Hva barn forteller!
  • 20.03.2017, 18:17

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne eller hvordan jeg skal begynne i dette innlegget. Det er kanskje et innlegg som mange synes er rart, og som enda flere velger å ikke lese, men som mange burde lese. Spesielt deg som har barn, har tenkt å få barn eller har barnebarn.. For noen kan det kanskje virke veldig rart, noen tenker at det bare er fantasien som løper løpsk, mens for andre er det helt normalt, og det er helt greit.. 

Jeg viser til overskriften. "Hva barn forteller". I denne sammenhengen viser jeg til noe som barn forteller som vi kanskje ikke tar helt på alvor..

 

"Mamma, da jeg var voksen så likte ikke jeg sånn mat.... Mamma, da jeg var voksen før så døde jeg og så kom jeg til himmelen, så ble jeg meg".

 

Hva er dette for noe tull tenker du kanskje? Noen kjenner det kanskje igjen også?? Da lurer jeg litt på hvordan du tok det i mot?? For det virker veldig rart, det kan være ubehagelig og det kan virke som fantasi. Men, og det er et stort MEN!!! Det er så viktig at vi tar det på alvor, barna våre har kanskje minner om noe som har skjedd tidligere, og disse minnene skal vi hjelpe dem å snakke om, ikke hjelpe dem med å stenge det inne. Vi vet noe om at barn er mer åpne for det vi ikke kan se, det kan være alt fra gjenferd, til minner fra et tidligere liv. Dette er noe som for meg er ganske enkelt å forholde meg til, nettopp fordi jeg tror på det selv, men det er det ikke alle som gjør og det er også helt greit, men det betyr ikke at barna våre ikke skal få gjøre det.. 

For det er sånn at dersom barna forteller noe de husker, eller noe de ser, så er det noe som for dem er virkeligheten, det er noe som de har behov for å snakke om og bearbeide. Ved å la barna våre snakke om dette, ved å vise forståelse så gjør vi det mindre farlig. Dette er utrolig viktig for barna, dersom de blir redde for det de ser eller minnene sine, så føler de seg alene, de slutter å snakke om det, og stenger det inne. Det betyr derimot ikke at det blir borte, de blir bare tvunget til å bære på alt selv. 

Jeg sier ikke at man skal lyve for barna sine dersom man ikke tror på det selv, jeg mener bare at man skal lytte, man skal være der, og dersom man får spørsmål om man husker noe selv, eller har sett noe selv, men ikke tror på dette, så kan man si det, men man må også få frem at vi alle er forskjellige, og at det er helt ok at barnet tror på det selv om mamma eller pappa ikke gjør det. Man må vise at alle har rett på sin egen virkelighet og at det ikke gjør deg rar dersom man tror på noe annet enn de andre. 


Bilde fra pinterest
 

Jeg vet ikke hva dere tenker om dette, jeg vet ikke om dere har noen erfaring med dette selv, eller om dere har tenkt noe på det i det heletatt, men det jeg håper er at jeg med dette innlegget har fått dere til å tenke over det, og kanskje dere er litt mer klare for å svare på spørsmålene som kanskje en gang kommer.. Fordi det er så viktig for barna våre at de blir tatt på alvor, at de ikke blir skremt av det som for dem er virkeligheten, og at de ikke føler seg dumme. Det er viktig at mamma og pappa er der og lytter selv om alle andre kanskje ikke gjør det.. Det er vår jobb som foreldre... 

 

#mamma #tanker #barn #familie #livet #virkelighet 






Har jeg lov å skrive om småbarnslivet?
  • 12.03.2017, 19:59

For en stund siden spurte jeg dere hva dere kunne tenke å lese om på bloggen min, og en av de tingene som dukket opp var småbarnshverdagen. Dette punktet noterte jeg meg i listen min over potensielle temaer å blogge om. Men så har jeg liksom kjent litt på det at jeg egentlig ikke burde eller har lov til å skrive om det. Rett og slett fordi jeg vil få det til å fremstå som så alt for perfekt.. For det er jo egentlig ikke lov å ha fokus på det positive, fordi det da kan føre til at andre ikke føler at de gjør en god nok jobb.. Men så tenker jeg FADER heller... Hvorfor skal man ikke få lov å skrive akkurat det man tenker og føler.. For sannheten er jo den at det egentlig er FADER så perfekt!!! 

Det handler ikke om at JEG er den perfekte mammaen, eller gjør alt riktig, for det gjør jeg så absolutt ikke.. Jeg blir sint, jeg blir irritert og jeg blir sliten.. Men sannheten er den at det jeg sitter igjen med etter endt dag da barna er i seng er en enorm glede. Ikke en glede over at de endelig har lagt seg og ting er stille, men en glede over dagen som har vært, og tiden jeg har hatt sammen med familien min. 

Jeg er ikke en mamma som trenger å finne på ting med barna hele tiden, vi drar ikke på utflukter hver eneste helg. Men jeg er her for barna mine dersom de trenger meg, og jeg støtter dem der det trengs. Helt fra starten av har det vært viktig for meg å oppdra barn som klarer å finne på ting selv, som kan leke uten at de voksne skal være med. Det er viktig for meg at barna lærer seg å bruke fantasien sin. Av og til kjeder de seg, men det tenker jeg de bare har godt av, det er jo det som setter i gang fantasien. Dette har gjort at hverdagen er ganske enkel for oss. Jeg kan helt fint ordne her hjemme mens barna leker, om det er klesvask, husvask eller oppvask. Og om jeg har lyst kan jeg helt fint sette meg ned i sofaen etter middag og ta en kopp kaffe, og det setter jeg veldig pris på. Nå høres det vel ut som at jeg aldri gjør noe med barna mine, men det gjør jeg altså, vi perler, vi tegner, vi danser og går tur, men det jeg vil få frem er at de helt fint klarer å finne på ting selv også, og det er nettopp det som gjør småbarnslivet litt enklere. 

Men en ting jeg har kjent på etter at nr 3 kom er dette med grensesetting. Jeg synes det er utrolig mye vanskeligere å sette grenser for han minste enn for jentene, og dette henger nok sammen med at jeg ønsker å holde på babyen min så lenge som mulig. Men jeg har begynt å innse at det ikke fungerer helt, for til sommeren blir han faktisk 2 år. Han er dermed langt i fra noen baby lengre, og behovet for grenser blir større. Jeg jobber veldig med meg selv da det kommer til grensesetting for han, og det merker jeg på han også, for han er langt i fra fornøyd hele tiden.. Han synes ikke det er veldig kult at mamma sier nei, men sånn er det bare, og det viktigste er at jeg står i det og holder på mitt. 



 

Men jeg er langt i fra perfekt, jeg er ingen supermamma! Jeg irriterer meg grønn over at 4 åringen skal bruke så vanvittig lang tid på alt hun skal gjøre, om det er å sette på pysj, vaske hender eller ta på sko.. Hun skal bare... Og da blir jeg irritert.. Jeg blir frustrert over at begge jentene pirker i middagen sin, og jeg blir mektig irritert da Storm Aleksander ikke vil spise opp det han har på tallerkenen sin fordi han heller vil ha noe annet.. Jeg blir sint, jeg blir irritert og jeg blir stressa.. Men det hører liksom med.. Og jeg har valgt å ha fokus på det som er positivt, for da alt kommer til alt så er faktisk alle protestene også positivt. Fordi det betyr at man setter grenser, at barna lærer. Og dette er med på å gjøre hverdagen vår enda enklere i fremtiden.. Jo mer grenser vi setter nå, og jo mer selvstendige barna våre blir, jo mer kan vi vike unna grenser da de blir større, nettopp fordi de vet at grensene er der.. 

Så det jeg lurer på da, er om jeg har lov å skrive om småbarnslivet da det for meg er så rosenrødt.. Eller er det bare lov å skrive om konfliktene?? Jeg vet ikke jeg altså, men jeg nekter hvertfall å få ting til å høres mer negativt ut enn det er fordi det ikke er sosialt akseptert å se på småbarnslivet som en dans på roser... Alt hander jo rett og slett bare om fokus.. Altså hva man fokuserer på, for det er klart det at dersom man henger seg opp i konfliktene istedenfor de gode stundene så blir det ingen dans på roser, men det vil ikke jeg...


 

Hvordan er småbarnslivet for for deg??

Eller hvordan tror du det blir da/hvis du får barn en gang i fremtiden??

 

 






4 år!!!
  • 07.03.2017, 05:58

For 4 år siden idag skulle jeg få oppleve noe av det mest intense, skremmende, fantastiske og kjæreste i hele verden. For 4 år siden idag skulle jeg få oppleve å få en liten baby på brystet for aller første gang.. For 4 år siden idag skulle jeg få oppleve den mest intense kjærligheten jeg noen sinne har opplevd,morskjærligheten. De siste fire årene ar vært fylt med redsel, glede, sinne, frustrasjon, trøtthet og enorme mengder kjærlighet, kjærlighet til et lite barn som jeg selv har vært med på å forme. 


My baby girl
 

Ei smart, lærevillig, morsom, sta og fantastisk nydelig jenta er med på å prege hverdagen vår.. Idag er hun blitt 4 år! Og stråler like mye som alltid. Tidlig tidlig idag kom du krypende opp i senga til mamma og pappa, det er noe du har begynt med den siste tiden, og det er så koselig. Du sover trygt mellom mamma og pappa. Denne gange satte jeg litt ekstra pris på det, fordi det betydde at jeg fikk gi deg en klem og gratulere deg med dagen før jeg skulle på jobb. Da du står opp idag er har jeg allerede reist på jobb, men jeg ønsker deg like mye gratulerer med dagen allikevel. 

Lille store jenta mi som har så mye å fortelle.. Det går ikke et sekund uten at du har noe å si eller synge. Du vet hva du vil, men samtidig så har du en enorm forståelse. Du sier i fra om du ikke er enig, men da alt kommer til alt så har du gjort mammarollen ganske enkel for meg. Du er rolig, go`, snill, omtenksom, fantasifull og morsom. Du kan leke alene i lange tider, du kan perle en time i strekk, om ikke mer, du kan tegne til krampa tar deg og du kan danse og le til du ikke orker mer. Jeg er så utrolig glad i deg, jeg er så takknemlig for at jeg får være mammaen din og for at du gjør alt så veldig enkelt for meg! 

 


Den fineste jeg vet om.
 

Lille jenta mi, du blir så stor! 4 år.. Det kjennes ut som at det var i går du ble født, men her står vi altså med den store jenta vår! En enorm utvikling har vi vært vitne til, og mer skal skje... Jeg håper årene som kommer blir bekymringsløse, fylt med glede og kjærlighet, og det er jeg helt sikker på at de blir også. 


 

Gratulerer så mye med dagen jenta mi 

Mamma elsker deg så utrolig mye!!!

Hipp Hipp Hurra for verdens fineste Nathalie, min lille prinsesse!! 

 






Sundaymorning!
  • 19.02.2017, 11:05

Roen har senket seg over hjemmet vårt. En rolig søndagsmorgen, med en kopp kaffe og en sjokoladebit.... 

Eller vent litt.... Det var ikke helt sånn det var!!!! 

Joda, det er kaffe, ett par kjeks, sjokolade og magasin. Det er roser på bordet og jeg nyter alt sammen.. Men RO, nei det kan jeg ikke skryte på meg.. Rett ved siden av beinene mine holder nemlig barna det gående med biler, brommelyder og raske bein. Frem og tilbake mellom stua og kjøkkenet. Men det er liksom helt greit, på ett eller annet vis klarer jeg å koble lydene litt ut, eller dempe de litt. Og det at barna leker sammen er jo en stor glede i seg selv.. 

Så selv om jeg er glad i ro om morgenen, så må jeg faktisk si at dette her er minst like bra.. Det er søndag, det er en tåkedis utenfor vinduet, men jeg kan se at solen skinner gjennom utenfor vinduet ved spisestuebordet. Jeg kikker ut på dukkestuen som trenger et lite løft utvendig, og gleder meg til våren kommer slik at vi kan begynne på den. Jeg ser hunden ute i hagen som koser seg og rett og slett nyter det som er rundt meg, lyder og alt.. 

Jeg drømmer meg bort i magasinet mitt, ser på kjøkken inspirasjon, flott interiør og fine farger. Jeg blir rett og slett ganske glad inni meg av denne morgenen. Det kan jeg like.. Det er søndag!! 


- sundaymood - 
 






Morsdag!
  • 12.02.2017, 11:22

Herregud så heldig jeg er!!! 

Jeg har virkelig verdens beste mann, og verdens beste barn!!! Jeg er jo klar over dette hver eneste dag, men jeg skriver det jo ikke hver eneste dag, men akkurat idag synes jeg det passer litt ekstra!! Det er jo morsdag!!! (Så da burde jeg kanskje skrevet om hvor fantastisk jeg er.. haha). Jeg har en mann som kunne gjort alt for meg, han fikser det meste (til og med håret mitt om jeg spør pent). Han står opp med barna alt for ofte slik at jeg skal få sove lenge i helgene.. Han finner vann til meg da jeg ikke gidder å reise meg opp, og han stryker meg på armen så ofte jeg vil. Han er virkelig verdens beste.. Så var det de tre små da!! Eller små? De har jo blitt så store nå.. De er virkelig det beste trekløveret man kan få. Søskenkjærligheten blomstrer hver eneste dag! Gjensynsgleden da storesøster kommer hjem etter å ha vært hos mammaen sin en uke er helt magisk. Alle de fine tegningene, alle de gode kosene, alle perlingene som jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av. Alle de høye lydene, latteren og leken. Og ikke minst alle de herlige samtalene! Og selvfølgelig uenighetene også, vi har litt av det her hjemme også.. Jeg er virkelig velsignet med den mest fantastiske familien i hele verden!!! Tusen takk skal dere ha!!! Jeg elsker dere alle 4 

Jeg ble vekket med kaffe og kanelboller på senga og en gave!! Omg for en gave!!! Igjen jeg er heldig... Og litt bortskjemt!!! 

- Coffee in bed. My favorite - 



- Fineste ørepynten - 

- Og armbåndet som passer perfekt til DW klokken min - 


 

Så fikk jeg et kort som Emmeli hadde laget til meg 




- Fineste, mest kunstneriske, morsomste og snilleste Emmeli - 
 

Gratulerer så mye med morsdagen til alle andre mammaer der ute også!!! Dere er fantastiske alle som en!!! 

 






Slanking og graviditet!!
  • 03.02.2017, 20:23

Jeg kjenner at jeg blir utrolig irritert, redd og vanvittig sint... Jeg leste en artikkel på kk.no med overskriften; Advarer mot slanking under graviditet. Ler artikkelen HER

Altså.. Jeg synes det er ille at det skrives om slanking i seg selv med tanke på dagens kroppshysteri... Men slanking under graviditet?? Er det virkelig noe som skjer?!? Det er jo helt galskap... Fordi man ønsker en liten mage under graviditeten og en liten baby så er det altså noen som er så korttenkte at de slanker seg da de er gravide... Altså, hva tenker de mer?? Eller de tenker kanskje ikke.. For vet de som holder på med dette hva konsekvensen faktisk kan være?? Er det noen som forteller dem hva som kan skje?? 

Når det har blitt en trend at det er om å gjøre å gå opp minst mulig i vekt da man er gravid.. Ja DA er det noe galt med samfunnet vi lever i... Skal det liksom være status å ha en liten mage??? 

Jeg er veldig klar over at det er noen som har naturlig liten mage da de er gravide, og at det er noen som blir veldig store.. Gravidmager er forskjellige og det er akkurat slik det skal være.. Man bør omfavne den gravidmagen man får, glede seg over den babyen som er i magen.. Det sto i denne artikkelen at det var overhørt en samtale mellom to damer i 20 årene som snakket om at de ville ha en baby på drøyt 2000gram fordi de var så søte... Babyer var tydeligvis ikke søte da de var større... Jeg beklager å si det altså, men dersom man er mer opptatt av at babyen skal være liten enn at den skal være frisk, da synes jeg faktisk ikke man fortjener å få en baby... 

Hva har skjedd med samfunnet vårt da det har blitt kult å tagge gravidbildene sine med #fitmom for å få oppmerksomhet for en slank gravidkropp. Da man er gravid bør man fokusere på det lille miraklet som vokser i magen og ikke hvordan kroppen ser ut... Jeg sier ikke at det er feil å ha et sunt kosthold og å holde seg i form da man er gravid, men man har ikke som mål å gå NED i vekt... Det gjør man bare ikke!!!!! 

Konsekvensen?? Underenærte barn som må følges nøye opp for at de ikke skal bli alvorlig syke og få plager som følger dem i oppveksten... Det er vel ikke noe man VIL ha??? Nå må fokuset virkelig skifte her.... Hva har skjedd???? 


Bildet er lånt fra artikkelen i KK.
 

Galskap... Eller hva?? 

 

#graviditet #slanking #mamma #mammalivet #hjelp #SOS

 

 






Ta vare på deg selv for å kunne ta vare på andre!
  • 02.02.2017, 21:35

Da man blir mamma skjer det noe med de fleste av oss. Prioriteringene endrer seg, for noen mer enn andre. Det blir veldig fort sånn at barna er i fokus hele tiden, og det er jo bra det tenker man jo.. Det er sånn det skal være, barna er midtpunktet i livet. Men er det egentlig så veldig bra?? Hvilken påvirkning det har på barna tenkte jeg å snakke litt om senere, for dette har jeg ganske mange tanker om. Men det jeg har lyst til å ha litt fokus på idag, er hvordan det påvirker oss som mamma eller pappa. Jeg velger å holde meg til mamma, nettopp fordi jeg er mamma selv, men det gjelder jo selvfølgelig det samme for pappaene der ute. 

Altså, hvor skal jeg begynne?!? En liten oppsummering.. Man blir altså mamma, fokuset går veldig ofte fra seg selv og over på et annet lite menneske. Et lite menneske som blir midtpunktet i livet, et lite menneske som krever all tid, og som også fortjener all tid. Det fungerer en stund. Man kan sette seg selv litt på vent, og sånn må det nesten være den første tiden med en liten baby.. MEN!!! og det er et stort MEN!!!! Det er begrenset hvor lenge man klarer å holde seg selv oppegående om man glemmer seg selv, om man ikke viser omsorg til seg selv. Selv om man er mamma så har man behov, man har behov for egentid, man har behov for å ta vare på seg selv. Man trenger å lytte til kroppen sin, kjenne på de signalene som blir gitt og faktisk gjøre noe med det.. Det går ikke an å kjenne at man er sliten, men ikke gjøre noe med det, hvertfall ikke over lengre tid. 

Glemmer vi å lytte til kroppen så sier den stopp - Vi blir utbrent!! Og hva skjer da?? Vi mister evnen vi i utgangspunktet hadde til å vise omsorg for andre - altså å vise omsorg for barna våre! Vi klarer ikke lenger å gjøre den jobben som vi jobbet så hard for å utføre. Vi klarer ikke lenger å være den mammaen vi ønsker. Dette vil igjen slite på samvittigheten vi sitter med, kanskje til og med selvfølelsen vår.. Vi ender opp i en vond sirkel som bare fører til at vi bryter oss selv ned enda mer. 

Hva vil jeg med dette?? Jo, jeg vil fortelle deg, du mammaen der ute som står på hver eneste dag for barna dine og som glemmer deg selv, jeg vil fortelle deg at det er greit å ta vare på seg selv, at det er greit å være litt egoistisk av og til. For vet du hva?? Det vil være med på å gjøre deg til en bedre mamma. Selvomsorg er viktig for å kunne vise omsorg!!! 



#mamma #mammalivet #tanker #omsorg #selvomsorg






Følelsen av at det er noe i magen - Fantomspark
  • 02.02.2017, 10:27

De sparkene man kjenner i magen da man er gravid er det for meg knyttet både lettelser og redsler til. Det er en lettelse fordi man kjenner liv, men de gangene det går litt tid mellom sparkene så blir jeg utrolig redd. Allikevel så ser jeg på spark fra babyen som noe veldig flott og etter at babyen har blitt født så er faktisk det noe jeg savner... 

Allikevel så kjenner jeg litt på det nå. Det er ca 1 og et halvt år siden jeg var gravid sist.. Lille gutten har blitt stor, og jeg har definitivt ingen baby i magen akkurat nå. Men av og til kan jeg allikevel bli litt usikker.. Var det noe der allikevel da?? Nei, ikke tull.. Jeg har jo blitt gal... Men så kjenner jeg det allikevel.. Det er verdens rareste følelse, og det er ikke bare jeg som har det sånn. Det er et faktisk fenomen som ganske mange kvinner opplever etter å ha fått en baby. Noen opplever det rett etter, mens for andre kan det komme lenge i ettertid, og jeg vil tro at det for mange skaper litt frykt og usikkerhet. 

Du har kanskje hørt om fantomsmerter? Det betyr jo at man har smerter i en kroppsdel som ikke er der lengre, en amputert fot eller arm f.eks. 

Den følelsen av at det er noe som sparker i magen selv om det ikke er noen baby der kalles fantomspark, og det er rett og slett en følelse av at det er en liten baby som sparker i mange til tross for at ikke er noen baby der.. Det er en så ekstremt rar følelse, ett lite sekund så er det så utrolig godt, men så kommer man på at man ikke er gravid, og så blir det bare rart.. 


LILLE BABYBOY!! ETTERSOM BILDE AV FNATOMSPARK VAR LITT VANSKELIG Å FÅ TIL SÅ BLE DET BILDE AV DENNE SØTE GUTTEN!
 

Har du noen gang følt at det sparker i magen selv om du ikke er gravid?? Det er vel ikke bare jeg?!? Det nekter jeg å tro.. 






En god balanse!
  • 28.01.2017, 20:03

I en hverdag med jobb, barnehage og skole blir det lite tid med familien før det er leggetid på de små. Lite tid samlet, eller kvalitetstid kan man kanskje kalle det. Du kjenner kanskje greia.. Kommer hjem fra jobb 16.00, lage middag, gjøre lekser, spise middag 17.00, så blir klokken plutselig 18.00 og det er kanskje rom for litt barne-tv og kos. Så blir klokken 18.30 og da tenker man kanskje at det er lurt å få i seg enda litt mer mat, bare for å være sikker på at de ikke våkner midt på natta og vil ha mer mat. Sånn er det hvertfall her. Etter det går det slag i slag.. Tannpuss, pysj, nattasang og nattakos. Klokken er kanskje 19.15 og barna er i seng.. Det var den dagen.. Noen ganger er jeg hjemme senere og andre ganger tidligere, men poenget er at det ikke er mange timene sammen som familie etter endt arbeidsdag. 

Så kommer helgen.. Kanskje frister det å ha litt barnefri, kanskje frister det å finne på noe med kjæresten, og herregud!!! Do it... Vi trenger det.. Vi trenger kjæreste-tid, vi trenger venninne-tid og vi trenger den populære "me-time".. Og vi trenger familietid.. Realiteten er allikevel at man i løpet av lørdag og søndag ikke har nok timer til å få plass til alt.. Derfor må man prioritere, eller jeg mener at man må prioritere. 

Jeg kjenner jeg blir irritert på de som på død og liv må ha pass til barna sine hver eneste helg eller annenhver helg fordi de skal ut med venner og jeg kjenner jeg blir irritert på de som aldri unner seg å finne på noe med venner. Det er kanskje teit, og jeg har kanskje ikke noe med hva andre gjør. Men hva med barna da?? Det jeg husker fra min barndom er tiden med mamma, pappa og søsknene mine. Campingturer i helgene, skiturer, aking med hele familien, pappa som prøvde seg på miniski og turene med familieorientering. Det er dette jeg vil at mine barn skal huske også, og som jeg skulle ønske alle barn kunne ha minner om. Ikke at man blir sendt hit og dit for at mamma og pappa skal ut med venner. 

Og jeg mener heller ikke at man alltid må finne på noe, for det er mye kos i det å være hjemme sammen også.. Det å ha tid til de gode samtalene, kose seg sammen på lørdagskvelden.. 

Av og til lurer jeg bare på hvor det ble av den gode balansen?? 



Bilder lånt fra pinterest. 

 

Kanskje blir jeg hengt nå... Kanskje er dere ikke enige.. Kanskje er inntrykket mitt feil.. Kanskje det ikke er så mange som jeg tror som ikke finner den gode balansen?!? Jeg vet ikke... Kanskje er det noen som tror jeg mener man aldri skal kunne finne på noe med vennene sine, F E I L ! ! ! Igjen B A L A N S E ! ! ! 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, jeg ville bare lette litt på trykket... 

 


  • Publisert i Mammalivet




  • Mammalivet: syke barn!
    • 18.01.2017, 08:34

    Ja så var det på`n igjen.. Dette året har absolutt ikke startet på en god måte.. Jeg er så lei av sykdom nå, og føler vel egentlig at vi til sammen har vært mer syke enn friske.. Jeg tror faktisk aldri jeg har opplevd noe sånn som dette her.. Den ene avløser den andre med sykdom, både store og små, og det er utrolig slitsomt. For ikke å snakke om samvittigheten.. Den følelsen av å skulle være flere steder samtidig, hjemme med sykt barn og på jobb.. Det evige spørsmålet om hvem som skal være hjemme denne gangen osv.. 

    Jeg kjenner at jeg er veldig glad for at vi er to om det hvertfall.. Tanken slo meg faktisk i går, hvordan får man det til å gå rundt da man er alene, har jobb og har barn som blir syke igjen og igjen?? Jeg er mektig imponert over de som klarer det, og jeg er som sagt utrolig glad for at jeg har en jeg kan dele alt med.. Både sykdomsdager og alle gledene.. 



     

    Det er denne lille gutten som får gjennomgå mest, han har virkelig sitt første år i barnehagen for å si det sånn, han plukker jo med seg all smitten som er å få kjennes det ut som. Er han ikke tett og slimete i halsen så er det feber eller omgangssyken.. 

    Det er feberen som regjerer igjen her nå, han var jo borte fra barnehagen sist uke med det samme, men da det i følge legen bare er et virus så får man ikke gjort noe annet enn å vente på at det skal gå over..

    Krysser fingrene for at han blir fort frisk!!

     






    Et høyt og klart rop til deg som har barn hjemme!!
    • 16.01.2017, 19:25

    Har du høye møbler på barnerommet?? Enten om det er skap, kommode eller noe annet!!!! Da har jeg noe jeg må be dere om!!! Jeg opplevde nemlig noe jeg aldri hadde trodd ville skje her hjemme idag.. Noe som virkelig skremte meg!!

    Vi holdt på med middagen nede på kjøkkenet. Nathalie og Storm Aleksander ville leke oppe på rommet sitt etter barnehagen, Nathalie spurte veldig pent om lillebror fikk være med opp, og det kunne han selvfølgelig. Vi har jo trappegrind oppe, så jeg trenger ikke være redd for at han skulle gå i trappa, og de skulle jo bare leke på rommet.. Hva kunne være farlig med det?

    Vi hørte at de lo og koste seg.. lenge... Jeg liker den lyden av søsken som har det gøy sammen.. Den lyden som bare er latter og ingen uenigheter.. Det varmer mammahjertet. Men den koselige lyden skulle snart bli avløst av en lyd som ikke var like hyggelig, en lyd som fester seg i ryggmargen. Først var det noe skramling og et høyt dunk.. Etterfulgt av en gråt som skjærte gjennom både taket og lyden av matlagingen.. Gråten eskalerte fort og det er da man vet at det virkelig har skjedd noe.. Som forelder vet man at ulik gråt har ulik alvorlighetsgrad og vi kan tilpasse reaksjonen vår etter denne gråten.. Denne gråten var den typen gråt som får deg til å kaste fra deg det du har i hendene og så godt som fly opp trappa.. 

    Der hadde altså kleskommoden på rommet til Storm Aleksander veltet oppå Nathalie.. Hun hadde trampet oppå den nederste skuffen for å se på toppen, og det gikk altså ikke bra.. Heldigvis slapp hun unna med skrubbsår og en klemt arm, men det kunne gått ille... 

    Så kjære deg, mamma eller pappa der hjemme!!! Fest møblene på rommet til barna dine... Fest heller en for mye enn en for lite!!! 

    Vi har brukt ettermiddagen på å feste møblene!!!


     

    Det som er så ille er at jeg faktisk så en film om dette på nettet for bare en uke siden, og jeg tenkte at dette skjer jo ikke hos oss.. Så feil kan man altså ta!!!! 



     

     






    Hva er verre enn å være lenge borte fra barna??
    • 12.01.2017, 13:48

    Jeg har aldri vært spesielt glad i å være lenge borte fra barna mine, jeg vil helst ikke sende de på overnattingsbesøk og jeg er hun der som gruer seg til at permisjonen skal bli ferdig da det bare er halve tiden som har gått.. Hønemor vil kanskje noen si, men jeg er egentlig ikke det heller. Det er bare det at jeg setter pris på den tiden jeg har med barna for jeg vet at de alt for fort blir store og klare for å spre vingene sine.. 

    Allikevel har jeg nå de siste dagene kjent på en følelse som er verre enn å være borte fra dem over lengre tid.. Verre enn det savnet jeg hadde da vi var på bryllupsreise for noen år siden.. Å det er å være så nære dem at jeg kan høre de le, gråte, snakke og tulle uten at jeg kan være der.. Det å høre de spørre etter mamma, men at jeg ikke kan komme bort.. Det er en helt utrolig vond følelse.. Og jeg gleder meg skikkelig til å bli frisk sånn at jeg kan være sammen med dem igjen.. 

    Jeg vet jo det at jeg har stengt meg inne her for en grunn, jeg vil jo ikke at de skal bli syke, det er jo fordi jeg ikke unner dem å bli syke. Storm Aleksander har jo allerede feber, og han trenger ikke omgangssyken oppå den.. Allikevel så frister det veldig å bare gi de en klem, men da er det kanskje gjort, for dette er jo så smittsomt som bare det... 



     

    Hater å være syk..

    Hater å ikke kunne være med barna mine..






    Den lille kroppen - del 2
    • 19.08.2016, 19:20

    I dag tidlig postet jeg et kort innlegg, bare noen få ord.. Har du ikke lest det kan du ta en kikk HER!

    Dette innlegget var en liten påminnelse til meg selv, og egentlig til alle med små barn.. 

    Det kommer en tid hvor disse små barna våre skal oppleve hvordan det er å ha egne meninger.. De kjenner på sinne, glede, frustrasjon og redsel. Gjerne alt på en gang.. De opplever at de har en mening, de opplever at de kan uttrykke hva de faktisk mener.. Jeg vil tro det er ganske frustrerende for den lille kroppen og ikke ha 100% kontroll over seg selv og sine egne følelser.. Kanskje er det litt skummelt, men kanskje er det litt godt også.. Kanskje er det en lettelse? Jeg vet ikke.. 

    Det kommer en tid hvor disse små skal få oppleve å stå i et hjørne, trampe med føttene, snu seg forsiktig for å se om noen ser på, og dersom de gjør det så blir de enda litt sintere.. Det kommer en tid hvor de små skal ligge på gulvet og sparke i beinene, lage høye lyder med stemmen sin.. Det kommer en tid hvor de skal kaste leken i frustrasjon.. 

    Det er kanskje litt morsomt.. Men hva skjer dersom den lille kroppen snur seg for å se om noen følger med, og det som blikket hans eller hennes møter er en mamma eller en pappa som ler.. Hva hadde du gjort om det var noen som lo da du viste følelsene dine?? 

    Det er så viktig at vi lar barna få oppleve følelsene og meningene sine, det er så viktig at de får oppleve at de blir sett og hørt.. Det er viktig at de får oppleve at de blir tatt på alvor.. Først da kan de omfavne sine egne følelser på den beste måten. 

     

    #mamma #mammalivet #barn #meninger #tankespinn

     






    Den lille kroppen!!
    • 19.08.2016, 06:21

    Du står der i hjørnet, du er ikke fornøyd..

    Jeg hører det på stemmen din, jeg ser det på kroppen din..

    Det er litt søtt, det er litt morsomt,

    men jeg skal ikke le,

    for da vil du se

    at du ikke blir tatt på alvor!

     

    #mamma #mammalivet #barn #meninger #tankespinn 






    Om å være rollemodell: Jeg vil.... mamma....!
    • 15.08.2016, 06:35

    "Jeg vil ha sånn bukse mamma, sånn som deg"

                       "Jeg vil også ha svarte sko, mamma"

    "Hva er det der?? Hvorfor gjør du sånn?? Kan jeg også få sånn sminke??"

    "Jeg vil ha langt hår sånn som deg mamma"

    "Jeg ønsker meg lilla hår, sånn som du"

     

    Jeg har en treåring i hus som ser veldig opp til mammaen sin. Noe jeg vil tro er veldig vanlig både i denne alderen og senere.. Jeg synes det er koselig at hun ser opp til meg på denne måten.. Det er godt å vite at jeg er så viktig på en måte.. Allikevel er det utrolig skremmende, jeg blir faktisk livredd.. Alt jeg gjør blir observert av to store øyne og to ører som hører så godt at jeg av og til blir helt satt ut. Ettersom jeg ikke vil nekte jenta å være sammen med meg så har jeg måttet begynne å forklare hvorfor hun ikke kan få gjøre akkurat som mamma.. Jeg har forklart hvorfor barn ikke kan bruke sminke, jeg har forklart at hun IKKE TRENGER å bruke sminke, jeg har forklart at selv om hun ønsker seg noe så kan man ikke bare kjøpe det, jeg har fortalt henne at hun faktisk har lengre hår en mamma og jeg har forklart henne at lilla hår det kan hun få da hun er voksen om hun fremdeles ønsker det. Jeg har forklart henne at det å farge håret hennes er noe voksne gjør, og at barn ikke får lov.. 

    "Hvorfor det??"

    "Ja, men jeg vil det mamma"

    "ÅÅ, men mamma......"

    Svarene jeg får er ikke alltid helt som jeg har tenkt.. Det er svarene til en undrende treåring, svar som krever mer svar.. Jeg kan ikke slutte å sminke meg, eller jo jeg kan, men det vil jeg ikke, jeg kan ikke, eller jeg vil ikke slutte å farge håret mitt, jeg kan ikke bruke sko med samme farge som hennes for at hun ikke skal ville ha nye, jeg kan ikke bruke bukse fordi hun bruker bukse, eller skjørt fordi hun bruker skjørt.. Vi er to individer, jeg er voksen, hun er barn.. Livet er urettferdig.. Jeg prøver så godt jeg kan å forklare henne forskjellen på voksen og barn.. Gi henne begrunnelser til hvorfor det er sånn at jeg får lov til noe som hun ikke får lov til.. Det er viktig for meg at hun forstår denne forskjellen. At hun ser at det ikke er det samme å være barn som voksen.. At det ikke bare er fordeler med noen av delene.. Jeg vil fortelle henne at hun skal nyte den tiden hun har som barn nå.. Allikevel er det ikke alltid jeg strekker til, det er ikke alltid at jeg klarer å forklare.. Det er ikke alltid at jeg er i humør til å gi en god forklaring.. 

    "Fordi det bare er sånn!!"

     

    Det er ikke alltid så lett å være rollemodell, en god rollemodell altså.. Men det er viktig.. Og jeg ser hvor lett påvirkelig min lille datter er.. Det er viktig for meg å støtte henne da hun er selvstendig, for det er slik jeg ønsker hun skal være da hun blir større.. 

    Det er fint at hun ser opp til meg, det er faktisk ganske vanlig, men det er min jobb å passe på at hun faktisk lærer noe av det.. 


     

    #mamma #mammalivet #datter #rollemodelle #samfunn

     






    Barnehagestart!
    • 08.08.2016, 06:34

    Jeg føler nesten at jeg kan døpe om dene bloggen til "tiden" eller noe.. Jeg tenker mye på tiden, og hvor fort den går, og dermed så skriver jeg mye om det også.. 

    I løpet av de siste dagene har jeg fått oppleve å se deg ta de første skrittene dine, du har gått fra å ta et ustødig skritt til å gå over lengre avstander, nå klarer du til og med å snu.. Du stopper opp underveis ser deg om, og plutselig faller du litt. Du krabber videre for å utforske det du fikk øye på.. Uttrykket ditt da du tok dine første skritt er jeg glad jeg fikk med meg; en blanding av stolthet, overraskelse og glede.. UBESKRIVELIG!! 

    Jeg hadde et ønske, og det var at du skulle ta dine første steg før du begynte i barnehagen, og det klarte du. Idag er nemlig den store dagen.. Vi går fra å ha ei skolejente, ei barnehagejente og en baby til å ha ei skolejente, ei barnehagejente og en barnehagegutt. Du har blitt så stor, og nå er tiden her for at du skal få oppleve litt mer av verden.. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å gå selv om jeg føler på meg at det kommer til å gå helt fint.. Allikevel så kjenner jeg litt på at det er sårt at jeg ikke skal være der sammen med deg disse første dagene, det er litt sårt at jeg ikke får se reaksjonen din da du utforsker barnehagen på egenhånd. Men du kommer til å klare deg helt fint der sammen med pappa, dette er jo mitt behov og ikke ditt.. 

    Jeg gleder meg masse til å komme hjem i kveld, selv om du har lagt deg da så gleder jeg meg til å høre om hvordan det har gått idag.. 


    Barnehagegutten 

    #barnehagestart #mamma #familie #barn #hverdag

     


     






    Tips til hele familien!!
    • 28.06.2016, 19:48

    Play with water!!

    Finnes det noe mer gøy enn vann? Her er det hvertfall en stooor slager.. Og jeg skal mer enn gjerne innrømme at det ikke bare er barna som synes vann er gøy..

    Vann er liksom noe som er gøy for alle aldere, barn som voksne (hvertfall for mange voksne), nettopp derfor synes jeg akkurat dette er den perfekte sommeraktiviteten og investere i. For oss som har barn i ulike alder, 1,3 og 8 så er det vanskelig å finne noe som kan fenge alle sammen. Men nå har vi altså funnet det..

    Vannkanaler..

    Vi har det på jobben, så det er der jeg har det fra, og jeg har jo sett hvor gøy unga der synes det er.. Jeg bestilte vannkanaler for en stund siden, og idag har vi montert det på verandaen her hjemme. Nathalie og Storm Aleksander har storkost seg. Storm Aleksander synes det var mer enn gøy nok å bare plaske i vannet, og han forelsket seg helt i en liten mann som fulgte med. Nathalie har fraktet vann fra den ene siden av demningen til den andre, og det endte med at hun duppet hele håret sitt i vannkanalene. Hun har virkelig storkost seg.. Jeg er også helt sikker på at Emmeli kommer til å synes det er like gøy å leke med dette da hun kommer hjem hit igjen.

    Det er så fint å ha noe som de kan leke med alle sammen.. Så til deg med barn, tantebarn eller barnebarn for den saks skyld.. Dette er noe jeg kan anbefale altså!!

     






    Storm Aleksander testet det ut litt forsiktig til å begynne med. Det endte med en kliss bløt gutt! 



    Pappa synes også det er gøy!!



    Og mamma kunne siti her hele kvelden! 






     

    Jeg er helt sikker på at dette kommer til å bli brukt mye i sommer... 

    GØY GØY GØY!!!

    Om dere lurer så har jeg bestilt mitt på multitrend, det er der jeg har funnet det billigst, og det er gratis frakt :) 

    #barn #familie #sommer #aktivitet #vannkanaler 






    My day!
    • 16.04.2016, 18:07

    Idag har vi vært en tur oppe på skolen hvor Emmeli går, FAU har arrangert basar, så det har vært loddtrekning, kaffe, kaker og forskjellige aktiviteter som barna kunne være med på. Det var veldig hyggelig, og vi har jo vært så heldige med været, til og med solen viste seg. 

    Da vi egentlig skulle dra opp til skolen så sov Storm Aleksander enda, så jeg ble hjemme med han slik at han kunne våkne av seg selv og få spise uten å stresse. Da vi var klare gikk vi opp til skolen, det var så godt å bevege litt på seg, og ikke minst å slippe å stresse.. Jeg, Emmeli og Storm Aleksander gikk hjem igjen også så det har blitt noen kilometer på disse beina idag. 











     

    Husker dere at jeg sa jeg hadde bestilt noen greier fra H&M til meg selv og barna?? Toppen jeg har på meg idag bestilte jeg også i tillegg til olajakken jeg hadde på meg i går og blusen jeg hadde på meg her om dagen. Jeg liker veldig godt detaljen i halsen på denne toppen, og den er så myk og god i stoffet. 

    I kveld er det tid for den månedlige date-nighten til meg og mannen, skal bli veldig godt med litt kjærestetid uten mobil eller data etter at barna er i seng <3 

    Håper dere har hatt en flott lørdag så langt idag!! 

    #familie #tid #kos #mamma #pappa #barn #date #kjærester 

     






    my little sunshine!
    • 13.04.2016, 10:09

    Idag ble jeg velsignet med noen timer ekstra søvn, det var så godt at du aner ikke. Da Storm Aleksander først våknet rundt 06.30 var jeg så trøtt at jeg nesten ikke fikk opp øynene. Jeg tok han opp i senga mi etter at Ole-Anders hadde stått opp og heldig som jeg er sovnet gutten igjen ved siden av meg. Vips så sov vi begge to og plutselig var klokken 09.00. Da våknet jeg av en solstråle av en gutt som skravlet ved siden av meg. Det smilet hans da jeg åpnet øynene og så rett inn i ansiktet hans er noe av det fineste som finnes <3 

    Nå har vi akkurat kost oss med frokost, og jeg driver på min første kopp kaffe. Storm Aleksander sitter ved siden av meg og leser entusiastisk i reklamen fra Ringo som kom i posten i går, spørs om det er flere som får muligheten til å lese den for å si det sånn.. 



     

    Håper alle sammen har hatt en god natt og en god start på dagen!!

    #mamma #mammalivet #barn #permisjon  #frokost






    Kosedager!
    • 12.04.2016, 08:36

    Det finnes ganske mange fordeler med å være hjemme i permisjon, men en av de aller største fordelene er at man kan ta ting på sparket. Jeg tenker ikke nødvendigvis bare det å kunne dra på butikken når man vil eller gå en tur midt på dagen. Jeg tenker mer på det at man har mulighet til å ta en hjemme dag med barna selv om de ikke er syke, man kan ha en kose dag med dem bare fordi de har lyst. 

    I dag var ikke Nathalie helt seg selv etter at vi hadde stått opp, hun virket trøtt og sliten, men hadde ikke feber eller noen vondter. Vanligvis da så måtte vi sendt henne i barnehagen og håpet på at det skulle gå over, men nå som jeg allikevel bare er hjemme så kunne vi ta en hjemmedag. En dag med bare kos og avslapping. 

    Jeg merker veldig godt at Nathalie av og til har behov for slike dager, hun er ofte trøtt og sliten dersom hun har vært mye i barnehagen i en periode, derfor synes jeg det er greit å ha muligheten til å gi henne fri en dag innimellom. På slike dager passer vi på å nyte tiden hvor lillebror sover litt ekstra, det er ikke det at vi trener å gjøre så mye, men bare det å sitte i sofaen og kose uten at hun må dele på mammaen sin er nok. Nå som Storm Aleksander begynner å bli så stor og aktiv er det ikke mye tid i sofaen da han er våken. Man må passe på hele tiden, for han vil helst reise seg opp hele tiden, og han velger ofte gjenstander som ikke sitter fast da han trenger noe å holde seg i. Da er det greit å passe på så han ikke får det over seg.. 

    Så her nyter vi bare dager idag. Ingen planer egentlig, og det er helt topp!! 



     

    #permisjon #permisjonslivet #mammalivet #mamma #barn #familie #hverdag 






    Utelek!
    • 11.04.2016, 14:20

    Nathalie ble hentet tidlig i barnehagen idag, og etter at vi kom hjem koste vi oss ute i sandkassa. Storm Aleksander synes det er så gøy med sand, og han lo som bare det da jeg fylte sand i bøtten. 

    Vi koste oss masse ute, det er jo så god temperatur ute om dagen og da synes jeg det er greit å benytte muligheten til å gå ut. Storm Aleksander har jo begynt å like seg ute også, og da er det lettere å komme seg ut. Det er gøy at han begynner å bli så stor at han faktisk kan leke ute. Og det var nok gøy for Nathalie å få litt selskap i sandkassen også. Hun pleier egentlig ikke å ville leke der, men nå ville hun ikke inn igjen. 


     





     


    #utelek #sandkasse #mamma #barn #gutt #jente #lek #gøy #permisjonslivet 


     






    Det har aldri skjedd før...
    • 03.04.2016, 10:59

    Jeg tror aldri det har skjedd før, eller hvertfall ikke i løpet av de siste to årene. Nathalie våknet midt på natten og ropte på meg. Jeg gikk inn til henne for å se hva det var, og hun satt i sengen sin og sa hun ville stå opp. Jeg forklarte at det var natta og at hun måtte sove. Hun sa hun ville sove i senga til mamma, det gjør hun jo aldri. Jeg syntes hun kunne sove i sengen sin. Storm Aleksander sover på rommet vårt og man vet aldri hvor mye han våkner i løpet av natten, så jeg tror hun sover best i sin egen seng. Det var helt greit, hun la seg ned igjen med en gang uten protest. Heldigvis for jeg hadde tatt henne med i min seng om hun hadde spurt en gang til.. For det er jo ikke det at jeg ikke vil ha henne i senga mi, men vi har jo en så god rutine at det er dumt å ødelegge den. 

    Idag tidlig kom hun derimot inn, og det er jo helt greit. Hun fikk komme opp i senga og lå i koste meg i ansiktet, herregud så herlig <3 Sånn lå vi en stund før vi hørte at Storm Aleksander våknet i sengen sin, da kastet hun seg opp og krøyp ned i fotenden av sengen vår og begynte å prate med lillebroren sin. De skravlet og lo helt til Nathalie måtte på do, da gikk hun ned selv, gikk på do og kom opp igjen, hun har blitt såååå stor.. Da hun kom opp hadde hun funnet noen leker som hun ga til Storm Aleksander og de lekte og tullet litt før vi sto opp alle sammen.

    En perfekt morgen i mine øyne <3 





    #mamma #mammalivet #hverdag #familie






    Ord fra barnemunn!
    • 27.03.2016, 15:36

    Nathalie er 3 år nå og hun har en god stund vært veldig opptatt av venner. Det meste er egentlig vennene hennes, alt fra lekene til barna i barnehagen. Jeg tror nok de snakker mye om venner i barnehagen, og det synes jeg er utrolig bra. 

    For en stund siden satt vi ved matbordet og spiste middag. Vi snakket, hun tullet litt og jeg måtte være litt streng innimellom. Jeg synes det er viktig at barna spiser maten sin, og selv om det er lov å tulle og le så synes jeg ikke det er greit å kaste mat på gulvet, snurre rundt på stolen sin osv. Til tross for at jeg var litt streng innimellom så hadde vi det ganske koselig. Nathalie begynte å snakke om venner igjen, og hun så sa hun plutselig noe som gjorde at jeg fikk tårer i øynene og klump i halsen;

    "Mamma, vi er bestevenner!"

    Det var så søtt og så ekte at jeg ble helt satt ut. Det er disse små spontane uttrykkene fra barna som gjør at man føler at man gjør en god jobb som mamma, det er en bekreftelse på at barna er fornøyd med jobben som blir gjort og at de har det bra. 

    Til tross for at jeg er en mamma som til tider er streng og helt sikkert kunne hatt en lengre lunte av og til så ser altså dattern min på meg som en bestevenn. Det er en god følelse!!! 



     

     






    Jeg ble ikke skremt, og det skremte meg..
    • 21.03.2016, 15:06

    Jeg ble på en måte kastet ut i det.. Jeg skal være helt ærlig, jeg trodde faktisk aldri at jeg kom til å gjøre det, men pang sa det så var jeg hektet.. Jeg møtte deg en kveld, du fortalte meg hele sannheten.. Du fortalte meg om jenta de, den lille jenta på 1 år. 

    Det skremte meg, det skremte meg at jeg ikke ble skremt.. Jeg hadde jo ikke planer om å falle for noen som allerede hadde barn. Men så var du der, det føltes så rett på alle måter. Før jeg viste ordet av det så hadde jeg fått den fineste mannen i verden og samtidig så fikk jeg den fineste jenta i verden. Den fantastisk nydelige, morsome og snille jenta. 

    Det skulle ikke ta lang tid før det klikket mellom oss to, du den lille jenta og jeg.. Jeg har holdt deg i hånden da du har hatt vondt, jeg har snurret deg rundt og rundt til vi ble så svimle begge to at vi måtte sette oss ned på bakken. Jeg har sett deg vokse opp, jeg har sett deg ta rollen som storesøster ikke bare en, men to ganger, jeg har sett hvor fantastisk omsorgsfull du er. 

    Jeg er ikke mammaen din, det er jeg veldig klar over.. Allikevel så er jeg så ubeskrivelig glad i deg, vi har et bånd som ikke vil bli brutt. Jeg bryr meg om deg som om du skulle vært min datter. Du er min bonusdatter, og det er den fineste bonusen jeg kunne fått. 

    Selv om jeg ikke er mammaen din så vil jeg at du alltid skal vite at jeg er her for deg. Jeg vil alltid være en du kan snakke med, jeg vil alltid støtte deg og jeg vil alltid ha en trøstende hånd du kan holde i .

    Du begynner å bli så stor nå. Du er jo snart 8 år. Allikevel så er du den lille jenta mi, du er mitt første møte med det å ha ansvaret for et lite menneske. Du introduserte meg for den kjæreligheten man bare kan ha for et lite menneske som man passer på, et lite menneske som man bryr seg om. 

    For meg var du starten på et liv fylt med kjærlighet, kjærlighet fra verdens fineste mann og verdens fineste barn <3 

    Jeg er så ubeskrivelig glad i deg jenta mi <3 



     

    #mamma #bonusmamma #kjærlighet






    9 mnd kontroll!
    • 15.03.2016, 11:59

    Idag startet vi dagen veldig tidlig, eller veldig tidlig for meg da... Klokken halv 7 slo jeg opp øynene, vi hadde time på helsestasjonen 08.30, og den rakk vi akkurat. Herregud jeg har aldri vært så stresset i hele mitt liv. Da klokken var 08.10 stresset jeg med å få på gutten jakke, og hva skjer? Jo han trenger ny bleie... Typisk... Så da klokken var 08.20 dro vi, og det er drøyt 10 min å kjøre, akkurat 09.30 parkerte jeg, løp inn og satset på at jeg var ferdig til 9 slik at jeg slapp å betale parkering.. Det gikk heldigvis bra.. 

    Timen på helsestasjonen gikk bra, etter en stund syntes han det var greit å ligge på gulvet også, han er nemlig veldig skeptisk om dagen, og med en gang jeg la han ned slik at de kunne se han bevege på seg begynte han å gråte og krøyp opp på fanget mitt igjen. Egentlig veldig deilig å se at de tyr til mamma da de er usikkre, da vet man på en måte at man har gjort noe riktig. 

    Storm Aleksander har blitt stor gutt, til tross for sykdom så veier han nå 9500 gram og er 70.5 cm. Han følger kurven sin fint, men det er nok på tide å prøve å avvenne han med mat om natta..Men først må han bli helt frisk og få i seg nok mat på dagtid. 

    Jeg måtte en liten tur innom elkjøp også, for nå er jeg lei av å vente på pretty little liars på netflix, så jeg kjøpte sesong 5. Det er liksom min guilty pleasure det. 

     

    -Helt random så må jeg legge ut bilde av orkideene mine også, de er så fine <3 Jeg trodde faktisk den rosa var død, men ser man det.. det kom nye  blomster på den.. -






     






    9 måneder - My babyboy!
    • 12.03.2016, 15:13

    I 9 måneder lå du inni magen min, 9 måneder som virket som 9 år til tider. Jeg syntes tiden gikk så sakte. Jeg kunne ikke vente med å få møte deg, bli kjent med deg. Jeg kunne nesten ikke vente med å bli kvitt den store magen og den vonde ryggen. 

    Den siste tiden var så lang... 

    Den 11.juni 2015 var vi på sommeravslutning på skolen sammen med Emmeli. Jeg hadde noen smerter, men ikke noe som plaget meg så veldig. Vi koste oss, grillet pølser, hørte på at 1.klasse sang. Det var veldig koselig.

    Så kom natten. Jeg ble usikker på om jeg skulle legge meg. Riene begynte å bli vonde, vi hadde en lang vei å dra for å komme oss til sykehuset. Men vi la oss. Midt på natten måtte vi dra på sykehuset. Det var den 12. juni.. Det var MIN bursdag. 

    Du ble født på MIN bursdag. Lykken var stor, den beste bursdagen jeg har hatt noen gang tør jeg påstå.. De 9 månedenen med deg i magen var over. Det var påtide å begynne resten av livet sammen. 


     

    Dagene har kommet og gått. Tiden løper av gårde. Du utvikler deg. Du har gått fra å være en liten baby som bare ville være på armen til mamma, til å bli en gutt som er så sta at jeg er spent på årene som kommer. Du er en gutt som kryper rundt på gulvet i rasende fart, du leker med lekene dine, og idag dro du deg til og med opp på lekestellebordet til storesøster for å finne noe som lå på den ene hyllen. Du kom deg ikke helt opp, men akkurat langt nok til at du fikk tak i det du ville ha. Du begynner å bli så utrolig sterk lille venn..

    Idag er det akkurat 9 måneder siden du så livets lys for første gang. Du har vært i livene våre i 9 måneder, du har allerede nå  ført til mange smil og mye later. Du er en moroklump, du er en kosegutt, du er en sjarmør du er vår lille (store) gutt. 
     


    9 måneder i magen, 9 måneder utenfor magen...

    #mamma #mammalivet #9mnd #gutt 






    Nydelige jenter og kule gutter?
    • 09.03.2016, 20:19

    Over alt, i butikkene, på nett og i reklameaviser så står det søte jenter, eller nydelige jenter og kule gutter... 

    Det har vært mye fokus på at jenter ikke bare skal stemples som søte og nydelige. Det blir slått ned på at jenter bare skal være prinsesser. Det har blitt lov å kle jentene sine i hva det måtte være av farger, og det er helt greit om jenter har lyst til å ha en litt kulere look, heldigvis!!!! Det er klær til jenter med traktor på, og det finnes klær i alle ver dens farger. Jeg synes det er like fint med ei jente i kjole som ei jente i jeans. Jeg synes det er veldig fint at det blir mer og mer akseptabelt at jentene ikke skal ha "søt" stempel i panna. 

    Men så er det disse guttene da?? Ja, det har vært litt i media om at gutter ikke bare skal kunne bruke supermannkostymer. Men som både gutte mamma og jentemamma så må jeg få si det at det er mye enklere å finne varierte klær til jenter. Til jenter har man alt. Til gutter så synes jeg alt for ofte at det er de typisk kule klærne. Det synes jeg faktisk blir litt feil, hvorfor kan ikke gutter være søte?? 

    Jeg har savnet de søte klærne da jeg har sett etter klær til gutten min, skal du ha lyseblått med søte motiver så må du på name it, jeg tror faktisk det er det eneste stedet jeg har funnet søte klær til gutt. Da gutten vokser til og trenger klær i str 80 og oppover så finnes det ingenting som er søtt, det er hodeskaller, eller motorsykkel, eller pirater eller noe annet mønster som etter min mening ikke går under kategorien søt. 

    Skal det ikke være like greit at gutter er søte som at jenter er kule?? 





     

     

    Disse klærne er fra H&M guttekolleksjon i str. 68-98 og jentekolleksjon i str 68-98. 

    Jeg sier så absolutt ikke at det er feil å kle gutten sin i disse klærne altså, jeg ville helt sikkert valgt noe av det jeg også. Det jeg synes er feil er at valget ikke er så stort for guttemammaene. Hvorfor skal ikke vi få velge hvordan stil vi skal ha på guttene våre slik som jentemammaer kan på jentene sine??

     

     






    Sykdom er ikke bare slitsomt...
    • 09.03.2016, 09:59

    Barna vokser så fort. Den første tiden hvor de må ligge på fanget eller bli båret på armen for å få sove er over så alt for fort. Jeg skal innrømme at jeg synes det til tider kan være slitsomt denne tiden da man får svært lite tid til seg selv. Men jeg var ganske bevisst på det da vi fikk Storm Aleksander at den tiden går så alt for fort, og jeg føler jeg kunne nyte det mer enn jeg gjorde med Nathalie. Det er noe med at da man vet det går over, og man har kjent på savnet etter den tiden før så er det mye mer overkommelig også..

    Nå er Storm Aleksander veldig snart 9 mnd og han sover ikke på fanget lengre, det har han ikke gjort på en stund.. Nathalie har jo blitt 3 år nå, og hun sover hvertfall ikke på fanget. 

    Nå de siste dagene derimot har de sovnet både på fanget og på armen begge to. De har hatt veldig behov for å kose mammaen og pappaen sin. Jeg har kjent på at det er vondt å ikke strekke til for de begge samtidig, kanskje spesielt da Ole-Anders har vært på jobb. Jeg synes ikke det er noe gøy at barna er syke, men jeg har allikevel satt veldig pris på disse dagene. Ja, det er slitsomt med syke barn, men det å kunne ha de på fanget igjen, se at de roer seg i armene mine og det å se at de sover i armene til pappaen sin. Det er rett og slett magisk. Det er på en måte godt å se det så tydelig at de trenger mammaen og pappaen sin om dere skjønner. 

    Så selv om det er slitsomt at de er syke, selv om det er vondt i mammahjertet da de ikke har det bra så er det på en måte veldig koselig også. Jeg vet ikke om det gir noen mening, men jeg vet hvertfall at jeg skal nyte disse dagene med kos, for jeg vet veldig godt at de snart ikke har tid til å sitte rolig på fanget lengre, jeg vet at de snart mye heller vil leke, løpe og synge... Eller krype da i Storm Aleksander sitt tilfelle!!



     






    Vårfølelse!
    • 08.03.2016, 12:54

    Solen skinner, snøen som ligger på taket varmes opp og faller ned, det drypper fra takrennene og gradestokken viser plussgrader. 

    Jeg sitter inne i sofaen, jeg har etter en liten kamp fått i Nathalie medisinen sin, Storm Aleksander tok sin med glede, Nathalie sover på sofaen, Storm Aleksander sover i senga si, det er nesten 5 min siden han hostet sist, det er rekort idag.. Jeg slipper ut hunden, og holder døren litt ekstra lenge oppe, blir stående og nyte solen, den varmer meg i ansiktet, jeg har ikke på sokker, men det er ikke kaldt allikevel.. Hunden koser seg ute, han løper rundt.. Legger seg ned på verandaen, nyter solen... Jeg vil også ut...

    Jeg hadde gjort veldig mye for at barna mine skulle slippe å ha det vondt lengre, jeg hadde gjort mye for at vi istedenfor å se på umizoomi kunne vært ute i det fine været... 












     

     

     






    Gratulerer med dagen jenta mi <3
    • 07.03.2016, 11:07

    For tre år siden idag lå jeg på sykehuset, smerter jeg aldri hadde kjent maken til, etterfulgt av den største lykkefølelsen jeg noen gang hadde hatt. Den følelsen da jeg fikk deg opp på brystet, fikk se deg første gangen, det var magisk. Magien ble etter en stund avbrutt av at jeg fikk en stor blødning, den følelsen av å kjenne kroppen svikte, den følelsen av å være redd for at du skulle falle i gulvet. Det var skremmende, noe av det mest skremmende jeg har vært med på. Heldigvis gikk det bra, og med god hjelp kom jeg meg igjen og jeg kunne nyte tiden med deg. Du var så liten, alt for liten til alle klærne vi hadde til deg. Og liten var du lenge. De vokser så fort ut av de minste størrelsene ble jeg fortalt før du kom til verden, det er ikke nødvendig å ha så mye i 50 og 56. Vel, du er født i mars, og på 17. mai hadde du bunad i 56 som du svømte i, så vi kunne definitivt bruke de minste størrelsene en stund.

    Du var en liten engel av ei jente, og selv om du hadde fest fra 3-5 hver natt i ca 8 uker så var du så enkel å ha med å gjøre. Du sov deg stort sett gjennom dagen, du var våken i 30 min, og sov i 2-3 timer før du var våken i 30 min igjen. Et lite sovedyr av en baby hadde vi fått. 

    Du vokste til, du ble større, lærte nye ting, og før jeg ante ordet av det løp du rundt om kring, du hadde blitt stor jente.. Det å få lov å være med å se hvordan du utvikler deg er magisk. Du har gått fra å være en hjelpesløs liten baby til å bli ei stor jente som teller, kjenner igjen bokstaven din over alt, du klarer å plukke ut bokstaven til både mamma, pappa, storesøster og lillebror, ja til og med ugle og rev bokstaven vet du hvordan ser ut. Du skiller mellom høyre og venstre, og du forstår mer enn man skulle tro var mulig.

    Du er omsorgsfull, du er morsom, du er smart, du er sta som et esel og du er ubeskrivelig vakker. Du er mamma sin lille jente, og idag blir du 3 år..

    Det er helt ufattelig at tiden har gått så fort, disse tre årene har forsvunnet foran øynene mine, og det er helt fantastisk å få lov til å være med deg på reisen din.



     

    Mamma elsker deg ubeskrivelig mye <3 

    Gratulerer så mye med dagen jenta mi <3 






    Å være mamma..
    • 03.03.2016, 13:18

    Når man blir mamma skjer det noe med hverdagen, den kan ikke lengre planlegges til fingerspissene.. Eller den kan jo planlegges, men man må også være inneforstått med at det i 90% av tilfellene ikke blir som planlagt. Da man er mamma ofrer man alt for barna sine, man legger til rette for at de skal ha det best mulig. 

    Når man er mamma så legger man sine egne ønsker og planer til side dersom barna har behov for det. Man er ikke lengre den viktigste i sitt eget liv, det er alltid noen som kommer først. 

    Idag hadde jeg veldig lyst til å dra ut for å kjøpe maling slik at jeg kunne komme i gang med prosjektet mitt. Slik ble det ikke, Nathalie måtte hentes i barnehagen fordi hun har feber, og det er en selvfølge for meg at det kommer først. Så istedenfor å være ute for å kjøpe maling sitter vi nå i sofaen og ser på barnetv, vi har spist litt kjeks og vi slapper av. 

    Da barna mine er syke er det de som er i fokus, alt annet kommer på andre plass. Kanskje jeg får muligheten til å dra ut å kjøpe maling senere idag da Ole-Anders kommer hjem fra jobb, det får jeg ta som det kommer. Nå skal jeg hvertfall kose jenta mi <3 



     






    Good Night Sleep Tight!!
    • 02.03.2016, 15:00

    Etter kveldsstellet på mandag så du oppi skuffen på badet for å finne smokken og kosen din. Du tok ut kosen og flyttet på litt saker i skuffen. "Smokken er borte, mamma" sa du. Det stemte jammen, smokken var borte. Da må du vel sove uten smokken da sier jeg, litt spent på hvordan dette egentlig skulle blitt mottatt. "Nei, jeg ser i lomma jeg mamma", så kikket du i lommene mine. Den var ikke der heller. Du fikk sitte på armen opp trappa, du var lettere forundret over at smokken var borte.

    Du la deg i senga. "Jeg kan sitte jeg mamma" sier du. Nå er det natta vet du svarer jeg og spør om du vil at jeg skal synge. "Jeg skal bare se under senga jeg mamma". Du kikket under senga, det var ingen smokk der heller. Du la deg i senga, jeg sang for deg og sa god natt. Du spurte en gang til om hvor smokken var, jeg svarte at den var borte, så du måtte sove uten. Du la deg ned, du sang og skravlet. Jeg måtte komme opp til deg en gang for å si at du måtte være litt stille for lillebror skulle også sove. Du ble stille. 10 min tok det fra du la deg til du sov. Uten smokk!!! 

     



     

    Ja, for smokken var borte den... Det høres kanskje brutalt ut, men jeg hadde altså tatt smokken til dattern min. Og hun skulle sove uten, jeg sa ingen ting på forhånd, ingen advarsel, den var bare borte. 

    Jeg kjenner jo min egen datter, og jeg vet at hun trenger å bli pushet litt. Hun nektet jo å gå på do i barnehagen også helt til Ole-Anders bestemte at hun skulle på do der, han tok henne med inn på do og hun tisset. Etter det har det ikke vært noe problem, hun er bleiefri, hun er smokkfri og hun er snart 3 år. Hun blir 3 år på mandag faktisk!

    Ja, vi har vært heldige, det har gått så greit, og jeg vet at det ikke er så lett for alle. Men Nathalie har aldri vært super avhengig av smokken sin, hun har villet ha den, det er ikke det, men vi har vært flinke på å ikke bruke den på dagtid med mindre vi har kjørt bil. Det kuttet vi også ut det siste halve året, så da har hun bare brukt smokk på natta. 

    Nå har hun hatt to netter uten smokk, og det er ikke noe problem. 

    Flinke jenta mi som blir så stor <3 Mamme er så stolt av deg <3

     






    Til deg som ikke ammer babyen din!
    • 02.03.2016, 08:46

    Kjære deg som ikke ammer babyen din, kjære deg som har flaskebarn...



    Jeg tar av meg hatten for deg!! Virkelig altså... Jeg har selv hatt flaskebarn tidligere, men jammen hadde jeg glemt hvor slitsomt det er. Nå som jeg har ammet min baby i 8 mnd har jeg jo vært heldig, jeg har bare kunnet legge han i min seng om natten og ammet oss begge i søvn. Det går liksom greit da, vi får jo sovet ganske mye begge to... 

    Nå den siste uken har jeg derimot gått over til å gi flaske til min gutt, det er etter hans eget ønske om man kan si det sånn. Han viste null interesse for å bli ammet lengre, og jeg kan jo ikke akkurat tvinge han. Så da har vi altså begynt med flaske på natten. 

    Så nå tar jeg altså av meg hatten for deg som gjør dette fra dag 1, til deg som er oppe flere ganger om natta for å gi flaske. For herregud så slitsomt det er... Det å måtte stå opp fra senga, gå ned og ordne flaske, for så å mate en baby som skulle hatt mat i det du gikk for å lage fasken... Ja jeg skjønner rett og slett ikke hvordan du henger sammen i sømmene. Eller blir man vant til det?? 

    Etter en uke så kjenner jeg at jeg gleder meg til han kan slutte å spise om natten, og det bør jo være rett rundt hjørnet, for han begynner å bli stor, men hvordan klarer du det, du som har en liten baby som du mater med flaske, ja det lurer jeg på!! 

    Ikke kunne jeg huske at det var så slitsomt å stå opp for å lage den flasken.. Ikke kunne jeg huske at avbrutt søvn gjorde deg så trøtt..

    Så kjære kjære deg, kjære flaskemamma... Du er sterk!!!! Jeg håper du får god hjelp av din bedre halvdel, for jeg vet sannelig ikke hva jeg skulle gjort dersom jeg ikke hadde fått hjelp av mannen min av og til. 

     

     






    Little things!
    • 14.02.2016, 18:52

    Det er de små tingene som betyr noe, de tingene som kommer rett fra hjertet <3 Det beste jeg har fått idag var kort og  tegning fra Emmeli! 

    Jeg var også veldig heldig å finn kake som mannen min hadde laget. Jeg ble mektig imponert faktisk. Den var sykt god.. Jeg elsker oreokake!! Poeng i boka til han!





    I går kveld feiret vi valentines og da fikk jeg et nydelig armbånd som jeg har ønsket meg en stund <3 Jeg er sååå heldig!!! 



    Nå har vi akkurat vært en tur på treningssenteret og løpt litt. Jeg digger at de har barnepass der sånn at jeg kan trene sammen med Ole-Anders. Det gjør det så mye enklere å komme seg dit. Nathalie ville faktisk ikke hjem, så det må jo være positivt. 

    I morgen skal vi faktisk tilbake å trene litt, da er det styrke som står på planen. Men da skal barna være her hjemme sammen med farmoren sin som har meldt seg frivillig som barnepasser!!






    Another day!
    • 12.02.2016, 08:57

    Nok en trøtt morgen fra meg.. Storm Aleksander var så flink i går kveld, han la seg ca 20.00 våknet en gang på kvelden før vi la oss, da sovnet han mens han fikk mat. Det er liksom en av fordelene med å amme da.. Han sov godt da vi kom og la oss, og han sov vel til 03.0 eller noe. Så fikk han litt mat igjen og sovnet.. Men da klokken ble 05.00 ja da syntes den lille røveren plutselig at det var på tide å stå opp. Han hylte dersom han måtte ligge, og da vi satte han opp i senga så pirket han oss i ansiktet, smilte og lo. Slik holdt han på til klokken var nesten 06.30, da sto Ole-Anders opp for å gjøre seg klar for jobb, og snill som han er så tok han med Storm Aleksander ned sånn at jeg kunne få en liten time til på øyet, og gud så godt det var. Det som derimot ikke var godt var da han kom opp for å vekke meg da han måtte dra. 

    Nå har Storm Aleksander snart sovet en time allerede, og Nathalie sitter ved siden av meg og ser på barnetv. Nå nettopp utbrøt hun; "der er bokstaven min mamma!!!" Og helt riktig, det var en N på skjermen der.. Flink jente, blir helt slått i bakken av denne snuppa som ikke er 3 år enda en gang..



    Jeg kunne trenge å sove litt til kjenner jeg, men så ser jeg på denne fine jenta ved siden av meg og kjenner at jeg er veldig glad for at vi har startet helgen litt tidlig <3 Elsker disse morgenene hvor vi bare kan kose og se på barnetv.  


  • Publisert i Mammalivet




  • Good morning sunshine!
    • 11.02.2016, 09:49

    Hei på dere.. Nå sitter jeg her under pleddet med sitronvannet mitt, og kaffe på kanna. Jeg kommer nok til å trenge både to og tre kopper med kaffe før jeg kommer ordentlig i gang idag. 

    Storm Aleksander våknet en gang i natt og gråt så sårt, det var tydelig at det var noe som ikke var helt bra, eller egentlig tror jeg det var flere småting som gjorde at han ikke var helt komfortabel. Litt magetrøbbel, hoste og sår hals. Han gråt sårt en stund så roet han seg ned en liten stund før det begynte på igjen.. Slik holdt han på en god stund før han endelig klarte å sovne i 05.00 tiden. Da må vi ha vært våkne i 2 timer eller noe. Jeg får så vondt av han da han har det sånn, det svir i mammahjertet <3 

    Nå ligger han enda å sover i sengen til mammaen og pappaen sin, og der skal han få lov til å ligge helt frem til han våkner av seg selv. Alt jeg hadde planer om å gjøre idag blir satt på vent til han er klar <3 Den lille sjefen min <3

    Mamma og pappa sin lille sjarmør <3 






    Er dette greit??
    • 03.02.2016, 15:17

    Jeg føler på en måte at dette blir en liten motvekt mot Ebay innlegget jeg publiserte for noen dager siden. Etter å ha publisert det innlegget var jeg litt redd for å få kommentarer om forbruker samfunn, osv. Det slapp jeg heldigvis.. Da alt kommer til alt så er ikke flotte kjoler og stasj det viktigste her i verden, og det er det så absolutt ikke for meg heller.

    For sånn egentlig så har ikke klær og utstyr noe å si, det viktigste er at det er praktisk, at det fungerer og at det er trygt for barna. Vi har arvet veldig mye klær til Storm Aleksander, og det er jeg veldig glad for. Jeg har også kjøpt mye brukte klær av ei venninne. Det ser jo nesten ikke brukt ut uansett, så hva er da poenget med å kjøpe nytt?? 

    Ja jeg er veldig glad i å kle jentene mine i søte klær, og jeg er glad i å kle gutten min i søte blå klær. Kanskje er det feil, kanskje ikke?!? Det kommer an på øyet som ser, og da alt kommer til alt så er det egentlig ikke så farlig. Vi gjør det som passer for oss, og som er riktig for oss. 

    Ja når sant skal sies så hender det seg faktisk at Storm Aleksander bruker ting etter Nathalie også.. Ting som han kanskje ikke blir så stolt over å se bilde av da han blir større!! 




    Lillesøster?? 

    Vi har ganske mange bilder av Storm Aleksander i rosa badebalje, innpakket i rosa håndkle og med rosa smekker. For akkurat det synes jeg faktisk ikke det er så farlig med, men det spørs hva han synes selv om 10 år da han ser bildene av seg selv og lurer på om det er storesøster! 

    Det jeg egentlig lurer på med dette innlegget er hvor går grensen for deg?? Hva synes du det er greit å kle din gutt i eller din jente i?? Er du veldig opptatt av "guttefarge" og "jentefarge"?? 






    Ut på tur i solen!
    • 28.01.2016, 16:36

    Etter at jeg ble mamma har jeg blitt så utrolig treig, å det irriterer meg noe helt grenseløst. Eller det er vel ikke det at jeg er noe tregere, men det er så mye mer som må ordnes. Man skulle tro at jeg hadde kommet inn i en rutine på dette nå, men neida... Jeg kommer meg alltid avgårde litt for sent. Som person er jeg egentlig sånn at jeg drar hjemmenfra 30 min før jeg egentlig må, dersom jeg ikke er der hvor jeg skal 20 min før avtalt tid så blir jeg stressa. Så da skjønner dere kanskje det at denne mammatregheten ikke fungerer så veldig bra.. 

    Men idag så kom jeg meg hjemmefra over en time før jeg skulle være på Hamar, og det tar meg 10 min å kjøre. Så nå hadde jeg god tid... Endelig, jeg kjente på roen i kroppen, da jeg kom frem og hadde fått vognen ut av bilen og babyen i vogna tenkte jeg at jeg kunne trille en liten tur så han sovnet.. Jeg la bilnøklene ned i stelleveska og da så jeg det... Jeg hadde reist fra lommeboka mi!!! Ettersom jeg måtte betale parkering og ikke hadde noe annet en 2 euro liggene i bilen så måtte jeg altså få alt inn i bilen igjen og jeg måtte hjem for å hente lommeboka... Altså, nå var jeg skikkelig stresset... 5 min før timen min var jeg hos frisøren, ja for det var dit jeg skulle. Lettere svett og rød i toppen rakk jeg det altså akkurat. 

    Etter frisørtimen tok vi oss en liten trilletur for å ta litt bilder, det var så godt å få litt frisk luft, og til tross for såpeføre så holdt vi oss på beina også.. eller på beina og hjulene da, for Storm Aleksander lå jo tross alt i vogna si.. 












    Nå kjenner jeg veldig på at jeg er sliten etter å ha fått så mye frisk luft, øya sklir nesten igjen!! 






    Å være mamma!
    • 26.01.2016, 14:43

    Jeg har jo ikke lagt skjul på at min selvtillit ikke er på topp og at jeg er ganske usikker i ulike situasjoner. Det er ingen god følelse å være redd for hva andre tenker og mener hele tiden, og det er noe jeg vil at mine barn skal få slippe. Jeg vil at de skal være selvsikre og trygge på seg selv. 

    På bakgrunn av dette begynte jeg å reflektere litt rundt det å være mamma og hvilken påvirkningskraft man faktisk har. Barna ser opp til mamma, og pappa også. Og de legger merke til mer enn man skulle tro. Det er så viktig at man tenker over hva man sier foran barna, og det er viktig at man tenker over hva man utstråler. Dersom barna opplever en mamma som ser opp og ned på seg selv i speilet og kommenterer alt som er negativt så er sjansen mye større for at de gjør det selv også. Dersom barna opplever en mamma som ikke klarer å ta til seg komplimenter, men heller nekter for det, så er sjansen større for at barna vil gjøre det samme. Dersom barna opplever en mamma som er usikker i gitte situasjoner så kan barna bli usikre også. 

    Men så er det sånn da at ingen er perfekte, kanskje gjør man alle disse feilene av og til uten å tenke over det. Jeg tror nok ikke man ødelegger barna sine av den grunn, men jeg tror det er viktig at man prater med barna sine. Setter ord på det man tenker og føler. Jeg tror det er viktig at man er ærlig med barna, og det er viktig at man forteller barna hva de er gode på. 



    Jeg mener også at det er viktig at man som mamma tenker over denne påvirkningskraften man har. At man ikke legger på barna egenskaper som man skulle ønske de hadde. At man passer på å ikke bruke "når du gjør sånn eller sånn blir mamma lei seg" osv. For det er ikke sikkert at barna har akkurat de samme interessene som mamma, og det er helt greit. Jeg mener det er viktig at vi lærer barna våre til at det er visse ting de skal få bestemme selv, og at man er like glad i dem uansett hva de velger. Enten om det er å spille fotball, danse eller synge, eller om de ikke har lyst til å drive med noen aktiviteter i det heletatt. 

    Jeg synes det er viktig at barna får lov å ha egne meninger, at de etterhvert som de blir eldre skal få ha mer å si når det kommer til seg selv og at de skal få ha påvirkning på ting som berører dem. Jeg sier ikke at barna skal få bestemme alt, langt der i fra, barna trenger grenser og de trenger hjelp til å forme seg selv etter de normene og reglene vi har i samfunnet, men jeg mener man skal være ytterst forsiktig med å pålegge barnet skyld dersom de ikke vil gjøre akkurat det som mamma eller pappa vil at de skal gjøre. 

    Så for meg som mamma er det viktig at jeg til tross for usikkerheten min ikke blåser vekk komplimenter fra mannen min, men at jeg heller sier takk, at jeg ikke snakker ned om meg selv, at jeg går inn i meg selv og jobber med usikkerheten min for å kunne utstråle den selvtilliten som jeg vil at barna mine skal ha.. Det er viktig for meg å være en god rollemodell for barna mine og lære dem å bli selvstendige, trygge, takknemlige og hyggelige mennesker. 

     






    Play and learn!
    • 24.01.2016, 12:20

    Noen leker er og forblir mer populære enn andre. Noen leker er bare for gøy, mens andre igjen er laget for læring. Begge deler bør være lov synes jeg, og her har vi en absolutt favoritt hos snuppe som snart er 3 år. Det er en liten laptop som det er tre ulike "spill" på, det som er mest populært her er bokstaver. Da du trykker på en bokstav sier maskinen et ord som begynner med den bokstaven O - ost.. osv... samtidig kommer det bilde av tingen på skjermen. Ofte da jeg finner frem min data for å skrive eller se på noe annet så finner hun sin, sitter ved siden av meg og trykker. Av og til spør hun "hva er det, mamma?" 

    I det siste har hun vært veldig opptatt av hva som er min bokstav, hva som er hennes bokstav osv. Idag så sa hun"mamma, det der er min bokstav", så pekte hun på bokstaven sin... "Å der er din bokstav mamma" så peker hun på M for mamma. 





    Hun er så interessert i bokstaver om dagen, så det utnytter vi til den store gullmedaljen :) Så her går det for O for ost om dagen ;) 

     






    Ut i snøen!
    • 23.01.2016, 19:28

    Vi har virkelig kost oss ute i snøen idag. Utrolig godt at det har blitt litt mildere sånn at Storm Aleksander også kan være med ut. 

     





















    Igjen så vil jeg minne dere om spørsmålsrunden jeg har gående. Håper virkelig jeg får noen flere spørsmål slik at jeg får noe å svare på <3 

    Klikk HER så kommer du direkte til innlegget!!






    Mammalivet - Bleieslutt!
    • 22.01.2016, 08:11

    Jeg vet ikke helt hvor bloggmateriell dette er, men jeg må bare få skryte litt. Datteren min som blir 3 år i mars har blitt en lykkelig eier av en pakke Elsa truser. Det har seg nemlig sånn at jeg lovet henne Elsa truser den dagen hun begynte å gå på do hver gang hun måtte og kunne slutte med bleie. Hjemme her har hun lenge sagt i fra dersom hun har måttet bæsje, men tisse det har hun gjort i bleia. Men så bestemte hun seg plutselig for at det var greit å gjøre alt på do, så for 3 uker siden begynte vi å ta av bleia med en gang hun kom hjem fra barnehagen, hun tisset på do og var veldig flink.

    I barnehagen derimot så nektet hun å i det heletatt gå inn på doen, så etter en kort samtale med barnehagen så ble det bestemt at vi skulle prøve å ta henne med dit uten bleie for å se om hun gikk på do da. Dette var en mandag, hun hadde et uhell og nektet å gå på do, så da kom hun hjem med bleie. Så kom tirsdagen, vi prøvde igjen, og da jeg hentet henne var det en bleieløs jente som strålte mot meg og viste meg at hun hadde fått klistremerker da hun hadde vært på do. Etter den dagen så har hun ikke brukt bleie på dagtid hjemme eller i barnehagen og hun har ikke hatt noen uhell. Hun har allikevel brukt bleie om natta, men denne siste uken har hun ikke tisset i bleia i løpet av natta, så i natt har vi hatt den første bleiefrie natta, og det har gått såååå bra!!! Hun har ikke tisset seg ut, og gikk rett på do da hun sto opp. Sååå flink <3 

    Jeg blir så stolt, og ikke minst overrasket over at det har gått så fort <3 Jeg hadde et lite håp om at hun skulle være bleiefri før vi skulle til syden i slutten av april, og det blir tydeligvis ikke noe problem ;) 








    Tann nr 1.
    • 26.12.2015, 18:02

    6 måneder og 2 uker har den lille gutten min rukket å bli, å idag oppdaget jeg det som muligens er grunnen til litt dårlig matlyst de siste dagene. Den første lille tannen har brutt gjennom tannkjøttet. En litte liten kant av en tann stikker ut i underkjeven. 



    Det lot seg ikke gjøre å få den på bildet, men da kan dere heller få se bilde av det fine strikketøyet han har <3 Jakken har vi hatt en stund, og i løpet av de to siste dagene har bestemor rukket å strikke hals, mariuslue og votter <3 Mariusdress fikk kan til jul, så nå har han alt han trenger <3 Jeg skal vise dere den dressen senere, den er såååå fin <3 






    Når det er noen som mangler.
    • 23.12.2015, 20:39

    Jeg sitter å blar meg gjennom blogger, jeg er innom de jeg pleier og blant disse er bloggen til Anna, mammantilmichelle, der er det et gjesteinnlegg fra Jan, kjæresten hennes. Han skriver så vanvittig bra om følelsene sine, hvordan det er å gå inn i et forhold hvor man får fler en en, altså i forhold der den ene parten har barn fra før. Han setter så fine ord på hvordan det er å være bonuspappa og jeg kjenner meg så utrolig godt igjen.. 

    Nå som det er jul, det er tiden hvor man skal være med familien sin, så kjenner jeg på at det er en del av familien vår som mangler i år. Jeg kjenner på savnet etter Emmeli, den herlige jenta som jeg ikke kan si er min, men som jeg bryr meg så mye om, som jeg ser på som min egen, som jeg behandler på akkurat samme måte som jeg gjør med de to andre. Jeg kjenner på at familien vår ikke er hel. 

    Ja, det er sånn annenhver uke, men jeg må innrømme at jeg kjenner litt ekstra på det nå da det er høytid og familietid. Altså det er ikke sånn at jeg ikke savner henne den uken hun ikke er hjemme hos oss, for det gjør jeg så absolutt, den uken kan faktisk ikke gå fort nok, men det er liksom noe spesielt nå. For meg er julen for barna, det er gleden i øynene deres da pakkene ligger under juletreet, det er spenningen i luften da julenissen banker på døren, det er takknemligheten i ansiktene deres da pakkene åpnes, og det er samholdet. Dette går vi glipp av i år, og jeg kjenner at det er skikkelig kjipt. Ja, jeg gleder meg over de to barna vi får feire med, de barna vi kan feire med hvert år, men savnet er stort, det blir ikke helt det samme uten <3


    Et trekløver er aller finest da det er samlet <3  


     






    6 mnd kontroll!
    • 22.12.2015, 11:25

    Som jeg nevnte før idag så har vi vært på kontroll på helsestasjonen idag. Den lille gutten min er plutselig ikke så liten lengre. Han vokser i jevn fart og har nå blitt hele 8500 gram. Det er helt utrolig at han har blitt så stor. Han kan alt han bør kunne og enda litt til, så det er absolutt bra. Han begynner jo å bli stor, og vi har begynt med litt grøt, han får grøt hver kveld. Men idag fikk vi høre at det ikke gjorde noe at han fikk grøt to ganger om dagen og middag. Så vi skal altså nå gå fra ett måltid om dagen til 3. Jeg kjenner at jeg ikke stresser så mye med det, men vi skal absolutt prøve å få i han litt middag, han har fått smake litt, både som jeg har laget selv og sånn ferdig på glass, men det faller ikke helt i smak for å si det sånn. Men om vi øver litt så blir det kanskje bedre etterhvert. 



    Nå driver jeg egentlig å pakker det vi skal ha med oss nedover til mamma og pappa, jeg prøver å pakke lite, men det er ikke så lett. Vi har ganske mye gaver som skal være med hjem igjen, så er greit å ha litt plass i bilen. 






    Min lille store baby!
    • 14.12.2015, 17:41

    De små klærne er pakket vekk for lenge siden. Nå er det klær i størrelse 68 og 74 som tar plassen i skuffene. I helgen fikk vi vinterdress i str 80, hæ?? trenger lille babyen min vinterdress?? Ja, på nyåret kan det faktisk tenkes at han vil like å være med ut, teste ut snøen og kanskje til og med prøve akebrettet?!? Baby sa du?? Ikke så mye lengre. 

    Jeg tar meg selv i å synes det er helt greit at babytingene blir solgt. Babynestet er det allerede noen som har vist interesse for og jeg har sagt at de kan få kjøpe det. Vugga vi har i stua skal bli lagt ut for salg og jeg vurderer også å snart legge ut newbornsetet for salg. Det kjennes liksom helt greit... Men hvor i alle dager ble tiden av? Den lille babyen min er jo 6 mnd, han synes plutselig at grøt er digg og idag har han til og med fått smake fruktmos. Jeg har gått til innkjøp av tutkopp og nye smokker står på handlelisten. 

    Han drar seg litt fremover på gulvet dersom det er noe han virkelig har lyst på, han har utviklet en fantastisk sans for humor, han sender de søteste blikkene og smiler med det tannløse smilet sitt bare for å få oss til å smile og le. Idag satte han seg til og med opp i vippestolen.. Plutselig har jeg ikke en liten baby lengre, han er kanskje ikke riktig en liten gutt enda, for det er de vel kanskje ikke før de har bikket året, men han er hvertfall en stor baby, det er sikkert. 



    Jeg synes det er herlig og trist på en og sammegang at de vokser så fort. Jeg elsker å se at han utvikler seg, men jeg synes det er trist at jeg ikke har noen liten baby lengre. Den første tiden er så fantastisk, men den er så alt for kort!






    Når mammahjertet smelter i takt med snøen!
    • 11.12.2015, 13:57

    Noen dager er bare preget av en sånn lykkefølelse. Alle de vonde tankene og følelsene blir på en måte bare trykket bakover, man får lyst til å le og smile og alt kjennes liksom veldig bra. Idag er en sånn dag, jeg kjenner jeg har en enorm lykkefølelse inni meg, og det skyldes nok ganske sikkert at jeg rett og slett er lykkelig. 

    Jeg er lykkelig over at jeg får ha permisjon nå i julen og jeg er lykkelig over at jeg har masse tid som jeg kan bruke sammen med barna mine. Idag har søskenkjærligheten mellom de to yngste virkelig blomstret. De har jo slike søte hendelser hele tiden, men idag så har det liksom vært litt ekstra. Jeg vet ikke hva som gjør det jeg, kanskje jeg er i bedre humør enn vanlig, eller kanskje det er fordi julemusikken har stått på hele dagen, jeg vet ikke helt, men jeg satt hvertfall helt ytterst på sofaen og så på at Storm Aleksander lå på gulvet, han kikket på meg og smilte det herlige smilet sitt, det herlige smilet uten tenner, hihi. Så kommer Nathalie bort til han og han ser på henne med store øyne. "Jeg tror han vil leke med klosser jeg mamma", så finner hun klossene til han, heller de ut på gulvet og legger de så han får tak i dem. Hun ler, han ler og de har en magisk blikkontakt. Man kan se at Storm Aleksander ber om mer og de sitter slik så lenge. Han smaker på klossene og hun forundrer seg over at han bare spiser på de og ikke vil bygge. Hun prøver å vise han, men det hjelper ikke så mye, men det gjør liksom ingenting. 

    I en lang stund er det liksom bare de to i hele verden <3 Mammahjertet mitt smelter... IGJEN!!! 





    <3




  • Publisert i Mammalivet




  • Søskenkjærlighet overskygger alt!!
    • 10.12.2015, 14:40

    Når man har to små barn hjemme hele dagen blir det ikke mye tid til blogging, men jeg kjenner at det er helt greit akkurat nå, det er utrolig godt å bare være mamma. Jeg har ikke noe i mot å blogge altså, jeg finnes ikke lei på noen måte. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde klart meg uten denne bloggen akkurat nå. Men det å få lov å se søskenkjærlighet på det sterkeste det er helt ubeskrivelig.

    Storm Aleksander lå på gulvet og lekte, og plutselig hylte han rett ut. Han bla så utrolig lei seg og Nathalie spretter opp fra sofaen og sier "ååå, han er lei seg, jeg skal kose han jeg". Så går hun bort og alt blir helt greit. Ja det smelter mammahjertet mitt <3 Det å se at den lille gutten på snart 6 mnd finner så mye trygghet og glede i en jente på snart 3 år. Og det å se at ei lita snuppe kan inneha så mye empati, omsorg og kjærlighet for lillebroren sin det er helt magisk. 

    Jeg føler meg uendelig heldig som får lov til å være mamma, jeg vet jeg har sagt det før, men det kan faktisk ikke sies for ofte. Å nei, det er ikke alltid en dans på roser, men i slike øyeblikk så tenker jeg at det er helt greit!!!








    Dette gjør meg rørt!
    • 08.12.2015, 18:00

    Jeg ser at jeg plutselig har gått fra å skrive bloggutfordring som overskrift til å skrive en faktisk overskrift som forteller noe om innlegget, jeg vet ikke helt når jeg byttet over, men det er altså fremdeles bloggutfordring, det faller meg bare mer naturlig å skrive en ordentlig overskrift. Tenkte det var greit å nevne slik at det ikke blir noe tull.

    Nå er jeg altså på bloggutfordring 17 av 30.

    Her kan jeg ikke kommen utenom barna mine. Jeg blir veldig rørt dersom de sier noe søtt, koselig eller til og med noe morsomt. Rett og slett at de sier noe som viser hvem de er som menneske. Jeg blir også veldig rørt dersom det er noen form for oppvisning med skolen eller barnehagen. Men selv om jeg blir rørt så er jeg ikke typen som lar tårene flomme, jeg kjenner mest på denne klumpen i halsen egentlig.

    Jeg blir også relativt fort rørt dersom det skjer noe fint på tv, det spiller ingen rolle om det er en serie som home and away eller om det er en film. Det er også svært vanskelig for meg å holde tårene tilbake dersom jeg ser på fødeavdelingen på tv.

    Det har seg nemlig sånn at det mest rørende øyeblikket jeg noen gang har fått være så heldig å oppleve er det å få sin nyfødte baby opp på brystet. Den følelsen er helt ubeskrivelig, og kan virkelig ikke sammenlignes med noe annet i hele verden. 

    "Hun er så liten!!!!" Var det første jeg sa da jeg så Nathalie. Da jeg så Storm Aleksander for første gang sa jeg "han er jo ikke stor jo!!".. Jeg blir altså like overrasket over hvor små babyer faktisk er hver gang.. Rart hvor fort man glemmer. 

    Nathalie <3



    Storm Aleksander <3 










    Når alt ikke blir som det skulle vært!
    • 07.12.2015, 13:38

    Når du skal være både mamma, kone og student på en gang så er det ikke mye som skal til før ting kommer ut av kurs. Det begynte så bra idag, det var gjort klart så Storm Aleksander kunne være hjemme med pappaen sin i noen timer slik at de ikke trengte å være så lenge på skolen. Men så får man telefon om at et barn har blitt syk og må hjem fra barnehagen, ja da mister man litt grepet og strekker ikke helt til. 

    Før disse skolesamlingene så har jeg vondt i mammahjertet mitt for at jeg ikke får sett Storm Aleksander så mye som jeg pleier, og da jeg i tillegg får høre at Nathalie har fått omgangssyken så knuses mammahjertet mitt og det er ikke noe annet jeg ønsker enn å være hjemme med barna mine. Samtidig så må jeg jo si at jeg er redd for å bli syk selv, både fordi det er noe av det værste jeg kan få, og fordi jeg vet at jeg absolutt skulle vært på skolen i morgen også, da er det siste samling før eksamen, vi får utdelt eksamensgrupper og vi får muligheten til å bli bedre kjent. Dette er ganske viktig da det er en muntlig gruppeeksamen vi skal ha i januar. 

    Så får jeg dårlig samvittighet ovenfor mannen som sitter hjemme med en syk toåring og en baby. De planene vi hadde lagt for dagen blir umulig å gjennomføre og det er litt av en kabal som skal gå opp da han i tillegg må hente meg slik at det passer med tiden for mat da lageret hjemme er tomt. 

    Man skulle på mange måter ønske at man kunne dele seg selv i 3! Men så har man en fantastisk mann som klarer å få alt til å klaffe, jeg fikk vært ganske lenge på skolen alt tatt i betraktning, de fikk hentet meg uten at lillegutt holdt på å sulte ihjel, og Nathalie følte seg ikke dårlig i bilen. Nå ligger hun å skravler i senga si oppe, det var det hun hadde lyst til akkurat nå, Storm Aleksander har akkurat fått litt mat, tror han var veldig glad for at det ikke var flaske denne gange, og jeg sitter her og krysser fingrene for at jeg skal klare å ta vare på barna mine uten å bli syk selv. Jeg krysser fingrene for at de to andre barna mine ikke skal bli syke og samtidig så lurer jeg veldig på hvordan vi skal få morgendagen til å gå opp..

     

    OO denna mammarollen som inneholder så mye og som ikke lar seg planlegge eller styre!







    hits