Åpne øynene og strekk ut en hånd!

  • 15.08.2017 kl. 19:45

Å skulle flytte til et nytt sted, ikke kjenne noen og begynne på skole det kan være en velsignelse, men også et mareritt.. Jeg husker veldig godt det første året mitt på høgskolen i Hamar. Første skoledagen, jeg var så usikker på meg selv og jeg kjente ingen. Det å gå rett fra videregående til høgskolen var nok det beste og det dummeste jeg gjorde.. Hadde jeg  jobbet mer med meg selv før jeg begynte, latt meg selv vokse litt, så hadde jeg fått så mye mer ut av det første året.. Men sannheten er den at jeg følte meg så alene, jeg gruet meg til å dra på skolen hver eneste dag og jeg krysset fingrene for at det ikke skulle være gruppearbeid den dagen.. Jeg hadde flere dager hvor jeg rett og slett ikke klarte å komme meg ut av sengen om morgenen.. Da jeg tenker tilbake på den tiden så forstår jeg hvor nærme jeg var å slutte på skolen, men på en eller annen måte så kom jeg meg gjennom dagene og sommerferien sto for tur.. Jeg hadde bestått alt av eksamener og praksisen som var den beste delen av hele skolehverdagen.. Gjennom praksisen min fikk jeg også mer kontakt med noen av de i klassen, jeg kom meg inn i en klikk, og dette skulle gjøre dagen min så mye enklere.. Vi opprettet stuediegruppe og tanken på gruppearbeid ble nå positiv istedenfor negativ. Jeg gruet meg ikke lengre.. Etter sommerferien var det tilbake på skolebenken.. Det å bli møtt av folk som smilte til meg, spurte hvordan jeg hadde hatt det i ferien og var interessert i å ha kontakt med meg gjorde meg veldig godt, det endret hele min skolehverdag, og det fikk meg til å gå fra å nesten krype ut av senge til å sprette ut av sengen hver morgen.. Endelig skulle jeg også glede meg til skolen, endelig skulle jeg få noe ut av skolegangen på alle plan.. For selv om man jobber godt og tilegner seg kunnskap, så har det sosiale mye å si for hva man sitter igjen med, og hvor mye man egentlig kan lære. Tryggheten er grunnleggende for all videre læring står det i rammeplan for barnehagen, det burde egentlig stå i ett eller annet skriv fra høyskolen også! Jeg klarte meg veldig bra, jeg fikk etterhvert jobb, skrev et utviklingsarbeid jeg er stolt av sammen med den jenta som reddet skoledagen min på mange måter og endte opp med fast jobb, mann og barn.. Ja, for mannen hadde jeg ikke møtt om det ikke var for at jeg flyttet til Hamar og gikk på høyskolen.. 

 

Sad student sitting on stairs
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Moralen med dette er rett og slett åpne øynene.. Nå er det like før mange skal begynne på høgskolen eller videregående eller i ny jobb.. Mange skal begynne med blanke ark, og mange er kanskje ganske usikre. Se deg rundt der du sitter, legg merke til om det er noen som hele tiden er alene, strekk ut en hånd vær der. Si hei.. Det er så lite som skal til, og det kan forandre en hel fremtid..  

 

4 Kommentarer

livetmitt93

16.08.2017 kl. 11:38
<3

Hverdagslykker

16.08.2017 kl. 19:30
Husker utrolig godt min første skoledag på høgskolen, kan ikke huske sist jeg følte meg så liten! Kom rett fra videregående jeg også, 19 år, og ikke gammel nok til å bli med rundt på alle bar-til-bar-rundene i fadderuka en gang, haha! Men kom meg gjennom, og som du skriver så blir det jo lettere og lettere, spesielt hvis man tør å åpne øyene, og åpne seg selv :)

Kaja Jeanette

16.08.2017 kl. 20:12
Hverdagslykker: Jeg er veldig spent på hvordan det blir å begynne på skolen igjen nå, jeg velger å tro at jeg har vokst såpass de siste årene at jeg klarer å by på meg selv :)

Hverdagslykker

17.08.2017 kl. 11:02
Sv: Gleder meg til å høre hvordan det går :) Masse lykke til <3

Skriv en ny kommentar

Kaja Jeanette

Hei, mitt navn er Kaja Jeanette, jeg er 27 år, gift og har ei bonusdatter som er født i 2008, ei datter som er født i 2013 og en sønn som er født i 2015. Her kan du lese om meg, min rolle som mamma og litt om min vei for å finne svar på hvem JEG egentlig er..

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits