jenta ved siden av meg og kjenner at jeg er veldig glad for at vi har startet helgen litt tidlig <3 Elsker disse morgenene hvor vi bare kan kose og se på barnetv.  

Good morning sunshine!

  • 11.02.2016 kl. 09:49

Hei på dere.. Nå sitter jeg her under pleddet med sitronvannet mitt, og kaffe på kanna. Jeg kommer nok til å trenge både to og tre kopper med kaffe før jeg kommer ordentlig i gang idag. 

Storm Aleksander våknet en gang i natt og gråt så sårt, det var tydelig at det var noe som ikke var helt bra, eller egentlig tror jeg det var flere småting som gjorde at han ikke var helt komfortabel. Litt magetrøbbel, hoste og sår hals. Han gråt sårt en stund så roet han seg ned en liten stund før det begynte på igjen.. Slik holdt han på en god stund før han endelig klarte å sovne i 05.00 tiden. Da må vi ha vært våkne i 2 timer eller noe. Jeg får så vondt av han da han har det sånn, det svir i mammahjertet <3 

Nå ligger han enda å sover i sengen til mammaen og pappaen sin, og der skal han få lov til å ligge helt frem til han våkner av seg selv. Alt jeg hadde planer om å gjøre idag blir satt på vent til han er klar <3 Den lille sjefen min <3

Mamma og pappa sin lille sjarmør <3 

Er dette greit??

  • 03.02.2016 kl. 15:17

Jeg føler på en måte at dette blir en liten motvekt mot Ebay innlegget jeg publiserte for noen dager siden. Etter å ha publisert det innlegget var jeg litt redd for å få kommentarer om forbruker samfunn, osv. Det slapp jeg heldigvis.. Da alt kommer til alt så er ikke flotte kjoler og stasj det viktigste her i verden, og det er det så absolutt ikke for meg heller.

For sånn egentlig så har ikke klær og utstyr noe å si, det viktigste er at det er praktisk, at det fungerer og at det er trygt for barna. Vi har arvet veldig mye klær til Storm Aleksander, og det er jeg veldig glad for. Jeg har også kjøpt mye brukte klær av ei venninne. Det ser jo nesten ikke brukt ut uansett, så hva er da poenget med å kjøpe nytt?? 

Ja jeg er veldig glad i å kle jentene mine i søte klær, og jeg er glad i å kle gutten min i søte blå klær. Kanskje er det feil, kanskje ikke?!? Det kommer an på øyet som ser, og da alt kommer til alt så er det egentlig ikke så farlig. Vi gjør det som passer for oss, og som er riktig for oss. 

Ja når sant skal sies så hender det seg faktisk at Storm Aleksander bruker ting etter Nathalie også.. Ting som han kanskje ikke blir så stolt over å se bilde av da han blir større!! 




Lillesøster?? 

Vi har ganske mange bilder av Storm Aleksander i rosa badebalje, innpakket i rosa håndkle og med rosa smekker. For akkurat det synes jeg faktisk ikke det er så farlig med, men det spørs hva han synes selv om 10 år da han ser bildene av seg selv og lurer på om det er storesøster! 

Det jeg egentlig lurer på med dette innlegget er hvor går grensen for deg?? Hva synes du det er greit å kle din gutt i eller din jente i?? Er du veldig opptatt av "guttefarge" og "jentefarge"?? 

Ut på tur i solen!

  • 28.01.2016 kl. 16:36

Etter at jeg ble mamma har jeg blitt så utrolig treig, å det irriterer meg noe helt grenseløst. Eller det er vel ikke det at jeg er noe tregere, men det er så mye mer som må ordnes. Man skulle tro at jeg hadde kommet inn i en rutine på dette nå, men neida... Jeg kommer meg alltid avgårde litt for sent. Som person er jeg egentlig sånn at jeg drar hjemmenfra 30 min før jeg egentlig må, dersom jeg ikke er der hvor jeg skal 20 min før avtalt tid så blir jeg stressa. Så da skjønner dere kanskje det at denne mammatregheten ikke fungerer så veldig bra.. 

Men idag så kom jeg meg hjemmefra over en time før jeg skulle være på Hamar, og det tar meg 10 min å kjøre. Så nå hadde jeg god tid... Endelig, jeg kjente på roen i kroppen, da jeg kom frem og hadde fått vognen ut av bilen og babyen i vogna tenkte jeg at jeg kunne trille en liten tur så han sovnet.. Jeg la bilnøklene ned i stelleveska og da så jeg det... Jeg hadde reist fra lommeboka mi!!! Ettersom jeg måtte betale parkering og ikke hadde noe annet en 2 euro liggene i bilen så måtte jeg altså få alt inn i bilen igjen og jeg måtte hjem for å hente lommeboka... Altså, nå var jeg skikkelig stresset... 5 min før timen min var jeg hos frisøren, ja for det var dit jeg skulle. Lettere svett og rød i toppen rakk jeg det altså akkurat. 

Etter frisørtimen tok vi oss en liten trilletur for å ta litt bilder, det var så godt å få litt frisk luft, og til tross for såpeføre så holdt vi oss på beina også.. eller på beina og hjulene da, for Storm Aleksander lå jo tross alt i vogna si.. 












Nå kjenner jeg veldig på at jeg er sliten etter å ha fått så mye frisk luft, øya sklir nesten igjen!! 

Å være mamma!

  • 26.01.2016 kl. 14:43

Jeg har jo ikke lagt skjul på at min selvtillit ikke er på topp og at jeg er ganske usikker i ulike situasjoner. Det er ingen god følelse å være redd for hva andre tenker og mener hele tiden, og det er noe jeg vil at mine barn skal få slippe. Jeg vil at de skal være selvsikre og trygge på seg selv. 

På bakgrunn av dette begynte jeg å reflektere litt rundt det å være mamma og hvilken påvirkningskraft man faktisk har. Barna ser opp til mamma, og pappa også. Og de legger merke til mer enn man skulle tro. Det er så viktig at man tenker over hva man sier foran barna, og det er viktig at man tenker over hva man utstråler. Dersom barna opplever en mamma som ser opp og ned på seg selv i speilet og kommenterer alt som er negativt så er sjansen mye større for at de gjør det selv også. Dersom barna opplever en mamma som ikke klarer å ta til seg komplimenter, men heller nekter for det, så er sjansen større for at barna vil gjøre det samme. Dersom barna opplever en mamma som er usikker i gitte situasjoner så kan barna bli usikre også. 

Men så er det sånn da at ingen er perfekte, kanskje gjør man alle disse feilene av og til uten å tenke over det. Jeg tror nok ikke man ødelegger barna sine av den grunn, men jeg tror det er viktig at man prater med barna sine. Setter ord på det man tenker og føler. Jeg tror det er viktig at man er ærlig med barna, og det er viktig at man forteller barna hva de er gode på. 



Jeg mener også at det er viktig at man som mamma tenker over denne påvirkningskraften man har. At man ikke legger på barna egenskaper som man skulle ønske de hadde. At man passer på å ikke bruke "når du gjør sånn eller sånn blir mamma lei seg" osv. For det er ikke sikkert at barna har akkurat de samme interessene som mamma, og det er helt greit. Jeg mener det er viktig at vi lærer barna våre til at det er visse ting de skal få bestemme selv, og at man er like glad i dem uansett hva de velger. Enten om det er å spille fotball, danse eller synge, eller om de ikke har lyst til å drive med noen aktiviteter i det heletatt. 

Jeg synes det er viktig at barna får lov å ha egne meninger, at de etterhvert som de blir eldre skal få ha mer å si når det kommer til seg selv og at de skal få ha påvirkning på ting som berører dem. Jeg sier ikke at barna skal få bestemme alt, langt der i fra, barna trenger grenser og de trenger hjelp til å forme seg selv etter de normene og reglene vi har i samfunnet, men jeg mener man skal være ytterst forsiktig med å pålegge barnet skyld dersom de ikke vil gjøre akkurat det som mamma eller pappa vil at de skal gjøre. 

Så for meg som mamma er det viktig at jeg til tross for usikkerheten min ikke blåser vekk komplimenter fra mannen min, men at jeg heller sier takk, at jeg ikke snakker ned om meg selv, at jeg går inn i meg selv og jobber med usikkerheten min for å kunne utstråle den selvtilliten som jeg vil at barna mine skal ha.. Det er viktig for meg å være en god rollemodell for barna mine og lære dem å bli selvstendige, trygge, takknemlige og hyggelige mennesker. 

 

Play and learn!

  • 24.01.2016 kl. 12:20

Noen leker er og forblir mer populære enn andre. Noen leker er bare for gøy, mens andre igjen er laget for læring. Begge deler bør være lov synes jeg, og her har vi en absolutt favoritt hos snuppe som snart er 3 år. Det er en liten laptop som det er tre ulike "spill" på, det som er mest populært her er bokstaver. Da du trykker på en bokstav sier maskinen et ord som begynner med den bokstaven O - ost.. osv... samtidig kommer det bilde av tingen på skjermen. Ofte da jeg finner frem min data for å skrive eller se på noe annet så finner hun sin, sitter ved siden av meg og trykker. Av og til spør hun "hva er det, mamma?" 

I det siste har hun vært veldig opptatt av hva som er min bokstav, hva som er hennes bokstav osv. Idag så sa hun"mamma, det der er min bokstav", så pekte hun på bokstaven sin... "Å der er din bokstav mamma" så peker hun på M for mamma. 





Hun er så interessert i bokstaver om dagen, så det utnytter vi til den store gullmedaljen :) Så her går det for O for ost om dagen ;) 

 

Ut i snøen!

  • 23.01.2016 kl. 19:28

Vi har virkelig kost oss ute i snøen idag. Utrolig godt at det har blitt litt mildere sånn at Storm Aleksander også kan være med ut. 

 





















Igjen så vil jeg minne dere om spørsmålsrunden jeg har gående. Håper virkelig jeg får noen flere spørsmål slik at jeg får noe å svare på <3 

Klikk HER så kommer du direkte til innlegget!!

Mammalivet - Bleieslutt!

  • 22.01.2016 kl. 08:11

Jeg vet ikke helt hvor bloggmateriell dette er, men jeg må bare få skryte litt. Datteren min som blir 3 år i mars har blitt en lykkelig eier av en pakke Elsa truser. Det har seg nemlig sånn at jeg lovet henne Elsa truser den dagen hun begynte å gå på do hver gang hun måtte og kunne slutte med bleie. Hjemme her har hun lenge sagt i fra dersom hun har måttet bæsje, men tisse det har hun gjort i bleia. Men så bestemte hun seg plutselig for at det var greit å gjøre alt på do, så for 3 uker siden begynte vi å ta av bleia med en gang hun kom hjem fra barnehagen, hun tisset på do og var veldig flink.

I barnehagen derimot så nektet hun å i det heletatt gå inn på doen, så etter en kort samtale med barnehagen så ble det bestemt at vi skulle prøve å ta henne med dit uten bleie for å se om hun gikk på do da. Dette var en mandag, hun hadde et uhell og nektet å gå på do, så da kom hun hjem med bleie. Så kom tirsdagen, vi prøvde igjen, og da jeg hentet henne var det en bleieløs jente som strålte mot meg og viste meg at hun hadde fått klistremerker da hun hadde vært på do. Etter den dagen så har hun ikke brukt bleie på dagtid hjemme eller i barnehagen og hun har ikke hatt noen uhell. Hun har allikevel brukt bleie om natta, men denne siste uken har hun ikke tisset i bleia i løpet av natta, så i natt har vi hatt den første bleiefrie natta, og det har gått såååå bra!!! Hun har ikke tisset seg ut, og gikk rett på do da hun sto opp. Sååå flink <3 

Jeg blir så stolt, og ikke minst overrasket over at det har gått så fort <3 Jeg hadde et lite håp om at hun skulle være bleiefri før vi skulle til syden i slutten av april, og det blir tydeligvis ikke noe problem ;) 



Tann nr 1.

  • 26.12.2015 kl. 18:02

6 måneder og 2 uker har den lille gutten min rukket å bli, å idag oppdaget jeg det som muligens er grunnen til litt dårlig matlyst de siste dagene. Den første lille tannen har brutt gjennom tannkjøttet. En litte liten kant av en tann stikker ut i underkjeven. 



Det lot seg ikke gjøre å få den på bildet, men da kan dere heller få se bilde av det fine strikketøyet han har <3 Jakken har vi hatt en stund, og i løpet av de to siste dagene har bestemor rukket å strikke hals, mariuslue og votter <3 Mariusdress fikk kan til jul, så nå har han alt han trenger <3 Jeg skal vise dere den dressen senere, den er såååå fin <3 

Når det er noen som mangler.

  • 23.12.2015 kl. 20:39

Jeg sitter å blar meg gjennom blogger, jeg er innom de jeg pleier og blant disse er bloggen til Anna, mammantilmichelle, der er det et gjesteinnlegg fra Jan, kjæresten hennes. Han skriver så vanvittig bra om følelsene sine, hvordan det er å gå inn i et forhold hvor man får fler en en, altså i forhold der den ene parten har barn fra før. Han setter så fine ord på hvordan det er å være bonuspappa og jeg kjenner meg så utrolig godt igjen.. 

Nå som det er jul, det er tiden hvor man skal være med familien sin, så kjenner jeg på at det er en del av familien vår som mangler i år. Jeg kjenner på savnet etter Emmeli, den herlige jenta som jeg ikke kan si er min, men som jeg bryr meg så mye om, som jeg ser på som min egen, som jeg behandler på akkurat samme måte som jeg gjør med de to andre. Jeg kjenner på at familien vår ikke er hel. 

Ja, det er sånn annenhver uke, men jeg må innrømme at jeg kjenner litt ekstra på det nå da det er høytid og familietid. Altså det er ikke sånn at jeg ikke savner henne den uken hun ikke er hjemme hos oss, for det gjør jeg så absolutt, den uken kan faktisk ikke gå fort nok, men det er liksom noe spesielt nå. For meg er julen for barna, det er gleden i øynene deres da pakkene ligger under juletreet, det er spenningen i luften da julenissen banker på døren, det er takknemligheten i ansiktene deres da pakkene åpnes, og det er samholdet. Dette går vi glipp av i år, og jeg kjenner at det er skikkelig kjipt. Ja, jeg gleder meg over de to barna vi får feire med, de barna vi kan feire med hvert år, men savnet er stort, det blir ikke helt det samme uten <3


Et trekløver er aller finest da det er samlet <3  


 

6 mnd kontroll!

  • 22.12.2015 kl. 11:25

Som jeg nevnte før idag så har vi vært på kontroll på helsestasjonen idag. Den lille gutten min er plutselig ikke så liten lengre. Han vokser i jevn fart og har nå blitt hele 8500 gram. Det er helt utrolig at han har blitt så stor. Han kan alt han bør kunne og enda litt til, så det er absolutt bra. Han begynner jo å bli stor, og vi har begynt med litt grøt, han får grøt hver kveld. Men idag fikk vi høre at det ikke gjorde noe at han fikk grøt to ganger om dagen og middag. Så vi skal altså nå gå fra ett måltid om dagen til 3. Jeg kjenner at jeg ikke stresser så mye med det, men vi skal absolutt prøve å få i han litt middag, han har fått smake litt, både som jeg har laget selv og sånn ferdig på glass, men det faller ikke helt i smak for å si det sånn. Men om vi øver litt så blir det kanskje bedre etterhvert. 



Nå driver jeg egentlig å pakker det vi skal ha med oss nedover til mamma og pappa, jeg prøver å pakke lite, men det er ikke så lett. Vi har ganske mye gaver som skal være med hjem igjen, så er greit å ha litt plass i bilen. 

Min lille store baby!

  • 14.12.2015 kl. 17:41

De små klærne er pakket vekk for lenge siden. Nå er det klær i størrelse 68 og 74 som tar plassen i skuffene. I helgen fikk vi vinterdress i str 80, hæ?? trenger lille babyen min vinterdress?? Ja, på nyåret kan det faktisk tenkes at han vil like å være med ut, teste ut snøen og kanskje til og med prøve akebrettet?!? Baby sa du?? Ikke så mye lengre. 

Jeg tar meg selv i å synes det er helt greit at babytingene blir solgt. Babynestet er det allerede noen som har vist interesse for og jeg har sagt at de kan få kjøpe det. Vugga vi har i stua skal bli lagt ut for salg og jeg vurderer også å snart legge ut newbornsetet for salg. Det kjennes liksom helt greit... Men hvor i alle dager ble tiden av? Den lille babyen min er jo 6 mnd, han synes plutselig at grøt er digg og idag har han til og med fått smake fruktmos. Jeg har gått til innkjøp av tutkopp og nye smokker står på handlelisten. 

Han drar seg litt fremover på gulvet dersom det er noe han virkelig har lyst på, han har utviklet en fantastisk sans for humor, han sender de søteste blikkene og smiler med det tannløse smilet sitt bare for å få oss til å smile og le. Idag satte han seg til og med opp i vippestolen.. Plutselig har jeg ikke en liten baby lengre, han er kanskje ikke riktig en liten gutt enda, for det er de vel kanskje ikke før de har bikket året, men han er hvertfall en stor baby, det er sikkert. 



Jeg synes det er herlig og trist på en og sammegang at de vokser så fort. Jeg elsker å se at han utvikler seg, men jeg synes det er trist at jeg ikke har noen liten baby lengre. Den første tiden er så fantastisk, men den er så alt for kort!

Når mammahjertet smelter i takt med snøen!

  • 11.12.2015 kl. 13:57

Noen dager er bare preget av en sånn lykkefølelse. Alle de vonde tankene og følelsene blir på en måte bare trykket bakover, man får lyst til å le og smile og alt kjennes liksom veldig bra. Idag er en sånn dag, jeg kjenner jeg har en enorm lykkefølelse inni meg, og det skyldes nok ganske sikkert at jeg rett og slett er lykkelig. 

Jeg er lykkelig over at jeg får ha permisjon nå i julen og jeg er lykkelig over at jeg har masse tid som jeg kan bruke sammen med barna mine. Idag har søskenkjærligheten mellom de to yngste virkelig blomstret. De har jo slike søte hendelser hele tiden, men idag så har det liksom vært litt ekstra. Jeg vet ikke hva som gjør det jeg, kanskje jeg er i bedre humør enn vanlig, eller kanskje det er fordi julemusikken har stått på hele dagen, jeg vet ikke helt, men jeg satt hvertfall helt ytterst på sofaen og så på at Storm Aleksander lå på gulvet, han kikket på meg og smilte det herlige smilet sitt, det herlige smilet uten tenner, hihi. Så kommer Nathalie bort til han og han ser på henne med store øyne. "Jeg tror han vil leke med klosser jeg mamma", så finner hun klossene til han, heller de ut på gulvet og legger de så han får tak i dem. Hun ler, han ler og de har en magisk blikkontakt. Man kan se at Storm Aleksander ber om mer og de sitter slik så lenge. Han smaker på klossene og hun forundrer seg over at han bare spiser på de og ikke vil bygge. Hun prøver å vise han, men det hjelper ikke så mye, men det gjør liksom ingenting. 

I en lang stund er det liksom bare de to i hele verden <3 Mammahjertet mitt smelter... IGJEN!!! 





<3



Søskenkjærlighet overskygger alt!!

  • 10.12.2015 kl. 14:40

Når man har to små barn hjemme hele dagen blir det ikke mye tid til blogging, men jeg kjenner at det er helt greit akkurat nå, det er utrolig godt å bare være mamma. Jeg har ikke noe i mot å blogge altså, jeg finnes ikke lei på noen måte. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde klart meg uten denne bloggen akkurat nå. Men det å få lov å se søskenkjærlighet på det sterkeste det er helt ubeskrivelig.

Storm Aleksander lå på gulvet og lekte, og plutselig hylte han rett ut. Han bla så utrolig lei seg og Nathalie spretter opp fra sofaen og sier "ååå, han er lei seg, jeg skal kose han jeg". Så går hun bort og alt blir helt greit. Ja det smelter mammahjertet mitt <3 Det å se at den lille gutten på snart 6 mnd finner så mye trygghet og glede i en jente på snart 3 år. Og det å se at ei lita snuppe kan inneha så mye empati, omsorg og kjærlighet for lillebroren sin det er helt magisk. 

Jeg føler meg uendelig heldig som får lov til å være mamma, jeg vet jeg har sagt det før, men det kan faktisk ikke sies for ofte. Å nei, det er ikke alltid en dans på roser, men i slike øyeblikk så tenker jeg at det er helt greit!!!



Dette gjør meg rørt!

  • 08.12.2015 kl. 18:00

Jeg ser at jeg plutselig har gått fra å skrive bloggutfordring som overskrift til å skrive en faktisk overskrift som forteller noe om innlegget, jeg vet ikke helt når jeg byttet over, men det er altså fremdeles bloggutfordring, det faller meg bare mer naturlig å skrive en ordentlig overskrift. Tenkte det var greit å nevne slik at det ikke blir noe tull.

Nå er jeg altså på bloggutfordring 17 av 30.

Her kan jeg ikke kommen utenom barna mine. Jeg blir veldig rørt dersom de sier noe søtt, koselig eller til og med noe morsomt. Rett og slett at de sier noe som viser hvem de er som menneske. Jeg blir også veldig rørt dersom det er noen form for oppvisning med skolen eller barnehagen. Men selv om jeg blir rørt så er jeg ikke typen som lar tårene flomme, jeg kjenner mest på denne klumpen i halsen egentlig.

Jeg blir også relativt fort rørt dersom det skjer noe fint på tv, det spiller ingen rolle om det er en serie som home and away eller om det er en film. Det er også svært vanskelig for meg å holde tårene tilbake dersom jeg ser på fødeavdelingen på tv.

Det har seg nemlig sånn at det mest rørende øyeblikket jeg noen gang har fått være så heldig å oppleve er det å få sin nyfødte baby opp på brystet. Den følelsen er helt ubeskrivelig, og kan virkelig ikke sammenlignes med noe annet i hele verden. 

"Hun er så liten!!!!" Var det første jeg sa da jeg så Nathalie. Da jeg så Storm Aleksander for første gang sa jeg "han er jo ikke stor jo!!".. Jeg blir altså like overrasket over hvor små babyer faktisk er hver gang.. Rart hvor fort man glemmer. 

Nathalie <3



Storm Aleksander <3 





Når alt ikke blir som det skulle vært!

  • 07.12.2015 kl. 13:38

Når du skal være både mamma, kone og student på en gang så er det ikke mye som skal til før ting kommer ut av kurs. Det begynte så bra idag, det var gjort klart så Storm Aleksander kunne være hjemme med pappaen sin i noen timer slik at de ikke trengte å være så lenge på skolen. Men så får man telefon om at et barn har blitt syk og må hjem fra barnehagen, ja da mister man litt grepet og strekker ikke helt til. 

Før disse skolesamlingene så har jeg vondt i mammahjertet mitt for at jeg ikke får sett Storm Aleksander så mye som jeg pleier, og da jeg i tillegg får høre at Nathalie har fått omgangssyken så knuses mammahjertet mitt og det er ikke noe annet jeg ønsker enn å være hjemme med barna mine. Samtidig så må jeg jo si at jeg er redd for å bli syk selv, både fordi det er noe av det værste jeg kan få, og fordi jeg vet at jeg absolutt skulle vært på skolen i morgen også, da er det siste samling før eksamen, vi får utdelt eksamensgrupper og vi får muligheten til å bli bedre kjent. Dette er ganske viktig da det er en muntlig gruppeeksamen vi skal ha i januar. 

Så får jeg dårlig samvittighet ovenfor mannen som sitter hjemme med en syk toåring og en baby. De planene vi hadde lagt for dagen blir umulig å gjennomføre og det er litt av en kabal som skal gå opp da han i tillegg må hente meg slik at det passer med tiden for mat da lageret hjemme er tomt. 

Man skulle på mange måter ønske at man kunne dele seg selv i 3! Men så har man en fantastisk mann som klarer å få alt til å klaffe, jeg fikk vært ganske lenge på skolen alt tatt i betraktning, de fikk hentet meg uten at lillegutt holdt på å sulte ihjel, og Nathalie følte seg ikke dårlig i bilen. Nå ligger hun å skravler i senga si oppe, det var det hun hadde lyst til akkurat nå, Storm Aleksander har akkurat fått litt mat, tror han var veldig glad for at det ikke var flaske denne gange, og jeg sitter her og krysser fingrene for at jeg skal klare å ta vare på barna mine uten å bli syk selv. Jeg krysser fingrene for at de to andre barna mine ikke skal bli syke og samtidig så lurer jeg veldig på hvordan vi skal få morgendagen til å gå opp..

 

OO denna mammarollen som inneholder så mye og som ikke lar seg planlegge eller styre!

Rolig morgen!

  • 03.12.2015 kl. 09:00

Det er ikke mye som slår en rolig morgen med en god kopp kaffe og et blad fylt med inspirasjon. 

Det er ikke ofte man har tid til slike rolige morgener med små barn i hus, så de passer jeg på å nyte til det fulle så fort det byr seg!

Ha en fin dag alle sammen <3

Idag håper jeg muligheten for litt mer julegaveshopping byr seg!



Årets julekalender!

  • 01.12.2015 kl. 10:00

Jeg har flere ganger i november tenkt at jeg må få sjekket hvilken julekalender som skal gå på nrk i år, jeg gledet meg til å kunne se på julekalenderen sammen med barna mine, åpne luken i sjokoladekalenderen i det klokken slår 18.00. Jeg husker det så godt fra da vi var små selv. I det intro sangen på julekalenderen begynte så spratt vi sjokoladen, vi holdt den i munnen til den smeltet av seg selv, på den måten holdt den lengst mulig.. Vi koste oss med barnetv, og det gjorde ingenting at det var den samme som for 2 år siden, det var spennene uansett, det var tradisjon..

I går kveld gikk jeg inn for å sjekke, og jeg ble så skuffet. Den julekalenderen de viser på NRK, julekongen, er ikke et barnetv for Nathalie. Det har vært litt oppstyr rundt dette etter hva jeg har skjønt, det er ikke bare meg som reagerer på at de ikke viser de gode gamle julekalendrene lengre. Jul på månetoppen, Amalies jul og Blåfjell har blitt for gamle sier NRK. Men det er jo tradisjon, er det så farlig at kvaliteten kanskje ikke er topp, er det så farlig at det kanskje ikke er 100% pedagogisk riktig, er det så farlig at de er spilt 100 ganger før?? Er det ikke dette vi vil føre videre til barna våre da? Disse tradisjonene som vi selv hadde??

Hva skal de yngste barna se på i desember? Må man kjøpe inn de gode gamle julekalenderne på dvd og vise en episode hver dag, eller blir det rett og slett Disney junior som blir vist hele desember?? 

Jeg kjenner jeg blir skikkelig provosert... Her blir det hvertfall ingen julekalender på NRK i år!!!!

 

Bloggutfordring! 10 av 30

  • 28.11.2015 kl. 10:23

En situasjon jeg kunne tenke meg å være i om 5 år!

Om akkurat 5 år ja... Skal vi se da er jeg 31 år, Emmeli har blitt 12 år, Nathalie har blitt 7 og Storm Aleksander har blitt 5 år. Dersom vi skal ha noen flere barn så vil jeg jo tro at han eller hun (egenlig kan jeg si hun, for jeg er sikker på at det blir ei jente) vil være en 2-3 år innen den tid. Innen disse 5 årene har gått så håper jeg at vi har fått kjøpt oss en tomt på et byggefelt, min store drøm er å bo sånn til at barna våre kan gå til vennene sine, gå til skolen og at de kan være ute å sykle, gå på rulleskøyter eller ake uten at det skal være fare for at det er biler som kjører for fort der. 

Jeg håper vi har fått bygget et akkurat passe stort hus, med 5 eller 6 soverom, vaskerom, to bad, gode oppbevaringsmuligheter og stor stue og kjøkken med åpen løsning slik at kjøkkenet blir et møtepunkt i huset. Jeg ønsker meg store vinduer som slipper inn masse lys, jeg ønsker meg lyse overflater, men gjerne med en fresh tapet eller farge på en vegg for å bryte opp litt. Jeg ønsker meg et hus som man kan bo i og bruke, men som samtidig ser fint ut og gjør meg stolt. Jeg kunne tenke meg at barna har en egen tv stue som de kan bruke da de har besøk, eller bare har lyst til å se på noe annet enn mamma og pappa. Jeg har en liten drøm om å ha walk in closet og jeg vil ha badekar på badet..  Jeg ønsker meg en fin hage med friske blomster, fin innkjøring som er godt opplyst og en garasje til bilene våre. 

Ja, det er akkurat det jeg ønsker meg!!! Alt annet har jeg jo allerede <3

Jeg har tre fantastiske barn, jeg har verdens snilleste og søteste lille hund, jeg har en jobb, vi har to biler og ikke minst så har jeg verdens snilleste og godeste mann. Jeg har egentlig alt <3 

Noen dager er blå, noen er grønne..

  • 27.11.2015 kl. 12:06

Denne dagen som skulle være såå produktiv..  Nå sitter jeg i sofaen, klokken er 12.00 og jeg har mer eller mindre akkurat fått på meg klær, ordnet meg og spist frokost..

Det føles håpløst. Jeg ble liggende alt for lenge i senga.  Litt for å se på den herlige prinsen min som nektet å våkne..

Og litt fordi jeg bare måtte sove litt til. Så uendelig trøtt..

Nå tar jeg meg selv i å prøve å drøye det å komme meg ut døra slik at Storm Aleksander blir så trøtt at vi må bli hjemme.. Jeg kjenner jeg må skjerpe meg.. Jeg skal komme meg ut og det nå.. Om 2 timer skal vi hente Ole-Anders, og det hadde ikke gjort noe om jeg hadde fått gjort noe før den tid..

Ha en fin dag da dere.  Håper den er litt bedre enn min <3

Når man blir forlatt!

  • 23.11.2015 kl. 18:25

Farvel!!

Du har vært så trofast, du har alltid stilt opp for meg da det har vært behov for det. Den siste tiden har det skortet litt på hvor mye du har holdt tett, men det har vært greit. Du har vært der for meg allikevel. Du har gjort hverdagen min så utrolig mye enklere, og nå da du er borte så blir hverdagen 100 ganger vanskeligere. Jeg er dessverre redd for at jeg ikke har satt nok pris på deg, det å møte deg har ofte vært et skikkelig tiltak, men nå angrer jeg. Hadde jeg bare stelt bedre med deg så kanskje du kunne vært her for meg litt lengre. 

Jeg tror ikke det er min feil at du nå ikke klarer å holde tett lengre, det er nok noe jeg kunne gjort annerledes, men jeg tror allikevel at utfallet hadde vært det samme... Det flommet rett og slett over. Du klarte ikke holde det inne lengre, det var en rift som gjorde det hele... 

Jeg må fra nå klare meg helt alene... Og jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal klare det. Jeg må ta meg en tur i bekken, eller til naboen... 

Takk for nå... kjære vaskemaskin....

 

Du har betydd mer enn du aner for meg, og tiden frem til vi får fikset deg blir lang og smertefull....



//Bilde fra google//

Årets julegave?

  • 18.11.2015 kl. 19:00

Dette skulle jeg vært klar over før jeg dro for å kjøpe julegaver i dag! Jeg var nemlig en tur på CC Stadion på Hamar, for å kjøpe julegave til Nathalie, og julekalendere til både Emmeli og Nathalie. Jeg måtte også ha gavepapir med julemønster på, og hvem kunne ane at det var det som hadde vært den perfekte gaven til Nathalie denne julen?? 

Etter å ha hentet Nathalie i barnehagen fikk hun lov å se hva som var i posene, jeg hadde selvfølgelig latt julegaven hennes ligge igjen i bilen, der var det jo to kalendere, en julegave til ene tantungen min og da dette gavepapiret. Hun synes kalenderene var fine, og gava var også veldig fin. Men hun satte det velvillig på hylla da jeg fortalte at vi måtte vente med å åpne kalenderne til desember. 

Det hun derimot ville leke med var altså de tre rullene med gavepapir. I løpet av noen få minutter forvandlet gavepapiret seg til både kikert, staver og en båt.. Det er helt fantastisk hva litt god barnefantasi kan føre til. Hadde jeg bare vært klar over at en rull med gavepapir var den perfekte gaven, ja så hadde jeg sluppet ganske mye billigere unna i år.. Jaja, kanskje vi skal prøve det til neste år istedenfor? Jeg har jo allerede kjøpt en annen gave til henne ;)

Båt!

Kikert



Staver, og krykker faktisk, det kunne hun fortelle meg da vi så på bildene sammen. 



3 i 1... Perfekt!!

 

Ønsket om å bli mamma

  • 18.11.2015 kl. 10:00

Ønsket om å få lov til å være mamma ble etterhvert veldig stort for meg. Det ble så stort at skuffelsen hver gang testen viste negativt ble så stor at jeg nesten mistet håpet.

Før jeg møtte han som nå er mannen min tenkte jeg ikke veldig mye på barn, det var liksom ikke noe for meg trodde jeg. For å være helt ærlig så var jeg faktisk redd for hva en graviditet kunne gjøre med kroppen min og denne redselen overskygget alt som kunne være positivt med en liten baby.

Så møtte jeg han som jeg etterhvert skulle gifte meg med. Vi flyttet sammen ganske fort, vi gikk begge på skolen og han hadde igjen flere år enn meg. Da det etter en stund ble naturlig å snakke om barn var vi litt uenige om når det passet. Jeg er sånn at dersom jeg får lyst på noe, så skulle det skjedd helst i går, han jeg er gift med er litt mer fornuftig og praktisk i tankegangen, ofte er dette en veldig god match, men denne gangen måtte vi inngå et kompromiss. Jeg ville ikke vente til han var ferdig utdannet, jeg klarte ikke vente. Jeg hadde så lyst til å bli mamma, og selv om jeg da allerede var bonusmamma til ei lita snuppe så var ønsket om å ha noen som kalte meg mamma veldig stort. Det ønsket var så stort at det kilte i magen hver gang jeg hørte ordet, hjertet banket ekstra hardt og jeg ble klam i panna hver gang Emmeli glemte seg og kalte meg mamma. 

Vi begynte etterhvert å prøve, og som mange sikkert vet så er det å bli gravid ikke alltid like lett. Vi var av de heldige vil nok mange si, for det tok ikke flere år før det klaffet, allikevel så var skuffelsen så utrolig stor de månedene hvor tante rød meldte sin ankomst og jeg fikk bekreftet at det ikke hadde gått denne gangen heller. Da jeg i tillegg fikk kommentaren "Om du i det hele tatt vurderer å bli gravid bør du la være, for det er så utrolig tung og slitsomt" fra ei som allerede var gravid ble jeg skikkelig sint. Heldigvis var det ikke lenge etter dette at det klaffet..

Så fulgte 9 måneder, eller 8 mnd og 14 dager for å være nøyaktig, med bekymringer, redsel for at det ikke skulle gå bra og besøk på føden pga lite liv. Endelig bestemte hun seg for å komme, 14 dager før termin. Jeg ble mamma.. Den lykken, den stoltheten, den enorme gleden... Det var helt fantastisk. Det ER helt fantastisk!

Jeg er så utrolig heldig, jeg er både mamma og bonusmamma. Vi har tre fantastiske barn, de er unike, og like.. De er perfekte alle 3! 

Good Night and sleep tight

  • 17.11.2015 kl. 13:18

...or never mind!!!

Dette med barn og soving på dagtid er så utrolig vanskelig.. Nathalie blir jo 3 år i mars. Hun har helt fra hun var nyfødt hatt behov for mye søvn. I sommerferien så sov hun så godt som ingenting på dagtid, og det gikk veldig fint. Så kom hverdagen med barnehage og alt som følger med. Den første tiden gikk det veldig greit, hun sov ikke i barnehagen, var litt trøtt midt på dagen, men hun var i godt humør. Etter en stund begynte hun å gå rett opp i senga si da hun kom hjem fra barnehagen, og hun kunne fint sove i en time uten at det ble noe problem på kvelden, hun var i seng klokken 19 som vanlig. Men så skjedde det, hun ble syk.. Hun var ofte varm, og de ringe meg fra barnehagen nesten en gang i uka, fordi hun var varm. Hun kom hjem og hadde ingen feber, men sovnet og var like fin igjen. Etter at det hadde vært slik en stund så bestemte jeg meg for at dette ikke var greit. Vi tok med vogna i barnehagen igjen, og hun fikk sove på dagtid. Det gikk veldig fint, noen dager sov hun, andre dager lå hun bare å sov. 

Men nå har det skjedd en liten utvikling igjen.. Til og begynne med lå hun å sang en times tid før hun sovnet på kvelden, det vil si at hun sovnet ca 20.00, det er jo akseptabelt synes jeg. Men i går lå hun plutselig å sang og styrte til langt over 20.00, klokken ble faktisk 21.30 før hun sovnet. Hun gikk ikke ut av senga si eller noe, det gjør hun aldri, men hun fikk rett og slett ikke sove. Hun sang bæ bæ lille lam og snakket med seg selv, eller noen andre som kanskje var der?!? Hvem vet!! 

I dag har jeg derfor valgt å ha henne hjemme fra barnehagen, vi tar en rolig dag, og det blir null soving. Men så er det det da, at hun blir jo så trøtt og det påvirker humøret hennes. 

Jeg er redd for at dersom vi kutter søvnen på dagtid helt så vil hun bli syk igjen, men det er jo heller ikke bra for ei på snart 3 år å ikke få sove før 21.30. Det går rett og slett ikke an.. Så nå er jeg litt i tenkeboksen, what to do?? 



 

Frisørbesøk og tålmodig baby!

  • 16.11.2015 kl. 13:46

Er jeg velsignet med en tålmodig baby utenom det vanlige eller er det slik med alle babyer? Je mener nemlig å huske at jeg var hakket mer stresset da Nathalie var på denne alderen og skulle være med meg til frisøren! Og jeg synes jo hun var en "enkel unge"... 

To timer var vi hos frisøren idag. Han sovnet i bilen på veien dit, og jeg tenkte jo at flott, da er det bare å legge han i vogna og trille en liten runde før jeg går inn så sovner han igjen.. Veeel to blå hender, snø-vått hår og maskara under øynene senere så hadde gutten like store øyne som da jeg la han i vogna... Han skulle ikke sove... Hurra!! En trøtt unge og null mulighet til å rugge han så han får sove... 

Vel det gikk som en drøm. Han lå i vogna si å kikket på lyset i taket, det gjorde han nesten helt til vi var ferdig med å sette fargen. Litt utålmodig på slutten, men det var så lite at det nesten ikke kan regnes med.. Så tok jeg han på fanget så han fikk se seg i speilet mens fargen virket i håret. Etter en liten stund kunne jeg tydelig se at han var trøtt, så da la jeg han i vogna, rugget litt og innen fargen skulle vaskes ut så sov han.. Og det gjorde han helt til fargen var vasket ut, håret klippet og jeg hadde fått betalt og kommet me til bilen. Litt trist ble han da jeg måtte flytte han fra vognen og over i bilen, men han skravlet fornøyd hele veien hjem <3 

Så er det bare jeg som er veldig heldig, eller er alle babyer sånn?? Jeg hadde egentlig trodd at nå som han er 5 mnd så ville det blir utrolig kjedelig å være med mamma til frisøren såååå lenge... 

Det eneste som ikke passer så godt da, er at soverutinen hans ble noe snudd idag, så nå når han egentlig pleier å våkne for å få mat og gjøre seg klar for å hente Nathalie, så har han nesten akkurat lagt seg, og jeg aner ikke hvor lenge han har planer om å sove... Jeg kjenner jeg får litt dårlig samvittighet over at jeg ikke får hentet Nathalie klokken 14.00 som jeg pleier, men samtidig så vet jeg at hun har det bra i barnehagen, så jeg tror ikke hun har vondt av å være der en time ekstra! 

Da kan jeg vel vise dere resultatet av frisørbesøket så lenge da, og så får jeg ta en ekstra kopp kaffe :P hehe





Som dere sikkert ser så ble det ikke store endringene idag, altså ingen bob eller blått hår denne gangen. Men litt lysere i lengdene, og litt kortere enn vanlig ble det.. Ha det bra slitte tupper!!!! 

Jeg foreslo blått hår neste gang, og frisøren min var helt med, men det spørs om det blir noe av, haha :P 

Filmkveld!

  • 14.11.2015 kl. 17:02

Her står popcorn og Grusomme meg 2 på planen i kveld.

Etter at Nathalie har kommet seg i seng i kveld er det duket for filmkveld for meg, Ole-Anders og Emmeli. Vi skal spise popcorn og se Grusomme meg 2, det er ikke så alt for lenge siden vi så grusomme meg 1, så jeg gleder meg veldig til å se den neste.

Det er veldig godt å kunne sette av litt tid til den største snuppa av og til. Nathalie får jo naturlig nok tid alene med mamma og pappa den uka Emmeli ikke er her og Storm Aleksander sover, så da er det greit å finne tid til litt alenetid med Emmeli også. Alle barn uansett hvor mange søsken de har har behov for litt alenetid med foreldrene sine, så det er ganske viktig for meg at vi får til dette av og til. Så i kveld blir det natta på Nathalie slaget 19.00, det tror jeg ikke blir noe problem, for hun har ikke sovet på dagen idag. Så håper jeg bare at Storm Aleksander ikke bestemmer seg for å være våken akkurat da vi skal se film, og dersom han ikke er med på avtalen om å sove, ja så får han være med å se film, for det får vi ikke gjort noe med. 

 

 

Kids and sweets

  • 13.11.2015 kl. 08:14

Jeg vet at det er gange mange ulike meninger om hvor vidt barn bør få sukker (les; godteri) de første leveårene, eller det vil si jeg er ganske sikker på at det er ulike meninger der ute. 

Da Nathalie var liten eller mindre om du vil, var det veldig viktig for både meg og Ole-Anders at hun ikke fikk smake noe før hun var passert 12 mnd. Det var ikke noe kake, godteri eller annet søtt (bortsett fra frukt), du er kanskje en av de som tenker at "oy, dette er da en selvfølge." Tro det eller ei, men det er det faktisk ikke, det var opptil flere ganger vi måtte stoppe andre fra å gi henne kake eller kjeks. I tillegg til at jeg ikke ga henne søtsaker så tok det også veldig lang tid før hun fikk noe annet å drikke enn vann, ja i tillegg til morsmelkerstatning altså, jeg er veldig redd for at dersom man introduserer søte drikker for tidlig vil det bli vanskelig å få de til å drikke vann etterpå.

Etter at Nathalie var passert året fikk hun smake litt kake, hun fikk spise kake i bursdagen sin, og etter det fikk hun smake litt nå og da. Hun fikk etterhvert litt godteri på lørdager og nå er hun 3 år og jeg tar meg selv i å bytte ut godteriet hennes med såkalt sundt godteri av og til. Det har kommet noen nye produkter i barnematavdelingen i butikkene, det er smoothiebiter og litt andre saker som jeg ikke husker hva heter. Hun får vanlig godteri innimellom, og det synes jeg er helt greit, men jeg kjenner at det er greit å begrense det der man kan.

I går ble jo Storm Aleksander 5 mnd, det er snart så han skal begynne å få smake litt mat. Jeg har derfor tenkt litt rundt dette med søtsaker og både jeg og Ole-Anders er enige i at han heller ikke skal få smake noe før han er 12 mnd, og så får vi se hva som skjer etter det. Jeg er hvertfall helt sikker på at her i huset får de ikke godteri på annet enn lørdager med mindre det er noe helt spesielt.

Søtsaker er jo ikke noe kroppen trenger og dette med å drøye å gi søte drikker har fungert veldig godt her i huset hvertfall, Nathalie drikker ikke brus, det liker hun ikke, saft og juice får hun av og til, men dersom hun er tørst er det alltid vann hun spør etter.  

Så som dere skjønner så er jeg for at barn ikke skal få så mye godterier de første årene, men det jeg lurer på er hva mener du?? Hva praktiserer dere i deres hjem?? 



Bilde fra google

 

Lille prinsen er 5 mnd!

  • 12.11.2015 kl. 10:00

Lille store!!!

Herregud, tenk på det du!!! Idag er det 5 måneder siden den lille gutten min bestemte seg for at det var på tide å se dagens lys. Han blir så utrolig fort stor, og som jeg har sagt før så skremmer det meg hvor fort tiden går... Det er helt fantastisk å se hvordan han utvikler seg, å se han gå fra en liten bylt med ukontrollerbare bevegelser til å bli en gutt som snur seg rundt og gjør en fantastisk stor innsats for å komme seg fremover, noe han til sin store irritasjon ikke mestrer helt enda.. Han viser stor interesse for mamma og pappa, han strekker i armene, smiler, ler og viser tydelig at han er en liten moroklump, ja rett og slett en skøyer med glimt i øyet. Han er en sosial gutt som ikke sparer på smilene da han møter nye mennesker og han sjarmerer de fleste i senk.

Min fine, herlige lille gutt som blir så fort stor <3 Jeg savner at han var bitte liten, men jeg elsker at han utvikler seg så fint <3





<3

 

MAMMAAAAA!!!!

  • 10.11.2015 kl. 18:46

Jeg merker det så godt på hodet etter en dag på skolebenken. Jeg blir så tung i hodet, og kjenner at jeg virkelig ikke er vant med dette lengre. Idag hadde vi også gruppearbeid etter endt skoledag, så det ble en ganske lang dag. 

Storm Aleksander har klart seg veldig fint uten å ha mammaen sin der hele tiden, han lyser opp da han ser meg og det er tydelig at han koser seg med pappaen sin, det er veldig godt å se <3 Ei som derimot ikke var enig i at mamma måtte jobbe litt til etter at de hadde vært innom skolen for at jeg skulle gi Storm Aleksander mat var Nathalie. Hun tviholdt rundt halsen min og ville ikke slippe. Hun ville være med mammaen sin <3 Det er skikkelig vondt for mammahjertet og ikke kunne ta henne med da hun er sånn, men det hadde jo ikke vært noe gøy for henne. Hun hadde begynt å gråte da hun hadde skjønt at de skulle i bilen og dra UTEN at mamma var med... Men det hadde jo heldigvis gått over etter en stund. Da jeg endelig var ferdig og kom inn i bilen så ropte hun "DER ER DU MAMMA!!!!!!" Det er veldig godt at hun blir så glad for å se meg, det varmer virkelig mammahjertet mitt <3

Nå sitter hun her ved siden av meg og ser på doktor McStuffins, hun har helt dilla på det. Emmeli leker på rommet sitt og Storm Aleksander sover.. 



Tullhøna <3

 

Farsdag!

  • 08.11.2015 kl. 10:00

Gratulerer med dagen alle pappaer der ute, og en spesiell gratulasjon til mannen i mitt liv, pappaen til mine barn! 

Du er den pappaen som alltid er der! Du stiller opp uansett hva det måtte være, både for meg og for barna. Du er en pappa som kan tulle og herje med barna, den latteren du får frem i dem er bare helt fantastisk. Samtidig kan du sette grenser og gi kos og klemmer, alt etter hva det er behov for. Du er helt fantastisk, du er perfekt <3

Tusen takk for at du har gitt meg disse flotte barna, tusen takk for at du er du!! Denne dagen er din kjære <3 Du er den beste pappaen for barna våre <3

Vi elsker deg så utrolig mye <3



#farsdag #pappa #perfekt

Dagen som kom og gikk!

  • 06.11.2015 kl. 15:36

Denne dagen har gått i ett, jeg skjønner egentlig ikke helt hvor tiden har blitt av? 

Nå er vi akkurat kommet innenfor døren etter å ha hentet Nathalie i barnehagen. Tidligere idag har jeg og mannen vært på et møte, og da vi kom hjem nå måtte Ole-Anders ut en tur. Så med en 2 åring som måtte på do og en liten baby som var trøtt og bare ville sitte på armen klarte jeg med et nødskrik å sette pizzadeig. Nå krysser jeg fingrene for at den hever som den skal og at jeg har husket å tilsette alle ingrediensene. 

Jeg er så sulten at dersom jeg ikke snart får mat så er jeg redd for at humøret skal synke betraktelig. 

Men dere, nå er det helg... Hurra!!!!

God helg alle sammen <3

#mamma #mammalivet #permisjon 

 

 

Magien ved å være mamma!

  • 04.11.2015 kl. 10:00

Du er trøtt, du vrir deg frem og tilbake, du gråter, du roer deg ned da jeg legger hånden min på magen din, du gråter litt igjen. Du fekter med armene, slenger smokken langt ned i sengen. Du gråter fordi du ikke har smokken din. Du vrir deg mer, hodet vendes fra side til side, du gnir deg i øynene med de små hendene dine. Øynene glir igjen... Nå sover du endelig... Øynene spretter opp igjen, du vrir deg, gnir deg i øynene, mister smokken, gråter og slik holder du på til mamma blir smågal. Du vrir hodet rytmisk fra side til side. Øynene glipper igjen, jeg holder pusten, øynene åpner seg litt igjen før de lukker seg på nytt. Det blir stille, helt stille. Du ser fredelig ut, smokken vipper forsiktig opp og ned i munnen din.

Du sover, frustrasjonen er som blåst vekk, jeg klarer ikke slutte å se på deg, du er så uendelig vakker <3



 #mamma #mammalivet #baby

Barselhår!

  • 03.11.2015 kl. 15:00

Den følelsen da du skal til å sette håret i høy hestehale og du oppdager at halve håret er borte!!!!

Over lengre tid nå har jeg mistet litt mer hår enn normalt da jeg dusjer eller børstet meg. Dette er ganske normalt da man har født, det er hormoner som gjør det, allikevel er det så utrolig kjedelig. Håret mitt som akkurat hadde vokst ut igjen etter at det falt av sist, og nå har det falt ut igjen!! Håret mitt bruker jo ekstremt lang tid på å vokse ut, så slik kommer det nok til å være i 2-3 år til... 

Jeg vet det er mange som velger å klippe seg denne perioden ettersom de ikke orker å finne lange hår over alt, men det skal så absolutt ikke jeg, nå har jeg spart hår så lenge og det begynner endelig å få litt lengde, så da skal jeg heller rense sluket en ekstra gang. 

Blæ!!! Nedtur!!!

Ja, jeg vet det bare er hår, men kjett er det uansett!!!

 

Family!!

  • 30.10.2015 kl. 14:00

Jeg tror jeg er en person som ikke blir så lett irritert eller provosert, jeg ser ikke poenget med å irritere meg over ting jeg ikke får gjort noe med. Det er derimot en ting som kan få meg til se rødt og det er mennesker som får barn etter barn uten å være villig til å bruke tiden sin på dem. Mennesker som får barn, men som allikevel MÅ ut på byen og feste hver eneste helg, mennesker som får barn, men som har barnevakt på dem mer eller mindre hele tiden fordi de er sååå slitne, mennesker som gruer seg til ferie i barnehage og skole... Hva skal vi gjøre da unga MÅ være hjemme i 3-4-5 uker i strekk?? Mennesker som tar en uke lengre sommerferie enn barna sine for at også de skal få litt ferie!!! Da har man misforstått mener jeg, når man får barn er man ikke lengre bare JEG, man er VI.. Det er flere man skal tenke på! Er det så utrolig vanskelig å at barna har ferie, ja da bør du kanskje sette deg ned og tenke over HVORFOR? Kjenner du egentlig barna dine?? Jeg er faktisk redd for at alt for mange foreldre der ute ikke kjenner barna sine, de er bare noe som henger med på lasset, noe man fikk og trodde det bare skulle være kos og gøy med en liten baby.. Men vet dere hva?? De vokser opp, de har behov for grenser, ja av og til blir de faktisk lei seg fordi mamma eller pappa må være litt streng, men sånn er det bare!!! Er man flink og setter grenser fra første stund, ja så blir det faktisk mye enklere å tilbringe tid med barna sine, de vet hva som er lov og ikke og de trenger ikke teste grenser hele tiden... Hverdagen blir enklere for både mor, far og barn!!! Neida, det er ikke sånn at man skal være en stygg heks hele tiden, men det er noe med å sette grenser der det er viktig, der det er viktig for deg!!! For vet du hva?? Dersom du setter disse grensene tidlig, ja så kan man faktisk ta seg råd til å ha litt slappe grenser av og til, barna skjønner at det er lov nå, men ikke ellers!!! Da kan man ha det gøy uten at det sklir ut og blir negativt....

Så vær så snill da, har du barn eller tenker du på å få barn, ja så må du også forstå at det krever tid, du kan ikke lengre feste hver helg, du må prioritere annerledes, og man kan faktisk ha ferie med barna sine.. Det er faktisk den beste ferien man kan ha.. Det er så mye glede, latter og spontanitet, det er det som er FERIE!!! 

Med dette innlegget er det ikke meningen å trampe noen på tærne, det er ikke et personangrep på noen som helst, det er rett og slett en utblåsning fra en mamma.. Det skal være en tankevekker!! Og sitter du nå å tenker at det er da vel ingen som tenker sånn? Jo vet du, det er faktisk skummelt mange som tenker sånn!!!



#mamma #tanker #barn #personlig 

There is a reason for everything!

  • 29.10.2015 kl. 17:11

Etter at vi hadde jobbet med denne gruppeoppgaven vår i går snakket jeg litt med hun ene på gruppen. Jeg nevnte på at Storm Aleksander hadde vært så urolig før på dagen, og da jeg sa det høyt gikk det opp ett lys for meg. For er det ikke ofte sånn da? Når man vet man skal noe så blir ofte barna urolige.. Det er jo kanskje ikke så rart heller avbrøt jeg meg selv. For sannheten er jo den at man gjerne blir litt mer stresset da man vet man skal være ett sted til et fastsatt klokkeslett, og kanskje litt ekstra stresset da man skal få alt til å klaffe med en liten baby i tillegg. Jeg merker jo veldig godt det at disse dagene blir jeg litt mer opptatt av klokken en vanlig. Jeg kjenner jeg blir stresset da klokken passerer ett visst klokkeslett dersom babyen ikke sover enda.. Og dersom man henger seg så opp i klokken at man et øyeblikk glemmer å lese signalene fra babyen ja da er det kanskje ikke så rart at han protesterer litt heller..

Så sier jeg det at jeg har det i grunn sånn hver torsdagskveld/natt jeg, da sover alltid Storm Aleksander dårligere enn vanlig, men igjen så er vel ikke det så rart, for da tenker jeg jo veldig over at jeg må opp tidlig ettersom Nathalie pleier å ha fri, og jeg vil jo gjerne ha litt overskudd til å gjøre noe med henne disse dagene. Men så sier denne kloke damen på gruppen min; ja, men er det egentlig bare sånn på torsdager da, eller er det alltid sånn bare at du tenker mer over det akkurat den dagen fordi du vet du må noe dagen etter??
Hun har jo så rett, det er jo akkurat slik det er, det er jo ikke babyen min som er annerledes hver torsdag.. Jeg er...

#baby #mamma #permisjon

Innebygd sex alarm!

  • 28.10.2015 kl. 13:55

Er det sånn at babyer har en innebygd "anti småsøsken alarm"? Er det en del av overlevelsesinstinktet vi mennesker har som gjør at man som baby og avhengig av mor sørger for at det ikke skal være mulig  for mor og far å produsere flere avkom?? Det høres jo ganske fornuftig ut, og her i huset tror jeg lillegutt er i alarm beredskap hele tiden!!!   Det sier seg kanskje selv at med en liten baby i hus så kommer sengehygge noe bak i rekkene. Det er veldig lett å prioritere søvn ovenfor noe annet da man lider av konstant søvnmangel. Dette er noe jeg tror er ganske normalt i de fleste småbarnsfamilier, ja hvertfall i vår familie. Den siste tiden har derimot babyen vår vært skikkelig på vakt, dersom vi så mye har tenkt tanken om at det hadde vært hyggelig med litt voksentid, eller om vi gud forby nevner det høyt. Ja så kan du være sikker på at han fanger det opp og er våken til langt over sengetid for både store og små.. De siste dagene har han til og med tatt det til nye høyder, har han forstått at det skal mer enn våkentid til for å hindre deling av matfatet sitt?!? Han har nemlig de to siste dagene insistert ganske så høylytt på at han SKAL sove i senga sammen med mamma og pappa, og han kan ikke ligge for seg selv nei, han skal ligge helt inntil mammaen sin og der skal han være hele natta.. Helt til pappa drar på jobb om morgenen og mamma sniker seg over på den andre siden av sengen, ja for da er det plutselig greit med litt avstand skjønner dere... 

Veeel, si hade bra til intimitet for en stund!!! Her er det lillegutt som bestemmer!!!



 well, hello there boss!!!

#småbarnslivet #mamma #pappa 

Amming - opp og nedturer!

  • 27.10.2015 kl. 14:15

For noen er amming en selvfølge, for andre er det et slit og noen anser det som ekkelt. En ting som er sikkert er at det ikke er enkelt, men da man først får det til er det det enkleste og fineste i verden, ja det er min mening da.

Jeg har to hele ulike opplevelser av amming. Med Nathalie hadde vi problemer fra dag 1, hun var ei lita jente, hun fikk ikke tak i brystet og sovnet alltid fra "matfatet". Som førstegangsmor og usikker ble jeg redd og frustrert, redd for at babyen min skulle få i seg for lite mat og frustrert over at jeg ikke fikk det til, dette skulle jo være så enkelt. Jenta var en uke da vi var på helsestasjonen første gangen, der ble jeg møtt på en måte som knakk meg. Jeg måtte bare skjønne at jeg bare måtte la henne gråte litt ved brystet så tok hun nok tak, litt gråt måtte jeg tåle. Heldigvis hadde ikke denne damen tid til å hjelpe meg noe mer den dagen og jeg ble henvist til en annen helsesøster, hun hadde en helt annen holdning til dette med amming. Av henne fikk jeg tips om å prøve skjold, dette fungerte greit, hun fikk tak. Allikevel må jeg innrømme at jeg gruet meg til den lille jenta mi skulle våkne for å få mat, det var så vanvittig vondt, den gangen kunne jeg ikke forstå hvorfor, nå har jeg skjønt at det var utdrivningsrefleksen, jeg har en ganske kraftig utdrivning så det gjør vanvittig vondt til tider. Jenta mi la heller ikke bra på seg, jeg ble bekymret for at hun ikke fikk i seg nok mat og etter råd fra helsesøster begynte vi å gi litt mme. Jeg delammet da til hun var ca 3 mnd, men så fikk jeg rett og slett nok. Det var et styr uten like med flaske, amming og pumping om hverandre. Alt ble bare negativt og stressende og jeg bestemte meg for å bare gi flaske. Det var det beste både for meg og jenta vår, og vi fikk en helt annen hverdag, alt ble bare kos, hun ble mer våken og pappaen kunne delta mer når det kom til mating. 

Da jeg ble gravid igjen hadde et håp om at ammingen skulle gå bra denne gangen, allikevel hadde jeg på forhånd bestemt meg for at dersom det ble som sist så skulle jeg gi meg og heller bruke flaske. Jeg fikk kjennskap til en side som heter ammehjelpen på facebook og det var mye snakk om amming i et forum jeg var medlem av. Jeg fikk mye mer kunnskap om amming og hadde en helt annen forutsetning for å lykkes denne gangen, jeg var tryggere på meg selv og hva som var normalt eller ikke. 

Storm Aleksander ble født og hele denne historien fikk en helt annen start. Han fikk tak i brystet fra dag en, melkeproduksjonen kom i gang for fult på dag 2 og han gikk nesten ikke ned noe fra fødselsvekten sin. Til tider har det vært vondt pga utdrivningsrefleksen, men denne gangen hadde jeg takket være forumer og ammegrupper noen knep for å gjøre det bedre. Gutten la på seg bra, over all forventning faktisk. Han vokste fort og amming var bare kos, det var så enkelt og å med seg maten hans, drikkeklar uansett hvor vi var. Det var bare å brette ned da han krevde mat, og heldigvis for det. Denne gutten er ganske så bestemt og utålmodig, så dersom han er sulten er det bare å finne frem maten med en gang.. Nå er han 4 og en halv mnd gammel, vi fullammer fremdeles og koser oss med det. Det er noe av det fineste jeg har opplevd noen gang, og rett som det er kan jeg sitte med tårer i øynene over hvor fornøyd og tilfreds han er, han storkoser seg virkelig med maten. Nå håper og tror jeg vi kan fullamme til han er 6 mnd og etter det kan vi begynne med smaksprøver så får vi se hvor veien tar oss.

Det jeg vil frem til her er at amming ikke er så enkelt som mange kanskje fremstiller det som, det kan være vondt, vanskelig og frustrerende. Alt er ikke en dans på roser og for mange krever det en vanvittig stor innsats for å få det til. Jeg personlig mener at det som er viktigst er at man har det bra med seg selv og at babyen er fornøyd. Amming skal ikke skje på bekostning av noe annet, en glad og tilfreds mamma er viktigere enn fullamming. Jeg er også et bevis på at selv om man ikke mestrer det en gang så kan alt snu og man kan få det til dersom man skulle få en baby til. 

Informasjon er nøkkelen, og det er ikke alltid at man får den beste hjelpen på helsestasjonen, ta kontakt med ammehjelpen om du lurer på noe eller trenger hjelp.. Det har hjulpet meg utrolig mye denne gangen, og jeg skulle ønske jeg hadde mer kunnskap om dette som førstegangsmamma. 



#amming #hjelp #ammehjelpen #mamma #baby 

Babyen som ikke ville sove!!

  • 26.10.2015 kl. 20:10

God kveld i stuen!

Her har vi en liten gutt som ikke vil sove i kveld. Han pleier å sove fra ca 18.30 til ca 21.00 i senga si, men idag vil han bare være våken med mamma og pappa tror jeg. Han sovnet da han spiste ca 19.00, så gikk jeg opp og la han, der ble han vel liggende stille helt til jeg kom ned igjen. Da kunne jeg høre at han begynte å skravle litt for seg selv før han plutselig fikk nok. Da var det bare å ta han opp igjen, og nå ligger han på gulvet her og leker som bare det... Han er sååå opptatt av føttene sine <3 Håper virkelig at han finner ut at det er greit å sove litt innen jeg skal finne senga. Krysser fingrene for at han sover litt i natt, natt til i dag var han faktisk oppe annenhver time, det skjer jo egentlig aldri lengre... Liten urokråke har jeg, hihi <3

Han er heldigvis blid og fornøyd da, så da er det egentlig helt greit at han er våken også :)

Hello friday!!

  • 23.10.2015 kl. 13:08

Fredag er fridag!!!!

Fredag har blitt en forlengelse av helgen her hjemme, Nathalie har fri fra barnehagen og det blir en liten minilørdag. Vi har en rolig morgen hvor vi kan sitte i pysjen litt lengre enn vanlig og vi ser på barnetv. Ja vi tar det rett og slett med ro. Dette er en dag hvor jeg liker å ha null planer slik at vi kan gjøre akkurat det vi måtte ha lyst til og behov for. 

Det er en dag som jeg har alene med barna mine, og det er en mulighet jeg har til å få litt alenetid med Nathalie ettersom Storm Aleksander ofte sover lenge om morgenen. Det er en dag for mammakos og denne muligheten har jeg tenkt å benytte meg av så lenge jeg har mulighet, altså så lenge jeg er i permisjon. 

God fredag og God helg alle fine <3



 

 

Ei fornøyd prinsesse <3

  • 22.10.2015 kl. 16:00

Da jeg fortalte Nathalie i går at hun måtte bli med opp på rommet hennes for å se hva jeg hadde gjort der idag var hun så med. Men hun skjønte nok ikke helt hva det betydde, for på vei opp fikk jeg klar beskjed om at jeg måtte sitte i senga hennes for hun skulle lage mat til meg. Vi åpnet døra og det første hun sa var at det var mørkt, så vi skrudde på lyset, så gikk hun rett inn og på vei bort til kjøkkenet sitt. Så snudde hun seg mot meg og da ble hun helt stille. Hun kikket opp på veggen og utbrøt "ROMMET MITT, såååå fint!! SEEE!!!!" Så fikk hun øya på de "kulene" som henger i taket, og stolen og eskene på gulvet. Hun ble helt overveldet, hun pekte, ville prøve og var så fornøyd med den rosa lille verdenen sin. Hun fikk øye på kakefatet som sto på bordet og jeg fikk beskjed om å sitte i stolen, så fikk jeg servert både kake og kaffe. Etter en stund måtte jeg og Storm Aleksander ned, hun ville være med opp på rommet sitt, og jeg trodde egentlig aldri jeg skulle få se henne igjen. Hun lekte sååå lenge der oppe, og da hun endelig kom ned var hun strålende fornøyd og fortalte at hun hadde lekt på rommet sitt <3



Snuppa er fornøyd med sin rosa himmel, da er mamma fornøyd også!! Så får jeg heller ha lilla på mitt rom ;) 

#interiør #nytt #rom #prinsesse #fornøyd 

4 mnd kontroll

  • 20.10.2015 kl. 17:30

Tiden flyr så utrolig fort, lille/store babyen min er allerede 4 mnd gammel, eller ha ner 4 mnd og 8 dager faktisk. Vi var en tur på helsestasjonen idag, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes det er skikkelig gøy. Vi får alltid så mye skryt, tror jeg har nevnt det her før også, og idag var intet unntak. Som vanlig var det ikke mye jeg lurte på, annet enn hvordan det var da han om noen måneder skal begynne å få smake litt mat ettersom han er ganske sensitiv nå, han reagerer på mye av det jeg spiser. Så fikk han virkelig vist seg frem, han lå på magen og viste akkurat hvor sterk han er der han prøvde å komme seg fremover på matta. Han viser stor interesse både for leker og for mennesker og lyder, noe som viser at han både kan leke og er sosial. Han snur seg jo både fra mage til rygg og fra rygg til mage nå noe helsesøster var veldig imponert over. Hun sa faktisk at han oppførte seg som en på 5 mnd. Du kan tro det var en stolt mamma som gikk derfra, og da han i tillegg følger kurven sin perfekt, og lengde og vekt er perfekte i forhold til hverandre så er jo alt som det skal. Så her blir det fullamming en god stund til, hurra!!!



Jess da, der er hu som ikke kan annet å skryte av ungen sin, men hallo!!! Det må da vel være lov eller?!? Og om det ikke skulle være innafor, ja så er vel jeg litt utafor da!!! ;P 

#mamma #mammalivet #baby #4mnd #kontroll #permisjonstid 

Friendship!

  • 19.10.2015 kl. 10:10

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om barn og dyr, du kan se hele innlegg HER. Dersom du har lest innlegget så skjønner du kanskje at jeg er veldig for at barn skal vokse opp med hun eller dyr generelt. Nå som jeg har en liten baby igjen får jeg det bare bekreftet igjen og igjen. Storm Aleksander er nå 4 mnd og jeg kan se at han blir mer og mer opptatt ev den "pelsballen" av en hund vi har. Gleden er stor da hunden kommer nærme nok til at han kan ta på, her snakker vi smil og latter altså. Jeg kan også se at i det gutten treffer pelsen til hunden setter det i gang en tankeprosess, eller en læreprosess, tenk deg da, alle de inntrykkene den lille babyen får gjennom hendene sine. Neo får også god trening med dette. Han må være veldig forsiktig så han ikke skader babyen med klørne sine, eller skremmer han da han stikker snuta opp i ansiktet til den lille gutten som ligger på gulvet. De får også øvd seg på å respektere hverandres grenser, for de sier ifra begge to. Om Storm Aleksander drar for hardt i pelsen så går hunden unna, og om Neo kommer for nærme ansiktet og gutten ikke vil så begynner han å gråte. 

Neo passer på Storm Aleksander akkurat slik han passet på Nathalie da hun sov ute i vognen sin. Han legger seg ved siden av vognen, og kan ligge der i evigheter, han legger seg også inntil dersom Storm Aleksander ligger på gulvet og leker. . Det å se den gleden de har av hverandre er helt magisk.





#barn #dyr #kjærlighet #læring #utforsker #mamma #mammalivet #permisjon 

 

Voksentid

  • 15.10.2015 kl. 10:57

Når man har store barn med faste rutiner er det ikke vanskelig å finne tid til å være kjærester, dere vet den der voksentiden. Den kan man helt fint legge til etter at barna er i seng, her skjer det klokken 19.00 i uke dagene, og Emmeli har nå nettopp fått begynne å være oppe til 20.00 på fredag og lørdag. Derfor har vi inntil for 4 mnd siden hatt flere timer på kvelden hvor vi kan sitte inntil hverandre i sofaen, snakke eller bare se på tv sammen. Så skjedde det noe, vi fikk en liten baby. Rutiner til han kunne vi bare se lenge etter. Han sov da han ville og gjerne på armen/puppen til mamma. Slik var det lenge. Det er vel først nå den siste måneden, eller en drøy måned vil jeg kanskje si, at han har begynt å kunne legge seg i vogna si mellom 18.00 og 19.00 og sovne av seg selv. Det er så godt det, men så har det seg sånn da at han fremdeles ikke helt har skjønt poenget med rutiner, han våkner nemlig mellom 20 og 21 for å få mat og da er det ikke bestandig at han vil sove igjen før vi skal legge oss. Så da sitter vi her da, med en baby mellom oss som krever oppmerksomhet og som selvfølgelig tar all oppmerksomheten fra oss begge to, han er jo så herlig at vi ikke klarer å la være å se på han og tulle med han (åå, den latteren). Dermed blir det ikke så mye voksen tid om dagen, og nå etter 4 mnd kjenner jeg på at jeg savner det litt. Misforstå meg rett da, jeg synes så absolutt at lille gutten skal få all den oppmerksomheten han trenger, men jeg kjenner veldig på at jeg kunne trenge litt bare voksne tid, spesielt de kveldene hvor jeg er ekstra sliten. 

Jeg tror det er utrolig viktig å få denne voksentiden, vi trenger alle å få litt oppmerksomhet fra den vi er sammen med, den vi elsker og den vi skal tilbringe resten av livet med. Og jeg må si at jeg gleder meg utrolig mye til lille gutten min kan legge seg i senga si klokken 19.00 og sove litt mer enn en time før han er klar for å stå opp igjen. Når dette blir det aner jeg ikke, og det får jeg heller ikke gjort noe med, men slik det er nå så skal han få all den kosen han vil, og voksentiden får heller bli litt avbrutt inntil videre. Nå er det babykos i fokus og jeg storkoser meg med den fine lille babyen min <3 (som egentlig begynner å bli veldig stor).




#voksentid #baby #kos #mamma #pappa #mammalivet #familie 

Takknemlig liten sjel!

  • 09.10.2015 kl. 16:40

Det er ikke store forandringene som skal til for at vår lille(store) toåring skal bli fornøyd. Hun er utrolig takknemlig av natur noe jeg, eller vi, setter veldig pris på. Idag etter å ha jobbet litt mer i dukkestua, tenkte jeg for meg selv at bordet og stolene som står der nå kunne passet fint på rommet til Nathalie, ja hvertfall nå i vinter som lekestua uansett er stengt. Derfor spurte jeg henne om hun ville ha det oppe. Jenta tenkte seg om i to sekunder før hun jublet og ropte "JAAA! Bordet og stolene på rommet mitt". Så da tok vi det først inn på badet, her vasket vi det i dusjen, hun var flink å hjalp til slik at det ble ordentlig rent og pent. Så tørket hun bordet selv og jeg tok stolene. Vel oppe på rommet løp hun rundt og jublet fordi hun hadde fått det opp, og i tillegg tok vi opp lekekjøkkenet hennes som hun har hatt i stua. Hun begynte med en gang å skulle lage mat samtidig som hun strålte. Hun dekket på og spiste. Så ble det et lite oppbrudd i matlagingen hvor hun bestemte seg for å pusle litt, så var det tilbake til kaffe og mat.











Det er ikke mye som skal til for å glede en liten sjel, og da er det også ekstra gøy å ordne i stand for henne <3

Legg merke til alt det rosa... Og de lilla gardinene, de er mammas ganske mislykkede forsøk på å få henne til å bli like glad i lilla som meg ;P 

#små #gleder #fornøyd #2år #prinsesse #mamma #barn #familie #matlaging #kjøkken #takknemlig

Søsken

  • 08.10.2015 kl. 12:23

Vår lille familie er det som går under kategorien "den moderne familie", dere vet mine, dine og våre barn. Eller din og våre blir det her da.. Eller bare våre som vi sier selv. Her gjøres det ikke forskjell uansett om de er hjemme hele tiden eller annenhver uke. Her har vi like regler alle sammen og jeg og mannen vår er sammen om avgjørelser uansett hvem av de det gjelder. Vi er en familie, en familie på 5, tre barn og to voksne. 

Nathalie er lik på meg, Storm Aleksander er lik på guttene i mamma sin del av slekta og Emmeli har mange likhetstrekk med pappaen sin, allikevel har vi tre barn som er ganske like, og ganske ulike om det gir noen mening.


Storm Aleksander, Nathalie og Emmeli. Like og ulike på en og samme gang. Det er vanskelig å finne bilder hvor de har de samme uttrykkene som gjør at de er så like, men kanskje dere klarer å se noen trekk??



Samme øyne!





Så like på mange måter, men også ganske ulike. Den ene er stille og rolig, litt sjenert, den andre er utadvent og snakkesalig. Den tredje vel han tror jeg kommer til å bli en mellomting. Det blir spennende å se hvordan han blir om noen år <3

De fine fine barna mine <3

#mamma #bonusmamma #barn #bonusbarn #pappa #familie #søsken #likheter #ulikheter #kjærlighet 

Ikke som planlagt.

  • 28.09.2015 kl. 19:01

Dagen idag ble ikke helt som planlagt, etter å ha skrevet det første innlegget mitt i dag tidlig fikk jeg det for meg at jeg skulle komme meg ut og gå en liten tur. Jeg skulle støvsuge og rydde her hjemme slik at det ble litt hyggeligere for mannen å komme hjem. Vel slik ble det ikke, planen var å begynne med å få i seg frokosten, så langt kom jeg ikke før telefonen min ringte. Det var barnehagen som ringte og fortalte at Nathalie hadde feber, så da var det bare å få med seg en veldig trøtt baby i bilen for å hente henne. Det som møtte meg var en særdeles glad og fornøyd Nathalie, da vi kom hjem var det ingen feber i sikte og hun var blid som aldri før. Er det mulig å fake feber?? haha.. Hun var nok bare veldig sliten og kjei, og feberen den klarer jeg ikke å forklare, men mulig at det er en febermåler som bør sjekkes?!? Men det spiller uansett ingen rolle, så lenge jeg bare går hjemme er det ikke noe problem å hente snuppa selv om hun ikke er ordentlig syk. Det tok ikke lang tid fra vi kom hjem til hun var i senga og sov. Så da fikk jeg hvertfall gått med søpla og støvsuget. Så skulle jeg endelig finne meg frokost... Vel... Det var ikke tatt opp noe brød, så det var ikke mye mat å skryte av her, derfor endte jeg opp med å ta opp en kringlebit (ok, to kringebiter) fra dåpen, så det ble dagens frokost, hihi. Så våknet Storm Aleksander, han fikk litt mat og sovnet på armen. Så våknet han igjen og han fikk leke litt mens jeg vekket Nathalie. Så var det middagslaging, så kom Emmeli hjem, hun gikk alene hjem fra skolen idag, så kom mannen hjem og da var det middag. Phu!!! Etter det har det vært lekser, dusjing av Nathalie, Ole-Anders kjørte Emmeli på korpsøvelse, Storm Aleksander fikk på pysj og tok natta, og nå sitter jeg endelig i sofaen igjen, Nathalie sitter ved siden av meg og ser på umizoomi og skal snart få pusse tenner og legge seg hun også. Hvor ble denne dagen av?? Jeg føler egentlig at alt har gått i ett. Nathalie har fri fra barnehagen i morgen, kanskje vi kommer oss en tur ut da?!?


Hva da gøy med photo booth

Ha en fin kveld da dere :) 

#dag #mamma #mammalivet #datter #sønn

 

To i En!

  • 24.09.2015 kl. 13:29

Hvordan er det mulig å være så ulik seg selv? 

Som person er jeg veldig usikker, jeg kan grue meg til ting jeg skal i flere dager før det skjer. Jeg kan droppe ting jeg har lyst til fordi jeg gruer meg dersom det er frivillig å gjøre det. Er det noe jeg må gjøre så gjennomfører jeg selvfølgelig alltid. Jeg kan gå på gata å føle at alle ser på meg, dersom noen hvisker eller snakker lavt da jeg går forbi er jeg sikker på at de snakker om meg, jeg hadde en gang en veske som jeg var litt usikker på om jeg likte, første gangen jeg brukte den var det noen som så en ekstra gang på den, etter den gangen har jeg ikke brukt den igjen. 

Men så skjer det noe, for dersom jeg er med barna mine, triller vogna eller leier hånda så blir jeg så trygg. I rollen som mor har jeg trua på meg selv, jeg vet at jeg gjør det som er det beste for barna mine. Jeg er så stolt av dem, og har ikke noe problem med å snakke med fremmede dersom barna er med meg, rett som det er kommer det jo folk bort og skal prate da man triller vogn og det er helt greit. Da kan jeg skravle i vei, smiler og er imøtekommende. Dersom toåringen bestemmer seg for å ikke ville høre da vi er på butikken så bryr jeg meg ikke om noen stopper opp og kikker, jeg gjør det jeg må der og da, jeg har båret henne ut i bilen og plassert henne svært misfornøyd i handlevogna etter at hun har prøvd å stikke av. Jeg satt meg ned på gulvet og snakket med henne om hvorfor hun må ha klærne på i butikken en gang hun plutselig bestemte seg for at hun ikke ville ha de på. Jeg har flashet puppen midt i Lilleputthammer fordi lillegutt ville ha mat der og da. Da jeg er på helsestasjonen er jeg trygg, og helsesøster hadde nok blitt veldig overrasket om hun hadde sett meg i en setting uten barn, for hun tror virkelig at jeg har kontroll på alt. 

Det har jeg altså ikke, jeg har kontroll da jeg er med barna mine, men på andre baner er jeg ikke akkurat mye å skryte av.... 

#mamma #mammarollen #personlig

Rolig morgen

  • 24.09.2015 kl. 09:30

De morgenene hvor vi kan ta det helt med ro, bli i senga helt til vi faktisk er klare til å stå opp, de morgenene hvor Storm Aleksander kan få spise frokost på senga og vi bare kan ligge å se på hverandre og skravle i en evighet, de morgenene hvor vi ikke må opp fordi vi skal noe... Jeg elsker de morgenene. Det er heldigvis mange av disse morgenene i permisjonstiden, og gud som jeg nyter dem. Det er ikke det at vi må ligge i senga til langt på dag, men det å kunne våkne sammen klokken 08.00 og kunne ligge i senga og småspise, duppe av litt og spise litt mer for så å stå opp klokken 09.00 det er jo så utrolig herlig. 



Jeg elsker permisjonstiden <3

#permisjonstid #morgen #mamma #baby #prins #kos

3 måneder

  • 21.09.2015 kl. 12:27

Lille gutten min er allerede 3 måneder, eller han ble 3 mnd den 12. september, og idag var vi på 3 mnd kontroll på helsestasjonen. Jeg synes det er så gøy å komme på helsestasjonen med den fine gutten min, han får så mye skryt. Han er en sterk gutt som snur seg fra magen til ryggen, holder hodet sitt bra og i tillegg til å være bra motorisk så babler han også som en foss, han er blid og fornøyd og legger så bra på seg. Alt er perfekt med andre ord! Det å ha en liten baby for andre gang er så mye enklere enn første. Jeg er mye tryggere på meg selv, og bryr meg ikke så mye om tips og råd fra andre, jeg gjør det som er best for min baby. Jeg skal jo ikke legge skjul på at det av og til er tungt med baby i hus, det tror jeg alle som har vært der selv skjønner, men vi er så heldige, han er jo stort sett blid og fornøyd, han sov ikke så godt de første 9-10 ukene, men det er egentlig glemt nå, nå kan han sove i 5-6 timer i strekk på natta, og det er jo utrolig godt. Så den lille gutten vår gjør det enkelt for oss, det setter jeg jo selvfølgelig veldig pris på. Men uansett, timen på helsestasjonen... han følger kurven sin perfekt, nå har han blitt 61.5 cm lang, altså 11 cm har han strekt seg på 3 mnd, og han veier 6590 gram, da han ble født veide han 3484 gram, så han har jo lagt på seg drøyt 3 kilo. Så nå fortsetter vi fullammingen og skal bare kose oss fremover.

 


Luringen min <3

#mamma #permisjon #kontroll #3mnd #perfekt

JEG ER STOLT AV MEG SELV!!!!

  • 14.09.2015 kl. 19:32

Idag gir jeg meg selv en klapp på skulderen, jeg tør påstå at jeg taklet mammarollen meget bra i kveld. Det har seg sånn at Nathalie alltid har vært en drøm å legge på kveldene, jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene hun har tullet ved legging, og det er sikkert et år siden sist. Hun har faktisk sovnet av seg selv i egen seng siden hun var ca 3 mnd, og det er ikke å ta i en gang, vi har vært superheldige. Men altså, jeg la henne idag, litt tidlig fordi jeg var veldig klar over at hun må opp tidlig i morgen og hun er et lite sovedyr. Jeg ga henne en suss og gjorde alt som jeg pleier. Så gikk jeg ned og satte meg i sofaen for å nyte stillheten, Ole-Anders og Emmeli er på korpsøvelse og Storm Aleksander sov i vogna si så jeg var helt alene. Men etter kanskje 20 minutter kunne jeg høre at hun ropte "mammmmmaaaaaa" fra rommet sitt og hun gråt litt. Ikke den hysteriske gråten, men den hun bruker da hun egentlig ikke er lei seg, men gråter for å fortelle at hun ikke er enig. Jeg gikk selvfølgelig opp til henne og kunne tydelig se at hun presset på gråten for å få frem noen tårer. "Ikke sova, ikke sliten" sa hun. Jeg bekreftet rolig at jeg hørte hva hun sa, men at hun måtte sove fordi hun skulle opp tidlig i morgen. "Nei, ikke sova" sa hun igjen. Hva gjør jeg nå, tankene spant i hodet og jeg kunne høre at Storm Aleksander begynte å våkne nede. Så jeg brukte den taktikken som alltid fungerer, jeg ga henne et valg. Jeg bekreftet igjen at jeg hørte at hun ikke ville sove og fortalte at hun måtte det allikevel, men hun kunne få velge om døra skulle være åpen eller lukket. Hun valgte å ha døra åpen, hun sluttet å gråte og jeg gikk ned. Hun ligger i senga si enda, og har ikke gått ut av den en eneste gang. Jeg kan høre at hun fremdeles ikke er helt i drømmeland, og det er helt greit, men det er viktig for meg at hun forstår at da jeg har sagt det er natta, så er det natta og da skal hun være i senga. Det lyktes jeg med i dag, og jeg er skikkelig stolt av meg selv. Jeg i likhet med de fleste andre liker ikke at barna mine er lei seg, men allikevel så klarte jeg å holde meg rolig, snakke med henne om situasjonen og jeg fikk henne til å forstå. Ja, jeg er rett og slett skikkelig stolt av meg selv som mamma idag, og det skal jeg ikke legge skjul på heller. 

 

JEG ER STOLT AV MEG SELV OG JEG ER EN GOD MAMMA!!!!!

#mamma #oppdragelse #sove #stolt

Why??

  • 07.09.2015 kl. 12:23

det er så rart hvordan vi er skrudd sammen, hvordan hjernen og minner vårt fungerer. Det er ikke mange ukene siden jeg satt på sengekanten og vugget den lille gutten min i søvn klokken 03.00 om natten, det er ikke lenge siden jeg måtte stå midt på gulvet og se på tv på kvelden fordi det var det eneste som var bra nok for den nye sjefen. Han ble sint da jeg puttet han i sjalet, men etter noen knebøy sovnet han og sov bedre enn noen gang. Nå kan jeg legge han i vogna og han sovner av seg selv. Jeg kan legge han i senga og holde hånda på magen hans og han sovner klokken 22.00. Av og til trenger du å ligge på armen for å få sove, men det er bare en bonus nå, jeg trenger ikke å stå for å gjøre deg fornøyd lengre. 

Når jeg skal skrive ned hvordan ting var for noen uker siden, må jeg tenke meg godt om. Det at jeg var så frustrert over at du ikke ville sove før klokken 03.00 på natten er så godt som borte, det ligger hvertfall langt bak i hukommelsen. Jeg tar meg selv i å tenke at det alltid har vært som nå, men sannheten er jo at det ikke er sånn. Hvorfor fortrenges disse opplevelsene man har da man er så sliten? Hvorfor fungerer hjernen slik den gjør? Er det noe biologisk kanskje? Er vi skrudd sammen slik for at vi noen skal få flere barn med tiden?? Jeg vil egentlig tro det, for da man tenker over saken så glemmer man jo ganske fort hvordan det var i det denne babyen ble født også. Am I I right?? 

#mamma #baby #følelser #tanker 

"Den perfekte stund"

  • 04.09.2015 kl. 09:23

Vi sitter i sofaen igjen, Nathalie og jeg. Vi ser litt på barnetv, men ingen av oss følger vel egentlig så veldig mye med, trodde jeg. Nathalie spiser fruktstang, jeg blir sittende å se på henne. Jeg kjenner jeg begynner å smile for meg selv. Herregud så nydelig hun er, ja selv der hun sitter med blåbær i panna, den jenta er virkelig helt utrolig nydelig. "Du!!!" sier jeg. "ja", svarer hun. "Du er go`jenta til mamma" følger jeg opp. "MHM" får jeg til svar. "Nathalie, mamma elsker deg skikkelig mye, du vet det??" Det går en stund, så svarer hun det som skulle briste hjertet mitt. "mhm, den er grønn... og gul"... Så peker hun på tv-skjermen. 

Jaja, hun bristet faktisk hjertet mitt, for fargen hun pekte på var faktisk grønn, og gul. Flinke jenta til mamma som har begynt å lære seg forskjellen på fargene. Og at jeg elsker henne, det vet hun, og jeg vet at hun elsker meg også. For det forteller hun meg de gangene hun ikke er for opptatt med å se på barnetv ;)

 

Dårlig samvittighet!

  • 02.09.2015 kl. 17:43

"Sitte fanget mamma!!" Nathalie har behov for mammakos.  Storm Aleksander har akkurat våknet og fått mat. Jeg setter meg på huk på gulvet og før jeg har fått lagt lillebror ned kryper jenta mi opp i fanget mitt.  Storm Aleksander blir lagt på gulvet, overlatt til seg selv og babygymmen sin.  Jeg tar med meg Nathalie opp i sofaen. Vi setter oss under pleddet og koser. På gulvet hører jeg den lille gutten min pludre, sparke med føttene mot pianoet som lager musikk og slår etter lekene. Jeg undres om han tror han er helt alene og jeg får behov for å gå ned til han.  Nathalie sitter enda på fanget mitt,  hun tar tak i hånden min og klemmer til. Hun forteller meg om det hun ser på tv'n, hun har også behov for litt mammatid. Hun har nesten ikke noe bare mammatid om dagen.  Hun må alltid dele meg med noen. Jeg blir i sofaen,  men jeg kjenner på den dårlige samvittigheten over å la babyen min ligge alene. Han høres fornøyd ut, men jeg er allikevel redd for at han føler seg alene.

Mammahjertet mitt forteller meg at jeg skal kose med jenta mi nå, for da Storm Aleksander bestemmer seg for at han vil ha kos eller mat igjen må Nathalie gå ned fra fanget igjen, da må lillebror få fanget til mamma igjen. De må dele..





God bedring

  • 01.09.2015 kl. 14:57

Det er ikke mye som er vondere for mammahjertet enn at barna er syke. Jeg får et behov for å legge alt til rette slik at de har det best mulig.  Jeg kunne fint sitti i sofaen en hel dag og bare gitt kos. Barnetv er lov i store mengder og all mat er bedre enn ingen mat.

Så her sitter jeg nå, med ei lita jente som er varm av feber. Tv'n står på og pappa har fått jobben med å lage mat idag.  Storm Aleksander har utrolig nok sovet lenge nå,  noe som har gjort at Nathalie har mamma helt for seg selv.  Perfekt :)



God bedring til den lille snuppa mi <3

It`s hope!

  • 24.08.2015 kl. 14:29

Jeg trodde det skulle gå bra, det var ikke lenge siden han hadde fått mat, smokken var med og han satt godt i bæreselen, han sovner alltid der.. Jeg gikk inn på butikken og begynte å plukke med meg det jeg skulle ha. Handlelisten var lang, og før jeg hadde kommet meg gjennom frukt og grønt avdelingen begynte det. Gutten gråt som besatt, han var sulten og hadde ikke tid til å vente. Smokken var langt fra bra nok, og jeg forsto fort at jeg måtte ut av butikken, jeg skyndte meg å plukke med meg det vi skulle ha til middag idag, og litt pålegg som vi måtte ha. Så gikk jeg så fort jeg kunne bort til kassa. Storm Aleksander var fremdeles langt i fra fornøyd og han gråt så alle i butikken kunne høre det. Så skjedde det, ei dame som jobber i butikken kom bort til meg der jeg sto og la varene på båndet, hun spurte meg om det gikk bra og om jeg trengte noe hjelp, jeg fortalte at han var sulten, og hun tilbød meg med en gang en plass på personalrommet deres om jeg ville gi han mat. Jeg hadde allerede lagt alle varene på båndet og bilen sto rett utenfor så jeg takket høflig nei og sa jeg kunne gi han amt i bilen. Da gikk damen ned  i enden av båndet og hjalp meg med å pakke varene mine, plasserte de i handlevogna og gjorde alt klart så jeg bare kunne gå rett ut etter å ha betalt. Evig takknemlig takket jeg henne og tok med meg den sultne gutten min ut i bilen, han fikk mat og alt gikk veldig fint. 

Så det finnes altså håp, etter å ha blitt stirret på av samtlige i den butikken, både ansatte og kunder som sikkert tenkte stakkars baby, var det faktisk en dame som var villig til å hjelpe meg. Så tusen takk skal du ha, du gjorde at gutten min fikk mat litt raskere og du ga meg troen på at det finnes gode og forståelsesfulle mennesker der ute. Jeg kommer definitivt til å handle i denne butikken igjen. 

 

My girl!

  • 22.08.2015 kl. 08:51

Jeg blir så imponert over hva som er mulig, to år er ikke lang tid, men allikevel har du lært så mye. Jeg synes rett og slett det er fantastisk. Du har lært alt fra å holde hodet ditt oppe, til å putte hånden i munnen, krype, krabbe og gå. Du har lært å lage lyder, bable og snakke, og alt dette på to år. hvordan den lille kroppen får med seg alt så fort skjønner jeg ikke. Jeg har nok sikkert lært noe nytt på disse to årene jeg også, men det meste har jeg nok lært av deg. Du har hvertfall lært meg å se verden på en annen måte, jeg føler at jeg setter mer pris på de små tingene nå. 

Du er to år og du snakker som en foss, du ler så det triller og du får alle rundt deg til å smile. Du er bestemt, du blir sint og du gråter. Du har og bruker alle følelsene man kan tenke seg, og du er ikke redd for å vise det. Av og til forstår du ikke helt hva som skjer med kroppen din, du kan bli sint bare for å kjenne på følelsen. Du er tøffere en toget og tåler det meste, men du kan også være liten og sår. En uke elsker du å dusjen, den neste hater du at vi vasker håret ditt, og du hyler bare du ser dusjen. Du vet hva du vil ha på deg om morgenen, men godtar å få nei dersom det ikke skulle passe seg å ha på bursdagskjolen din i barnehagen. Når det kommer til håret gir du deg ikke så lett, vil du ikke at vi skal sette opp håret så er det bare så vidt vi får i ei spenne, men om du får bestemme selv så kan du sitte helt rolig så vi får flettet de fineste fletter i håret ditt som har blitt så langt. Stolt som bare det er du der du kommer ut fra badet med Elsa-flette. Du ser deg i speilet og sier det som det er; "Jeg er fiiiin". Og det er bra, du skal ha tro på deg selv og jeg passer på å fortelle deg at du er fin, snill og go, at du er verdens beste jente og at jeg elsker deg. Det vil jeg alltid at du skal vite. 

Ja tenk du er bare to år, men allikevel så har du alle de egenskapene et voksent menneske har, ja enda flere vil jeg si. Alt du har lært på to år er fantastisk, ja jeg får ikke sagt det nok, det er jo rett og slett fantastisk, du er ei fantastisk jente og mamma elsker deg så utrolig mye <3





#mamma #toåringen #mammalivet #kjærlighet

Sannheten!

  • 17.08.2015 kl. 11:42

Du vet når du står opp om morgenen etter en natt med avbrutt søvn og amming, du er så trøtt at øynene går i kryss, du hopper ut av senga og skynder deg ut av rommet i håp om å ikke vekke babyen helt enda og du må få barna klare til barnehage/skole. Du kommer ned på badet og ser deg i det flotte helfigur-speilet i skyvedørsgarderoben, ja det er da du har mest lyst til å gå opp igjen og gjemme deg under dyna. Fletten jeg sover med for at Storm Aleksander ikke skal dra av meg alt håret, ja han har begynt å dra i alt han får tak i, står til alle kanter, ammetoppen jeg sover med har jeg glemt å kneppe igjen, ammeinnleggene er ikke helt hvor de skal, og øya er så smale at de nesten ikke synes. Det frister ikke akkurat så mye å dra ut av huset da man føler seg så overkjørt, men av og til så må man bare. 


 Det som er så trist er at det hjelper ikke å ordne seg en gang.Nå er det flere timer siden jeg sto opp og jeg føler meg fremdeles like overkjørt, og det hjelper ikke akkurat å være forkjølet heller!! Blæ!!!



Nå skal jeg lage meg litt kaffe og ta den med meg ut i solen. Ha en fin dag alle sammen :)

#mamma #mammalivet #trøtt #amming 

Økedøgn

  • 13.08.2015 kl. 11:18

Den siste tiden har Storm Aleksander begynt å sove litt lengre om natta, han har sovet ca 3 timer, men av og til har han sovet så lenge som 5-6 timer i strekk, det har ikke skjedd ofte, men gud hvor godt det er da det skjer. I dag måtte vi opp tidlig for å få katten vår Elvis til veterinæren, han skulle ha vaksine, så i natt har selvfølgelig den lille gutten min vært våken annenhver time igjen. Jeg har følt at jeg akkurat har sovnet da han har våknet for mer mat, og hele natten er egentlig bare et svakt utydelig minne av ammeinnlegg her og der, baby i senga og melk over alt. Så jeg føler meg ganske trøtt idag, det er liksom den følelsen da man er usikker på om man har sovet noe i det heletatt. 

Og ammingen fortsetter idag, han som pleier å sove 3 timer på formiddagen er nå våken med jevne mellomrom for å spise, så sover han litt til, og spiser mer.. Det som er positivt er at det er bra for melkeproduksjonen, jeg vil jo amme så lenge jeg kan. Pluss at jeg har en god grunn til å ikke gjøre så mye her hjemme idag. Jeg har jo en 2 åring hjemme som jeg må ta meg av også ;)



Dessuten er det utrolig koselig, jeg får jo masse Storm Aleksander kos <3 Og jeg skal ikke legge skjul på at jeg liker amming, og er så stolt over meg selv som har fått det til denne gangen :D Det er bare så typisk at sånne ting alltid skal falle på dager hvor man ikke bare kan bli i sengen. 

#amming #økedøgn #trøtt #kos #mamma #sønn 

Bekreftelse- det går bra mamma!

  • 06.08.2015 kl. 19:24

Da vi kom til barnehagen i dag tidlig skulle Nathalie leie hånda på vei inn, det er jo ganske normalt.  Med lillebror godt festet i bæresjalet hadde jeg begge hendene fri og sammen gikk vi hånd i hånd mot døra.  Vel inne var det av med skoa,  og matboksen i kassa.  Jeg ble sittende på krakken da Nathalie hoppet av,  hun var på vei inn mot lekene, er du klar til å leke, Nathalie?? spør en voksen, la oss kalle henne Tove for ordens skyld. Ja, sier Nathalie, så stopper hun opp, snur seg brått og kikker på meg med øyne som lyser av et spørsmål, "skal du gå nå mamma?" før hun rakk å si noe spurte jeg henne om hun var klar for at mamma skulle gå, ja jeg spurte faktisk,  for idag hadde hun valget,  dersom hun hadde behov for det så kunne jeg blitt en stund. Hun kikker på meg, smiler og sier ja!! Så løper hun mot meg,  gir meg verdens beste klem og løper av sted. Med et smil om munnen og et lettet sinn tok jeg fatt på veien hjem. 

Så kom tiden for å hente henne igjen.  Hun lekte med ball i ballbingen da vi kom, hun lo, latet som hun falt og sparket ballen alt hun kunne. Hun lyste opp da hun så oss,  mamma og pappa som hadde kommet for å hente henne, hun fortalte oss hva hun gjorde og passet på å få med at det var gøy. Vi så på henne en stund før vi ga henne valget om å være med inn for å pakke sekken,  eller vente ute. Klar tale, hun skulle vente ute.

Vel hjemme og med middagen i magen gikk vi ut på verandaen lillebror sov i vogna, pappa klippet gresset,  og vi jentene tegnet med kritt på verandaen.  Hun spurte om jeg kunne tegne, traktor,  brannbil,  Kitty(hello Kitty), blad, hjerte,  stjerne osv. Så måtte vi tegne mamma,  pappa, Nathalie,  Emmeli og Storm Aleksander..  Så sier hun plutselig ååå "Tove" Så da måtte vi tegne den voksne fra barnehagen også.



Idag har jeg altså fått flere bekreftelser på at jenta mi har det bra i den nye barnehagen,  og det er virkelig godt for mammahjertet. Det er fantastisk godt å kunne glede seg til å levere snuppa i barnehagen fordi jeg vet at hun kommer til å ha det bra. 

Kaja Jeanette

Hei, mitt navn er Kaja Jeanette, jeg er 27 år, gift og har ei bonusdatter som er født i 2008, ei datter som er født i 2013 og en sønn som er født i 2015. Her kan du lese om meg, min rolle som mamma og litt om min vei for å finne svar på hvem JEG egentlig er..

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no